Ap og Sp vil legge til grunn 1750 timer i et årsverk i jordbruket. SV, MDG, Rødt og KrF støtter dette forslaget.
Tidligere var Ap, Sp og Høyre enige om 1845 arbeidstimer i året for bøndene, mot 1700 timer for en lønnsmottager.
Men nå raser Høyre mot at regjeringspartiene i siste liten gir etter og reduserer årstimetallet.
Mens Stortinget diskuterer ny landbrukspolitikk, er det uklart hva som skjer med inntektsopptrappingen for bøndene.
Stortinget behandler torsdag stortingsmeldingen om hvordan produksjonen av norsk mat kan økes og bøndenes inntekter trappes opp de neste årene.
Hvorfor 1845
Siden lønnstagere fikk den femte ferieuken i 2001–2001 har det vært regnet med at 1845 timer utgjør ett årsverk i jordbruket.
Regjeringen ville opprinnelig holde på dette årstimetallet. Det var to grunner til det:
- Arbeidet til andre familiemedlemmer, som barn og foreldre, inngår i familieårsverket.
- Bønder er selvstendig næringsdrivende og bor på arbeidsplassen.
KrF, SV, Rødt og MDG er ikke fornøyd.
– Nei, det er vi overhodet ikke, sier KrF-leder Olaug Bollestad på Løvebakken torsdag morgen.
MDG-leder Rasmus Hansson følger opp:
– Vi kan ikke på den ene siden si at vi vil ha mer landbruk og på den andre siden avspise bøndene med et inntektsgrunnlag de ikke kan leve av.
Bøndene som torsdag demonstrerer foran Stortinget, er ikke fornøyd med et årstimetall på 1750.
– Det er fortsatt ikke godt nok. Det er ikke timeantallet som utgjør pengene her, sier Ida Marie Skjærstein til VG.
Hun skal ta over en gård i sommer, men vurderer om det faktisk vil være mulig for henne å tjene til livets opphold:
– Det sitter langt inne, for jeg er glad i norsk landbruk og brenner for norsk matproduksjon, men jeg tror jeg av realitetsgrunner må vurdere det, sier Skjærstein.
Sp-politiker Per Olaf Lundteigen sier til Nationen at han er klar for å stemme mot eget parti.
Temperaturen mellom bøndene og politikerne har steget kraftig de siste dagene.
Onsdag nektet Bondelaget å spise med stortingspolitikerne.
– Vi har ikke lyst til å by på frokost når næringskomiteen på Stortinget serverer en innstilling som ikke tar hensyn til realitetene når bondeinntekta skal måles, skriver leder Bjørn Gimming i Norges Bondelag i en e-post til VG.