– Jeg har fått tilbakemeldinger om at det var å lese på Facebook at politikere er blitt gandet, sier ordfører Jo Inge Hesjevik (H) til VG.
Å gande vil si å utøve trolldom, og knyttes til samisk kultur. Ordet brukes som regel for å beskrive at noen kaster ondskap over noen andre.
– Det er noen som ser på dette som overtro og tull. Og så er det andre som tenker at det kan være noe i det. De kan synes det er ubehagelig og føle seg truet av det, sier Hesjevik.
Nå har saken blitt diskutert i formannskapet. Og administrasjonen skal vurdere om det blir riktig å politianmelde de truslene om ganding som er registrert, opplyser ordføreren.
– Jeg må tilføye at dette er en kjemperar sak å stå i, sier han.
Det var den samiske avisen Ságat som omtalte saken først.
Jusprofessor ved UiT
– Dette kan jo tyde på at ordføreren ser på ganding som noe reelt eller en reell trussel, og ikke bare en samisk måte å uttrykke misnøye, sier jurist Øyvind Ravna til VG.
Han er professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, og har blant annet forsket på reindriftsrett og samerett.
– På en måte kan man vel si at han sånn sett viser respekt for samisk kultur. Det er kanskje litt spesielt – for det har ikke vedkommende ordfører profilert seg på tidligere, mener han.
Kjemper mot vindmøller
Bakgrunnen for saken er en betent debatt. Nemlig utbygging av nytt vindkraftverk i Porsanger.
Kommunen sa nylig «ja» til oppstart og planarbeid for Skarvberget vindkraftverk på vestsiden av Porsangerfjorden.
Det har opprørt mange, særlig blant den samiske befolkningen. Flere opplever at vil føre til ytterligere press mot reinbeiteområder.
– Et evig langt vennskap mellom Karasjok og Porsanger ødelegges nå. Mange av de berørte reineierne bor i Karasjok, har Fosen-aktivist Elle Márgget Nystad uttalt til TV2 om saken.
Fosen-aksjonist
Folk demonstrerte utenfor rådhuset da saken ble behandlet i kommunestyret.
Jusprofessor Ravna viser forståelse for at det har blitt en betent sak.
– Det er klart at dette er en konfliktfylt og inngripende sak overfor dem som rammes, og kanskje får ødelagt næringen sin, sier jusprofessor Øyvind Ravna.
Lar seg ikke affisere
Ordføreren sier selv at han ikke selv lar seg affisere av trusler om ganding. Men han vurderer det som sin plikt som ordfører å ta tak i saken.
– Om man bruker andre ord for det: «Jeg håper du eller dine blir rammet av sykdom eller verre», så ville alle reagert, mener Hesjevik.
Ordføreren opplyser at han ikke har sett på de eksakte ordene som skal ha vært skrevet i truslene som kommunen vurderer.
Dersom ganding skal være straffbart så må mottageren tro at det har en effekt, sier jusprofessor Øyvind Ravna.
– Det er også sentralt å vite hva gandingen går ut på for å vurdere det. Ellers blir dette et slag i luften fra denne ordføreren. Om man leser eldre samiske skrifter, er det mange historier hva gand kan gå ut på. Det kan være forholdsvis milde ting, til alvorlige ting der det nærmest står om livet, sier han.
Ravna forteller at samer historisk har blitt strengt straffeforfulgt for ganding. Og trekker blant annet fram sidaleder Sarve Pedersen som ble dømt til døden og brent for trolldom 1634.
Pedersen ble beskyldt for å ha gandet fiskere fra Nordland som ikke ville betale landslott.
Men Ravna har tvil om ganding vil få juridiske konsekvenser i 2024.
– Det er vanskelig å se for seg statsadvokaten som skal prosedere saken i domstolen. Hvor skal hen finne bevisene og hvordan skal hen legge det fram? spør jusprofessoren.
Ordfører Jo Inge Hesjevik sier han har hørt om politikere som har trukket seg som følge av at de har blitt gandet.
– Kan du si noen spesifikke politikere som har trukket seg?
– Det vil jeg ikke begi meg inn på. Det tror jeg ikke folk har så lyst å stå fram med heller, sier han.
Og akkurat det mener han er en del av dilemmaet.
– Man setter fram en form for trussel. De som gjør det kan beskytte seg bak at den som tar det alvorlig blir latterliggjort. Og så kan man også beskytte seg bak at det bare var ment som tull, mener Hesjevik.