Signe, Sander og Ingunn bisatt: –⁠ Et tomrom

Ingunn Slaatten (53) og hennes to barn, Sander (22) og Signe (18) ble bisatt denne tirsdagen. De ble drept i sitt eget hjem på Torpo i Ål kommune lørdag 23. mars.

Alvorsstunden i dag har en mørk himmel over seg: Det er sjelden tre personer fra én og samme familie bisettes samtidig, i samme minnestund.

– Det blir jo ufattelig sterkt og det har vært sterkere enn noen annen begravelse jeg har vært i, sier prost Sveinung Hansen til VG etter bisettelsen.

Lenger nede i saken kan du se hele intervjuet med prosten.

Kirken var fullsatt med venner, kolleger, elever og andre som kjente de tre. Flere av dem som ønsket å ta farvel med de tre, fulgte seremonien fra menighetens lokaler ved siden av kirken.

– Vi er i sorg, samtidig som vi skal være voksne omsorgspersoner for elever som sørger, sa Kjell Arne Haavaldsen til VG i forkant av bisettelsen. Han er rektor ved Torpo skole, hvor Ingunn arbeidet som lærer.

Det ble satt opp buss for at de mange elevene kan komme til bisettelsen sammen med foreldre og venner. Oppover dalen vaiet flaggene på halv stang.

– Det er et tomrom, og det er stusslig å se pulten til Ingunn, med alle forberedelsene hun hadde gjort for uken som skulle komme, som hun aldri får brukt, sa rektoren.

Prost Sveinung Hansen sier at det var mange unge mennesker til stede i bisettelsen. Både Ingunns elever og venner av Sander og Signe.

– Jeg står og ser alle de 400 som har vært i kirken, og det gjør ekstra inntrykk å se så mange unge. Det er jo tre liv som ble altfor korte, ikke minst de to barna, sier Hansen og fortsetter.

– Det var sterkt å se venner fra videregående arbeidskolleger, barndomsvenner, men også å se alle elevene fra Torpo skole som var der for å minnes en kjær lærer.

De tre kistene ble båret ut fra kirken like før klokken 14.30.

– Jeg har aldri opplevd noe lignende, og håper aldri at jeg skal oppleve noe lignende igjen. Etter 20 år som prost er det det tøffeste og verste jeg har vært med på, sier Hansen.

– Samtidig er det meningsfullt å kunne være med og gi dem en verdig avskjed for disse som ble så brutalt revet bort.

Funnet drept før påske

Det var lørdag kveld 23. mars at fire personer ble funnet døde i hjemmet sitt i den lille bygda Torpo i Hallingdal.

Politiet mener faren tok sitt eget liv etter å ha drept kona Ingunn Slaatten (53) og de voksne barna hennes, Sander (22) og Signe (18). Tobarnsfaren Arne Slaatten er siktet for å drapene.

Den lille flokken var alle aktive deltagere i bygda, og var raskt savnet. Signe Slaatten (18) skulle egentlig på hyttetur denne helgen. Personen hun skulle reise med tidlig lørdag ettermiddag, fikk aldri tak i henne. Hun dukket heller ikke opp som avtalt.

Storebroren Sander (22) spilte dataspill sammen med en kamerat på internett natten i forveien. Kontakten mellom dem er blant de siste sikre livstegnene fra huset på Torpo.

– Det kjennes som en unntakstilstand, sier Frode Aaslid til VG. Han jobbet sammen med Sander i Sundbrei transport.

– Det er vanskelig å ta det innover seg, dette som er skjedd. Samtidig, selv om bisettelsen er en vond stund, er det en viktig del av det å bearbeide sorgen, sier han.

Ordfører: – Jeg kjenner på sorg

Sander ville ha blitt ett år eldre mandagen etter. For å feire det hadde han tatt med seg sjokoladekake til kollegene i Sundbrei transport.

– Moren hans hadde bakt kake som han hadde med på jobb på fredag, fordi han har bursdag. Så han kom med en sånn god påskekake. Det var sånne ting han ofte gjorde, har Finn Arne Sundbrei sagt til VG tidligere.

– Nå er den lange sorgprosessen begynt, og det tror jeg preger mange av oss i dag. Jeg kjenner på en sorg, men også en stolthet. Sorg over at dette har skjedd og den tragedien det er. Men samtidig en stolthet over et lokalsamfunn som mobiliserer i krisesituasjon som dette, sa ordfører i Ål kommune, Solveig Vestenfor til VG før bisettelsen.

– Dette er vår felles sorg, og det er en sorg som innbefatter alle de fire. Det er viktig, for det pårørende her som skal leve videre, og vi skal leve godt sammen etterpå, oss alle. Det er fire personer som har vært deltagere i et lokalsamfunn. Derfor blir det utrolig viktig å håndtere dette klokt, også det å være nabo og sambygding. Det sitter folk igjen her som skal leve videre.

Les også: – Ventet på sin store drøm