Kortversjonen
Nominasjonsmøtet for Stortinget i Trøndelag har vedtatt følgende:
- Hvert kommunelag får minst ett mandat til nominasjonsmøtet, uavhengig av størrelse
- AUF får 10 av 123 delegater, resten fordeles etter medlemstall
- Nye stortingsrepresentanter bør ha nærhet til grasrota og fast bosted i Trøndelag
Dette gir Trond Giskes Nidaros-lokallag stor innflytelse på nominasjonsmøtet. Giske har åpnet for et politisk comeback, men vil ikke si om han vil på Stortinget nå.
VG kunne lørdag melde at nye nominasjonsregler kunne svekke Trond Giskes comeback-sjanser.
Spørsmålet var hvordan de minste kommunelagene var representert når nominasjonen til Stortinget avgjøres i høst.
Årsmøtet vedtok enstemmig at hvert kommunelag være garantert å få minst ett mandat til nominasjonsmøtet.
– Det har vært ulike meninger. Men innstillingen er enstemmig fra komiteen, sa redaksjonskomiteens leder Per Olav Skurdal Hopsø fra talerstolen før avstemningen.
Det betyr at tyve av mandatene blir låst uavhengig av størrelse. I tillegg skal AUF få 10 av de 123 delegatene. Resten fordeles ut ifra medlemstall, slik at de største kommunelagene får mest å si.
Det betyr at Trond Giskes Nidaros har stor innflytelse på nominasjonsmøtet. Lokallaget har hatt enorm medlemsvekst og hadde i fjor 4500 medlemmer, ifølge Giske.
Trondheim Ap – som Nidaros er en del av – har derfor stor innflytelse på hvem som blir valgt til neste stortingsrepresentant fra Trøndelag.
Dette er forslaget
Redaksjonskomiteen for organisatoriske saker ledes av Per Olav Skurdal Hopsø.
10. Hvert nominasjonsmøte i valgkrets sør og valgkrets nord består av 123 utsendinger som velges av kommunepartiene. Hvert kommuneparti har en grunnkvote på 1 delegat. De resterende delegatene fordeles proporsjonalt ut fra kommunepartiets medlemstall per 31.12 det foregående år. I tillegg har AUF i Trøndelag 10 utsendinger i begge møtene, disse velges av AUF i Trøndelag.
Årsmøtet skal også avgjøre hvem som sitter i nominasjonskomiteen som skal avgjøre hvem som blir innstilt som ny stortingsrepresentant.
Roar Aas fra Trondheim Ap er innstilt som leder. Han uttalte seg kritisk til Giske på Trondheim Aps årsmøte tidligere i år.
Trondheim Ap ville overraskende utfordre innstillingen, selv om en deres egen kommunepolitikere var på topp. De foreslo Pål Sture Nilsen som nummer en, Aas som nummer to og Hanne Moe Bjørnbet som nummer tre.
Kan stille
Nominasjonsmøtet avholdes i høst. Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag valgkrets har hvert sitt nominasjonsmøte.
Giske åpnet for comeback i rikspolitikken i et intervju med VG i fjor. Han vil ikke si om han vil på Stortinget nå:
– Det skal jeg ta stilling til når vi kommer i gang med nominasjonsprosessen her, sa Giske til VG lørdag.
Giske satt på Stortinget fra 1997 til 2021. Han har vært statsråd i to regjeringer.
I 2018 måtte Giske gå av som nestleder i moderpartiet Ap etter at flere kvinner varslet om seksuell trakassering og upassende oppførsel.
Maktkrav
Redaksjonskomiteen foreslår også to krav for nye stortingsrepresentanter som det var knyttet stor spenning til i forkant:
- De bør ha nærhet til grasrota
- De bør ha fast bosted i Trøndelag
Årsaken til spenningen var at begge vil påvirke Giske. De to forslagene kom fra to ulike hold.
Giske er nestleder i Trondheim Ap, som før årsmøtet krevde at en fremtidig stortingsrepresentant skulle ha «nærhet til grasrota».
Giske leder selv en stor grasrotbevegelse gjennom Nidaros Ap.
Statssekretær Per Olav Skurdal Hopsø (Ap) ledet arbeidet med en evalueringsrapport som også satte krav til hva slags egenskaper en stortingsrepsentanter burde ha. Ett av kravene var at en representant skulle ha fast bosted i Trøndelag.
Giske - som satt på Stortinget i 24 år - har bodd på Grünerløkka i Oslo i mange år der hans kone og barn fremdeles bor - men er nå folkeregistrert i Trøndelag. Det gjør han fordi han tar opp fag i Trondheim, opplyste han selv til Dagbladet.