Tidligere Ap-topp advarer: –⁠ Kan føre til sviktende tillit

– Vi er så vant med at politikerne kan fikse ting. Og grunnen til at vi er vant med det, er at de sier at de skal gjøre det, sier Jette F. Christensen (40) til VG.

Den tidligere Ap-politikeren er aktuell med boken «Demokratiet, det er oss – 10 sårbarheter i verdens beste folkestyre».

– Hvis folk ikke opplever at politikken er et sted som kan beskytte dem, eller at politikere løser problemer de har sagt at de skal løse, så kan det føre til sviktende tillit til systemet, sier Christensen og fortsetter:

– Da kan de begynne å se etter et annet system. Vi lurer ofte på hvorfor autokrater blir stemt på og gjenvalgt. Noen ganger er svaret at demokratiet blir bygget ned i stillhet. Andre ganger er svaret at demokratiet har sviktet.

– Ville vært kritiske

Det er stadig færre demokratier i verden, og det er stadig flere autokratier, der mesteparten av makten er samlet hos svært få personer.

Norge, verdens mest demokratiske land, har et spesielt ansvar, mener Christensen. Hvis ikke vi følger de demokratiske spillereglene og menneskerettighetene, hvordan kan vi kreve det av andre?

Hun trekker frem at tidligere kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) ikke ville publisere en forskningsrapport om utenlandsk valgpåvirkning, fordi han mente den inneholdt politisk argumentasjon til støtte for EU og EØS.

– Hva ville vi i Norge sagt hvis ministeren med ansvar for valg i Ungarn hadde bestilt en rapport, politisk mislikt resultatet, og så valgt å ikke publisere den? Det tipper jeg vi ville vært kritiske til, sier Christensen.

Ute av Ap

Christensen ble politisk aktiv da hun var 14 år. Hun studerte statsvitenskap, og har en CV som rommer alt fra musikk, film og litteratur til frisørsalong, fiskemottak og gatekjøkken.

Christensen var et stjerneskudd i Ap, og satt nesten 11 år på Stortinget. I 2021 ga hun seg.

– En gang i tiden ble du kalt Ap-kronprinsesse. Er du fortsatt med i Ap?

Christensen tar en lang pause før hun svarer.

– Jeg har ingen politiske verv i Ap. Jeg sluttet.

– Er du med i noe annet parti?

– Nei, det er jeg ikke.

– Er du ferdig i politikken for godt?

– Ja. Jeg bruker faget mitt til å jobbe med politiske spørsmål, og jeg får jobbe med demokrati og sikkerhet på en annen måte i stedet.

– Så dette er ikke et forsøk på å skrive meg inn igjen, legger hun til.

– Kunne vært unngått

VG møter Christensen i regjeringskvartalet, og rusler mot puben Per på hjørnet.

– Jeg synes det er fint å møtes her, og gå den ruten som vi gikk, sier hun.

Det er bare et par hundre meter mellom de to stedene i Oslo som har blitt rammet av brutale terrorangrep de siste 15 årene.

– Det de har til felles er at det ikke skulle skje og at det kunne vært unngått, sier Christensen.

– Leken må opphøre

Politikere viser altfor ofte til tiltak eller vedtak de allerede har fattet før når de blir konfrontert med urett, mener Christensen.

– Den leken må opphøre, sier Christensen.

Hun mener det virker som om mange politikere er mer opptatt av å snakke om vedtakene, enn om hvilke konsekvenser de skal få.

– Det er ingen andre enn politikere som har den type språk for politikk, sier hun.

– Eneste jeg tenkte på

Sommeren 2011 var første gang hun ikke var på AUFs sommerleir på Utøya på 11 år. Etter terrorangrepet fungerte hun som leder i Hordaland Ap. Det ble mange tunge telefoner til foreldre, og begravelsestaler for unge folk som aldri skulle dø.

Christensen satt også i kontrollkomiteen på Stortinget.

