Kortversjonen
- VG har kartlagt alle 837 drap siden årtusenskiftet
- Det har blitt begått 55 drap fra mai 2023 til nå, en økning på 129 prosent sammenlignet med forrige år
- Kripos er bekymret for utviklingen
- Partnerdrap utgjør nær halvparten av drapene
- Menn står bak 9 av 10 drap
- Kniv er det mest brukte drapsvåpenet, men bruk av skytevåpen øker
- Antall uoppklarte drap synker
Det viser en stor kartlegging VG har gjort av alle drap begått i Norge siden år 2000.
Bare siden påske er seks personer drept:
- Natt til søndag 7. april ble en mann i 50-årene drept i Braskereidfoss. En kvinne i 50-årene er siktet for drap.
- Tirsdag 2. april ble 35 år gamle Miriam Daniela Ayres Cea drept mens hun var på jobb, midt i gågaten i Arendal. En mann i 60-årene er siktet for drap.
- Dagen før ble 34 år gamle Trine Wagelid funnet drept i Oslo. En kamerat i slutten av 20-årene er siktet for drapet.
- I Torpo ble Ingunn Slaaten (53) og hennes to barn Sander (22) og Signe (18) drept i sitt hjem natt til lørdag 23. mars. Deres ektemann og far Arne Slaatten er siktet for drapene. Han tok sitt eget liv i etterkant.
Tallene inngår i en allerede dyster rekke av drap de siste 12 månedene, hvor 55 personer er drept fra mai 2023 til dagens dato. Til sammenligning ble det året forut drept 24 personer.
Det tilsvarer en økning på drøye 129 prosent.
– Utgangspunktet er at hvert drap er et drap for mye. Vi er bekymret. Det er en markant økning fra 2022 til 2023, og nå fortsetter vi inn i det samme bildet som vi så i fjor. Januar var ekstrem. Det er første gang vi har hatt en så ekstrem måned.
Det sier leder for voldsseksjonen i Kripos, Sigurd Andreas Moe, til VG.
Flest siden 2000
VGs kartlegging viser at totalt 837 mennesker har blitt drept fra årtusenskiftet frem til i dag, av dem er 436 menn og 400 kvinner. 107 av ofrene er mindreårige barn.
Fjoråret var det verste drapsåret Norge har lagt bak seg på ti år, med 39 mennesker drept. 2024 har heller ikke startet bedre, med 23 drapsofre siden nyttår.
Ser vi på antall drap fra månedene januar-mars i perioden 2000 til i dag, viser VGs kartlegging at starten på dette året har vært den verste siden årtusenskiftet, med 20 drepte. I 2023 og 2022 var antallet henholdsvis 3 og 7 i samme periode. Det nest høyeste antallet var i 2003, da 17 personer ble drept.
Noen av hovedfunnene i VGs kartlegging fra år 2000 til i dag er:
- Menn begår majoriteten av drapene i Norge. Det er 642 mannlige gjerningspersoner og 72 kvinnelige. Noen av disse har drept flere personer.
- Siden år 2000 har 217 personer blitt drept i partnerdrap. Av dem er 188 kvinner og 28 menn.
- I fjor mistet 17 personer livet i drap hvor nåværende eller tidligere partner ble siktet for drapet. Det utgjør i underkant av 45 prosent av drapene som ble begått. Partnerdrap har normalt utgjort en fjerdedel av drapene.
- Det begås flest drap i Oslo politidistrikt. Justerer man for folketall, begås det flest drap per innbygger i Finnmark.
- Det har de siste årene vært en markant økning av drap hvor gjerningspersonen tar livet sitt i etterkant. Vi må tilbake til 2009 for å finne flere drap med påfølgende selvdrap enn det antallet som har vært så langt i år.
- Kniv er det mest brukte drapsvåpenet de siste 23 årene. De siste årene har likevel skytevåpen blitt brukt i økende grad.
- Antall uoppklarte drap har sunket betraktelig de siste ti årene.
Kripos: – Dette er et samfunnsproblem
Det er spesielt én type drap som bekymrer Kripos: De som begås av mennesker som har en nær relasjoner til drapsofrene, enten ved at de er partnere, ekspartnere eller i familie.
Ifølge VGs kartlegging har 70 prosent av drapsofrene en slik relasjon med den siktede gjerningspersonen i sakene som etterforskes så langt i år.
– Det er en ekstrem utvikling. Og det er bekymringsfullt. Når vi gjør status etter 2024, så vil vi antakelig ha en høy andel partner- eller relasjonsdrap i år også. Det er ekstremvarianten av konsekvensen av hele debatten rundt vold i hjemmet og partnervold, sier Moe i Kripos.
Han mener at det ikke er noe politiet kan løse alene.
– Dette er et samfunnsproblem. Det handler om respekt for hverandre, respekt for kvinner. Det handler om sosiale forskjeller, det handler om rus, om økonomi og sosiale problemer. Og det handler om psykiatri, ikke minst.
Mener alle har et ansvar
Han mener at drap er et problem som bør engasjere hele samfunnslaget.
– Alt fra deg og meg, til barnehage, skoler, barnevern. At vi varsler når vi ser noe vi reagerer på.
– Har ikke politiet et ansvar?
– Det er klart politiet har et ansvar. Vårt ansvar er at man skal ha et godt og rustet politi som kan jobbe med disse sakene, så folk føler seg trygge. Men det fordrer jo at folk melder fra til oss. Så må vi ha de riktige verktøyene. Det har vært en debatt nå om vi har de riktige verktøyene, og om vi tar dem i bruk.
Han nevner blant annet omvendt voldsalarm, som til nå har vært sparsommelig brukt. Tidligere måtte politiet gå via retten for å få ilagt alarmen, men fra 8. april fikk politiet mulighet til å gjøre dette selv.
– Men det vil ikke være nok. Partnere som ikke skal oppsøke hverandre, kan fortsatt gjøre det.
