Kortversjonen
- Industriarbeidere kan få over 28.000 kroner i lønnsøkning dersom partene blir enige om en ramme på 5 prosent lønnsvekst i den kommende meklingen i april.
- Dette gir en reallønnsvekst på over 5000 kroner når prisveksten trekkes fra lønnsøkningen.
- I denne saken kan du også lese hva andre grupper kan få ut av årets oppgjør.
– Vel 28.000 kroner mer i lønn, da begynner det å bli bra, sier betongarbeider Chris Arnold.
Vi møter han og kollega Mathias Jørgensen, som nyter en burger til lunsj før påskefri.
– Vi unner oss en litt bedre lunsj i dag, sier Chris.
Noe over 28.000 kroner er lønnsøkningen de kan få hvis partene blir enige om en ramme på fem prosent lønnsvekst i den forestående meklingen i april; det er basert på gjennomsnittlig lønn for en industriarbeider.
Det gir en reallønnsvekst på vel 5000 kroner; når prisveksten er trukket fra lønnsøkningen.
Da blir de litt mer stille.
Spørsmål og svar om lønnsoppgjøret
Hva er et lønnsoppgjør?
Et lønnsoppgjør er en forhandling mellom arbeidstagernes representanter (som fagforeninger) og arbeidsgivernes representanter (som bedrifter eller offentlige institusjoner) om hvor mye lønnen skal øke. Disse forhandlingene skjer vanligvis en gang i året.
Hva betyr reallønnsvekst?
Reallønnsvekst betyr at lønnen din øker mer enn prisene på varer og tjenester. Hvis du får en lønnsøkning som er høyere enn inflasjonen (prisstigningen), har du fått en reallønnsvekst fordi du faktisk kan kjøpe mer for lønnen din enn før.
Hvem er Jørn Eggum?
Jørn Eggum er en leder i Fellesforbundet, som er en stor fagforening i Norge. Han er en viktig person i lønnsoppgjøret fordi han representerer mange arbeidstagere i forhandlingene om lønnsvekst.
Hans motpart i år er Knut E. Sunde, fungerende leder i Norsk Industri, som er den største foreningen i arbeidsgiverorganisasjonen Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).
Hva er TBU?
TBU står for Teknisk Beregningsutvalg. Det er et utvalg som lager statistikk og prognoser som brukes i lønnsoppgjøret for å hjelpe partene med å forstå økonomien og prisstigningen. Utvalget består av eksperter og representanter for partene i arbeidslivet.
Hvorfor er det viktig å få mer enn 4,1 prosent lønnsvekst i år?
Fordi TBU har anslått at prisene kommer til å stige med 4,1 prosent i år. Hvis lønnsveksten er på 4,1 prosent eller mindre, vil det ikke være noen reallønnsvekst, og kjøpekraften din vil ikke øke.
Hva skjer hvis prisene stiger mer enn lønningene?
Hvis prisene på varer og tjenester stiger mer enn lønningene dine, betyr det at kjøpekraften din går ned. Du vil kunne kjøpe mindre for lønnen din enn før, selv om selve lønnstallet ditt går opp. Denne artikkelen er laget ved hjelp av AI-verktøy fra OpenAI, og kvalitetssikret av VGs journalister.
– 5000 monner, men det er ikke akkurat så mye, sier Mathias.
– Spesielt ikke etter reallønnsnedgang de to siste årene. Da bør nok resultatet bli noe over fem prosent, sier Chris.
Reallønn er lønnvekst fratrukket prisvekst.
Lenger nede i saken kan du se hva ansatte innen finans, varehandel, industri, stat og kommune kan få i vårens oppgjør.
Partene i lønnsoppgjøret skal innen midnatt lørdag 6. april megle om hva som blir rammene om arbeidstagernes lønnsvekst i år.
De legger til grunn at prisene stiger med 4,1 prosent i år. Det er et anslag som det såkalte tekniske beregningsutvalget (TBU) har kommet frem til.
Leder av Teknisk Beregningsutvalg
4,1–5
Utvalget legger frem statistikken partene i oppgjøret bruker.
