Kortversjonen
- Arfan Bhatti omfavnet terrortiltalte Zaniar Matapour i Oslo tingrett under rettssaken mot Matapour.
- Bhatti nektet å svare på spørsmål og krevde innsyn i dokumenter med opplysninger om seg selv før han uttaler seg.
- 46-åringen hevder at norske myndigheter har begått urett mot ham og anklager dem for innblanding i Pakistanske rettsprosesser i forbindelse med utleveringen.
- Bhatti vil samarbeide med politiet og la seg avhøre så snart han får innsyn i sakens dokumenter.
Tirsdag er han kjørt de snaue ti milene fra Kongsvinger fengsel til hovedstaden for å vitne i rettssaken mot terrortiltalte Zaniar Matapour.
Retten ble satt klokken 09.20.
– Da fortsetter vi. Neste vitne er Bhatti, sa dommeren.
Noen minutter senere kom Bhatti inn i salen. Han hadde på seg en grønn caps og var iført en svart joggedress med turkise detaljer.
Det halvlange skjegget var grått.
Han smilte og gikk bort til kameraten Matapour – og omfavnet ham.
– Takk for pizzaen
De to utvekslet noen få ord mens Bhatti satt seg i vitneboksen. Matapour er tiltalt for terroren i Oslo sentrum natt til 25. juni i 2022.
To personer ble drept og 21 personer ble skadet. Bhatti er siktet for medvirkning til terror.
– Han er en god kamerat, sa Bhatti da dommeren spurte om hans relasjon til Matapour.
Statsadvokat Sturla Henriksbø startet utspørringen.
– Takk for sist og pizzaen vi spiste sammen (i Pakistan). Jeg vil ikke si noe før jeg får innsyn i dokumenter med opplysninger om meg, svarte Bhatti fra vitneboksen.
Henriksbø var med til Pakistan da norsk politi avhørte Bhatti i slutten av januar. Også den gangen var det lite den terrorsiktede 46-åringen ønsket å si om selve saken.
Skrev brev til politiet
I forbindelse med avhøret i Pakistan, overleverte Bhatti et håndskrevet brev til politiet. Dette leste han opp i Oslo tingrett tirsdag.
Brevets tittel er:
«Årsak til hvorfor jeg ikke ønsker å gi avhør»
I brevet skriver Bhatti at han ikke vil la seg avhøre før han har fått tilgang til alle dokumenter i saken – og alle dokumenter som omhandler ham.
«Jeg har derfor bestemt meg for å ikke gå i noe avhør i denne og/eller eventuelle andre straffesaker, før jeg får fullt innsyn i saks- og personopplysninger», står det i brevet.
Bhatti spesifiserer at han også ønsker alle opplysninger registrert om ham hos en rekke instanser. Han lister opp flere departementer, Politiets sikkerhetstjeneste og Oslo politidistrikt.
Statsadvokaten ville vite om det at Bhatti ikke får innsyn i ulike dokumenter er en unnskyldning for å slippe å forklare seg i terrorsaken.
– Vi har forsøkt, John Christian Elden (Bhattis advokat) og jeg, å få innsyn i dokumentene lenge. Dette var en prosess som startet i 2018, forklarte Bhatti.
Han avslutter det tre sider lange brevet med å hevde sin uskyld:
«Jeg har ikke på noe vis medvirket til handlingen Zaniar er tiltalt for, og vet like lite om denne som alle andre», står det i brevet som er datert 30. januar i år.
Stilte spørsmål tilbake
Da statsadvokat Henriksbø forsøkte å stille Bhatti spørsmål som var relatert til straffesaken mot Matapour, svarte 46-åringen med å stille spørsmål tilbake:
– Hvorfor satte norske myndigheter mitt og mine barns liv i fare i Pakistan?
– Hvorfor har norske myndigheter begått ulovligheter for å få meg utlevert?
– Hvorfor har norske myndigheter betalt kontanter til personer i Pakistan for å ta meg?
– Hvorfor har E-tjenesten blandet seg inn i avtaler og møter for å få meg utlevert?
– Norge var ikke interessert
Bhatti hevder seg utsatt for torturliknede tilstander i Pakistan etter at han ble pågrepet der for halvannet år siden.
– Det finnes ikke et eneste dokument der norske myndigheter spør om hvor Bhatti er og hvordan har han det. Dokumentene handler kun om å få fortgang i prosessen om utlevering. Norge var ikke interessert i å vite om hvilke omstendigheter jeg satt i, sa Bhatti.
46-åringen anklager Norge for å ha blandet seg inn i rettsprosesser i Pakistan i forbindelse med utleveringen.
Bhatti ble hentet i Islamabad og fløyet til Norge på fredag.
– Det er interessant at Norge alltid sier at de ikke ønsker å blande seg inn i andre lands rettsprosesser. I Pakistan skulle spørsmålet om utlevering behandles i retten 28. mai. Men nå sitter jeg her, sa Bhatti.
– Tragisk
Etter en snau time var Bhatti ferdig i vitneboksen. Det siste spørsmålet han svarte på handlet om ofrene for terroren sommernatten for to år siden.
– Det er tragisk for dem som ble rammet. Jeg er så langt unna å ha noe med den hendelsen å gjøre, svarte Bhatti.
Bhatti varslet at han ville gi en full forklaring i retten - dersom politiets videre etterforskning fører til at også han blir tiltalt for terroren.
Han omfavnet Matapour, før flere politifolk førte ham ut av rettssalen.
– Ikke plikt til å forklare seg
Det er Inger Zadig fra Elden Advokatfirma som følger Bhatti i retten tirsdag.
– Han er siktet i denne saken, og han har derfor valgt å følge vårt råd om å ikke forklare seg som vitne i samme sak – all den tid han ikke har plikt til å forklare seg, sier hun.
– Slik saken står i dag har han kun status som siktet, og politiet har overfor oss indikert at etterforskningen av saken vil pågå utover høsten før en påtaleavgjørelse kan foreligge, sier Zadiq.
– Vil la seg avhøre
Bhatti skal være forberedt på å samarbeide med politiet og la seg avhøre - så snart han for fullt innsyn i sakens dokumenter.
– Vi er kjent med at det eksisterer dokumenter som per i dag ikke inngår i straffesaksdokumentene, men som er relevante for saken. Vi vil derfor begjære at politiet gjennomfører flere etterforskningskritt for å få innsyn i disse dokumentene, sier Zadig.
Det var statsadvokat Henriksbø som valgte å kalle Bhatti inn som vitne.
– Hva er vitsen med å kalle Bhatti inn som vitne når det er varslet at han ikke vil forklare seg?
– Det var også utgangspunktet hans da norsk politi avhørte ham i Pakistan, likevel var det noen temaer han ønsket å forklare seg om, sier Henriksbø til VG i forkant av rettsdagen.
– Så når Bhatti er tilgjengelig, ønsker vi å kalle ham inn slik at han kan forklare seg.
– Hvilke temaer snakket han om i avhør i Pakistan?
– Han fortalte blant annet om urett han mente seg utsatt for fra norske myndigheter gjennom flere år. Det er et tema vi gjerne vil at han skal forklare seg om.
Rettelse
I en tidligere versjon av denne artikkelen skrev VG i en bildetekst at bildet viste Bhattis advokat Inger Zadig. Det korrekte er at det var Matapours forsvarer Albulena Krasniqi. Bildeteksten ble rettet kl. 9.18 7. mai 2024.