– Det var en veldig personlig opplevelse, men det føltes også veldig godt å kunne gjøre noe. For det var jo det eneste jeg tenkte på, sier hun og fortsetter:

– Det føltes veldig meningsfullt å kunne bruke den tiden til noe fornuftig, til å se hva som gikk galt og hvorfor.

Etter 22. juli var konklusjonen at bombeangrepet i regjeringskvartalet kunne vært hindret av allerede vedtatte sikringstiltak, og at terroristen kunne vært stanset tidligere på Utøya.

Likevel var ikke beredskapen i Norge god nok fem år senere heller, til tross for alle vedtakene etter terroren, ifølge Riksrevisjonen.

Og heller ikke i 2023, da gruppen som evaluerte terrorangrepet 25. juni 2022 konkluderte med at det var mulig at angrepet kunne vært forhindret.

– Hvem er det som har bestemt at vedtakene ikke skulle følges opp? sier Christensen.

– Det er ingen av dem som går på jobb hver dag og tenker: nå skal jeg gjøre minst mulig. Men det skjer jo likevel.

Det er vanskeligere å fikse problemer med samordning og kultur enn å bare vedta hvordan ting skal være, mener hun.

– Så da må man gjøre den vanskelige øvelsen med å gå inn i hva som sviktet i samarbeidet mellom folk. Det kan man ikke bare kjøpe, og det tar lang tid.

De som sitter med ansvaret, må også være ærlige om hva som ikke har blitt fullført – og hvorfor vi ikke har kommet lenger, mener hun.

– Hvis man ikke forklarer hvorfor, begynner folk å lage sine egne fortellinger om hvorfor.

Kritisk til Støres EU-pause

Christensen er kritisk til sin tidligere sjef, statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), som i fjor sa nei til EU-debatt i seks år fremover.

– Vi er i en tid med behov for tett samhold. Vi vet at en EU-debatt fører til skarp polarisering og skarpe skillelinjer i Norge, sa Støre til VG i 2023.

«Det kan godt hende han har rett. Men å erklære at den norske befolkningen ikke er i stand til å føre en EU-debatt, fordi det vil være polariserende, er ikke akkurat en tillitserklæring», skriver Christensen i boken.

– Det er en villfarelse å tro at politikk blir utformet i fred og i ro og mak. Politikk har alltid vært kamp, harde fronter og diskusjon, sier hun til VG.

– Hvis folk har lyst til å diskutere EU, så må de få lov til å gjøre det, sier hun.

Skandaleårene

De siste årene i norsk politikk har vært preget av skandaler: pendlerboliger, reiseregninger, aksjehandler, venneutnevnelser og plagiat.

– Noen ting er «slem» og noen ting er «dum», og jeg tror folk klarer å skille mellom det, sier Christensen.

Men to ting er helt nødvendig, mener hun: folk må se at feil får konsekvenser som står i stil med feilen som er gjort.

– Hvis de går av, så må man kunne stole på de som er igjen, og på systemets evne til å håndtere feil.

Christensen fikk selv hard kritikk av Riksrevisjonen og straffeskatt, fordi hun beholdt pendlerboligen sin i ett år og fire måneder for lenge. Christensen brukte ikke pendlerboligen, og sa til Aftenposten at hun glemte å levere tilbake nøkkelen, til tross for flere purringer fra Stortinget.

I boken skriver hun:

«Det burde ikke skjedd. Det var en idiotisk feil, en dyr feil, en flau feil. Det var min feil. Det spiller ingen rolle at jeg ikke tjente på det økonomisk, brudd er brudd og det var riktig at jeg skulle betale. Men den høyeste prisen for meg, var at jeg selv var med på å svekke tilliten til politikerstanden, selv om dette kom for en dag, også for meg, etter at jeg hadde gått ut av politikken».

– Det var det jeg synes var det vanskeligste med den saken, sier Christensen.