Det betyr at lønnsoppgjørsgeneral Jørn Eggum i Fellesforbundet, som leder an i meglingen for LO, må ha mer enn 4,1 prosent for at deres mål om reallønnsvekst skal innfris.
Reallønnsvekst betyr at lønningene stiger mer enn prisene.
Men etter flere oppgjør hvor prisene har steget mer enn lønningene, er det forventet at lønnsveksten kan bli rundt fem prosent, slik flere i Eggums forhandlingsdelegasjon har tatt til orde for.
Jørn Eggum
VG har regnet på hva 4,1 og fem prosent lønnsvekst vil gi deg i lommeboken:
Regnestykket
Sjekk din yrkesgruppe
Industriarbeidere:
Har en gjennomsnittslønn på 571.900 kroner pr. årsverk, ifølge TBU. 4,1 prosent gir 23.448 kroner mer i lønn, men det ligger altså an til å bli spist opp av prisveksten. Fem prosent lønnsvekst gir 28.595 kroner i lønnsøkning. Det gir 5147 kroner mer enn anslått prisstigning.
Industrifunksjonærene:
Har en gjennomsnittslønn på 915.400 kroner. 4,1 prosent gir 37.531 kroner i lønnsvekst. Fem prosent gir 45.770 kroner i lønnsvekst, 8239 kroner i reallønnsvekst.
Ansatte i varehandelen
Tjener 629.900 kroner i snitt. 4,1 prosent gir 25.826 kroner i økt lønn. Fem prosent gir 31.495 kroner, 5669 kroner i reallønnsvekst.
Ansatte i finans
Tjener 812.500 kroner. 4,1 prosent gir dem, 33.312 kroner, fem prosent gir dem 40.625 kroner: 7313 kroner i økt reallønn.
Statsansatte
Tjener 712.000 kroner. 4,1 prosent gir dem 29.192 kroner i lønnsøkning i år. Fem prosent gir 35.600 kroner: 6408 kroner i reallønnsvekst.
Kommuneansatte
Tjener 611.600 kroner i snitt. 4,1 prosent gir dem 25.076 kroner i lønnsøkning. Fem prosent gir dem en lønnsøkning på 30.580 kroner: 5504 kroner i økt reallønn.
Undervisningsansatte i kommunene
Tjener 662.700 kroner. 4,1 prosent gir 27.171 kroner i lønnsvekst. Fem prosent gir 33.135 kroner: 5964 kroner i økt reallønn.
Ansatte i helseforetakene
Tjener 723.400 kroner i snitt. 29.659 kroner med 4,1 prosent i lønnsvekst. Fem prosent gir 36.170 kroner: 6511 kroner i reallønnsøkning.
Om regnestykkene
VG har lagt til grunn tallene i Det tekniske beregningsutvalgets to siste rapporter, hvor anslaget på prisveksten og oversikten over lønnsnivået for ulike sektorer fremkommer.
Vi tar utgangspunkt i snittlønn pr. årsverk, utenom for finansansatte og varehandel, som er årslønn for heltidsansatte.
Årslønnstallet i 2023 er et gjennomsnitt, som økes til et tilsvarende gjennomsnitt for 2024 med økningene vi bruker, 4,1 prosent og 5 prosent.
Vi tar ikke hensyn til at lønnsøkningene skjer i ulike deler av året.
Selv om rammen for meklingen mellom Norsk Industri og Fellesforbundet skulle gi eksempelvis fem prosent, og det er en ramme som de andre oppgjørene utover våren må forholde seg til, viser erfaringene blant annet fra i fjor, at andre grupper kan få mer, andre kan få mindre.
Lønnsdannelsen skjer gjennom både sentrale forhandlinger, lokale forhandlinger og lønnsopprykk utenom forhandlinger for eksempel på grunn av ansiennitet.
– Det monner, men..
Ronny Myrhaug jobber med å reparere betongbiler og betongpumper og er på vei for å fikse en pumpe i Oslo sentrum når vi viser han tallene for industriarbeidere.
– Det monner, men etter de siste oppgjørene skulle jeg gjerne hatt noe mer enn vel 5000 kroner i reallønnsvekst, er hans påskebudskap til Eggum og co.