Kravet ble overlevert statens forhandlingsleder, ekspedisjonssjef Viil Søyland i Landbruks- og matdepartementet fredag.

Av inntektsveksten per årsverk vil 57 300 kroner vil være det bøndene vil oppleve av tetting av inntektsgap mot andre grupper i samfunnet.

Bøndene krever til sammen 3,9 milliarder kroner i årets jordbruksoppgjør. Kravet gir 82.900 kroner per årsverk.

– Det blir ingen økt selvforsyningsgrad i Norge uten økte inntekter til bøndene, sa Gimming da han forsvarte kravet på 3,9 milliarder kroner i årets jordbruksoppgjør, sa leder i Norges bondelag Bjørn Gimming da han forsvarte kravet.

Rammen på 3,930 mrd. kroner fordeler seg på 2,738 milliarder kroner i budsjettoverføringer og 998 millioner kroner i målprisøkninger – altså økte priser som folk må betale i for varene i butikken.

Staten legger fram sitt tilbud til bøndene 6. mai. Om dette blir godtatt, går partene videre med forhandlinger. De har frist til 16. mai med å bli enige.

Milliardkravet bøndene overleverte Staten i årets jordbruksforhandlinger er svært høyt, mener forhandlingsleder Viil Søyland

– Etter flere år med ekstraordinær kostnadsutvikling, ser vi nå at vi er over den verste kostnadstoppen. Dette gir grunnlag for en klart lavere ramme enn det vi har sett de siste årene. På bakgrunn av dette er kravet jordbruket har lagt fram, svært høyt, sa Søyland da hun kommenterte kravet på 3,9 milliarder kroner i årets jordbruksoppgjør.

– Både rammens størrelse og omfanget av vanskelige temaer gjør at dette blir krevende forhandlinger, sa hun.

Leder i Norges Bondelag Bjørn Gimming og generalsekretær Sigrid Hjørnegård med kravet i en eske før overleveringen av årets jordbruksoppgjør. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Tips oss

Har du tips til denne saken?

Send oss informasjon, bilder eller video

Tips oss