Gro Harlem Brundtland støtter ny abortlov: –⁠ På høy tid

– Dagens lov er rett og slett utdatert, sier Gro Harlem Brundtland (84) til Oslo bystyre.

– Det er ingen grunn til å fortsette med nemnd etter 12 uker. Det er fortsatt kvinners liv dette dreier seg om.

Det sier den tidligere statsministeren i sitt første innlegg som bystyrerepresentant.

Denne historien er kjent for de som levde på 70-tallet – og for de som har sett «Makta»: Som ung lege satt Brundtland i abortnemnd. Og som ung statsråd kjempet hun for retten til selvbestemt abort.

I 1978 vant hun og alle andre norske kvinner retten til å selv bestemme frem til uke 12.

I dette intervjuet gir hun sin fulle støtte til en ny utvidelse.

Det er ikke bare på tide, mener Brundtland:

– Det er over tiden, sier hun til VG.

– Det er kvinner som skal og må bestemme.

Det er ventet at regjeringen denne våren legger frem et forslag om å utvide grensen for selvbestemt abort og fjerne nemndene.

– Motstanderne, som KrF, frykter et sorteringssamfunn. Frykter du det?

– Nei.

– Hvorfor støtter du å utvide grensen til 18 uker?

– Det er en politisk satt grense. Det var dramatisk med selvbestemt abort i 12 uker for mange i det politiske Norge, sier Brundtland og fortsetter:

– Det var vanskelig å få flertall. Da diskuterer man ikke noe mer enn det er mulig å få flertall for.

De aller fleste tar abort før uke 12, og nesten alle som søker abort mellom uke 12 og uke 18 får ja i nemnd.

– Men man behøver ikke ha noe nemnd, egentlig, sier Brundtland.

– Ikke etter uke 18 heller?

– Nei, det er ikke sikkert man behøver.

Hun påpeker at abort etter uke 18 ofte skyldes sykdom hos fosteret eller moren. Disse kvinnene trenger å snakke med en lege, men det kan løses på ulike måter, mener Brundtland.

– For meg er det viktig at det blir kvinner som bestemmer også i den perioden.

Har snudd

Budskapet i denne saken er svært ulikt det Brundtland kom med på Aps landsmøte i 2019. Da forslo Ingvild Kjerkol, som i dag er helseminister, å utvide grensen til 18 uker.

Kort tid før avstemningen gikk Brundtland ut i VG og advarte mot forslaget. Landsmøtet lyttet til landsmoderen, og Ap ble først for 18 uker i 2021.

– Har jeg advart Arbeiderpartiets landsmøte? sier Brundtland i dag.

– Ja, du sa du blant annet at det «kan være en fare hvis noen antar at det er like greit å vente med en så viktig avgjørelse for den enkelte kvinne og familie, til langt etter 12 uker» og at man måtte passe på å ikke indirekte inspirere til flere senaborter.

– Ja, der kan du se. Det var det jeg var bekymret for da. Og det har vist seg at sånn er det ikke. De aller fleste kvinner vil gjennomføre et sånt inngrep tidligst mulig.

Brundtland sier også at hun tvilte på at det var mulig å få flertall for 18 uker i 2019. Hun svarer slik på spørsmål om det like gjerne kunne vært en enda senere grense:

– Hvis du tenker på å gå ut over 18 uker, så nærmer man seg 22 uker, som igjen kan være levedyktige fostre.

– Da ville det aldri i verden være mulig å få flertall i dagens
storting. Så dermed blir ikke det en interessant problemstilling, fortsetter hun.

Ingen avslag

– Hvordan var det da du selv satt i abortnemnd?

– Jeg hadde en klar holdning til det vervet jeg påtok meg. Og det var at jeg hadde ansvar for å lytte til argumentene fra de kvinner som søkte, sier Brundtland.

– Det viste seg at ikke i noe tilfelle så opplevde jeg at jeg hadde en bedre vurdering enn vedkommende kvinne av hvordan hennes situasjon var og hvorfor hun valgte å be om å få abort, sier Brundtland og legger til:

– Så jeg ga ikke avslag til noen kvinner fra Aker abortnemnd.

Det gjorde derimot overlegen, som hun satt i nemnda med.

– Og det som skjedde var at etter hvert som tiden gikk, så ga han færre avslag. Det hjelper å stå litt imot, sier hun fornøyd.

Unge Brundtland

Denne høsten er det 50 år siden en 35 år gammel Brundtland sto på Stortingets talerstol.

– Det er uhyre få kvinner som har fått erfare hva det vil si å være øvrighetsperson og være gitt nemndautoritet. Vi leger blir betrodd en umulig oppgave i den nåværende lov, sa Brundtland i talen.

Det var 1974, og hun var nylig blitt miljøvernminister. Men hun hadde med seg erfaringene fra tiden som lege – og som medlem i abortnemnd.

– Vi betros mer enn vi har kompetanse og dekning for, når vi skal gjøre oss til dommere over et annet menneskes liv og fremtid. Jeg og mange med meg har følt det som en umulig situasjon å bli gitt slik domsmyndighet, fortsatte hun.

– Ikke to menn

Brundtland husker denne dagen godt:

– Jeg ble jeg bedt om å delta selv om jeg var miljøvernminister. Og det var det jo en noen eldre menn i vår stortingsgruppe som stusset over, sier hun til VG.

Hvorfor skal den unge miljøvernministeren delta? spurte de.

– Jo, det hadde Trygve BratteliStatsminister fra 1971 til 1972 og 1973 til 1976. bestemt, forklarer Brundtland.

– Men det var jo en rar start for meg i Stortinget. Fordi det vakte jo oppmerksomhet, sier hun.

– Jeg hadde jo erfaring fra abortnemnd, og kunne undergrave mye av det folk fra de andre partiene sa om hvor viktig det var med nemnd.

– Jeg hadde sittet der, behandlet mange saker og kunne fortelle dem at det er kvinnenes situasjon og kvinnenes avgjørelse som egentlig teller her. Ikke to menn i en abortnemnd.