Kortversjonen
- Ungdomskriminalitet øker i Norge, spesielt i Oslo
- Barn så unge som 8 år er involvert i narkotikahandel og kriminalitet fordi de lettere går under radaren
- Organisasjonen KFUK-KFUM jobber med rehabilitering av kriminelle
- Tidlig innsats og forebyggende arbeid nødvendig for å bekjempe problemet
– De yngste er åtte år.
Det forteller Lasse Richardt, leder av det nasjonale avhopperprogrammet hos organisasjonen KFUK-KFUM til VG.
Ungdomskriminaliteten øker dramatisk. I fjor var det en 37 prosent økning i påtaleavgjorte voldslovbrudd utført av unge under 18 år. Økningen er størst i Oslo.
Dette er noen av hendelsene de siste dagene:
- Knivstikking på Grønland lørdag
- 17-åring knivstukket i taxi på Oslo S søndag – tre siktet i saken, alle de tre er mindreårige
- 18-åring skutt på Holmlia i Oslo mandag kveld
- Sist mandag ble en tenåring funnet skutt i en frisørsalong på Bryn
Og de som begår lovbrudd blir stadig yngre, sier Richardt. Programmet han leder jobber med å rehabilitere avhoppere fra kriminelle nettverk i Norge.
– Det er verre nå. Og ikke minst mer brutalt. Men kriminaliteten har alltid vært der. Man har bare ikke sett det.
– Er det den kriminelle lavalderen (15 år) som gjør at det er gunstig å bruke unge?
– Kanskje litt, men mest at du går under radaren når du er ung, du er ikke synlig. Gjengene jobber 24/7 med hvordan gå under radaren. Unge ned til ti år bærer noen ganger sportsvesker med hasj til ulike lokasjoner. De yngste er åtte år.
– Hvordan vet du det?
– Vi snakker med de unge, vi har god tillit til dem. Det er flest gutter, men jenter er mer på vei inn.
– Blir du forskrekket?
– Nei, dette kjenner jeg igjen fra Danmark der jeg har jobbet i mange år. Men jeg blir forundret over at det ikke er mer fokus på dette.
Butikkeiere utsatt for trusler
VG møter ham på Forandringshuset, som ligger på Grønland, et av de mest belastede områdene i Norge.
VG har tidligere skrevet om en rapport fra nabolagspolitiet på Grønland, der det kommer frem at kriminelle opererer fritt i området. Butikkeiere og ansatte blir utsatt for vold og trusler.
Daglig leder Tariq Rasheed Chaudry ved Baronen Bar, som ligger midt i det mest belastede punktet på Grønland, sier kriminelle forsøkte å presse ham for penger da han overtok baren i 2016. Han forteller at politiet nylig var der og ba ham tipse hvis han ser noe, og da ba ham dem se ut av vinduet:
Da sto det, rett utenfor vinduet en gjeng med vekt som veide narkotika oppå søppelkassen.
– Da sa jeg, du kan jo se selv.
Rebwar Ahmedzade, daglig leder i Hjerte konditori ved Grønland Torg sier han stadig må jage bort ungdommer som dealer ved bordene der. Men oftest ser han at det først kommer inn en person, legger igjen en vare et sted ved bordet og går ut, og så kommer det inn en annen og henter det.
Andre kommer inn med en tusenlapp og kjøper den billigste bakevaren de har for ti kroner for å få vekslet pengene.
Men det er ikke bare på østkanten at unge involveres i narkotikahandling.
Richardt sier at problemet også er stort på vestkanten, spesielt at flere barneskolebarn der oppbevarer hasj som går under radaren.
– Fordi foreldrene har fokus andre steder. Jeg tror at de ofte må tjene penger for å opprettholde livsstilen sin, der de unge blir overlatt til seg selv.
– Hvordan rekrutteres de unge?
– Det starter ofte med at du får litt penger med mobil eller lunsj, så eskalerer det plutselig og du skylder en tjeneste.
– Det foregår på alle skoler.
– Tidligere var det gjenger, har det blitt mer postkodegrupperinger?
– Ja, det er de forskjellige bydelene. For tre år siden var de ikke så strukturerte. Og da blir de farligere. Noen ganger hvis den ene bydelen trenger kokain, kan de avtale med å låne av den andre bydelen. Og hvis de som har lånt ikke betaler er det avstraffelse på vei.
Dette gjør avhopperprogrammet
De hjelper kriminelle med å komme seg ut av gjengmiljøer. Hvis personen går med å bli med i programmet, må de kutte all kontakt med sitt tidligere miljø, inkludert alle bånd på sosiale medier. Programmet stiller med bolig, penger til å klare seg, og ressurser til å komme seg videre. Hvis de klarer seg gjennom de først tre månedene, er det en 100 prosent suksessrate, forteller Richardt.
Nå er det elleve på venteliste til avhopperprogrammet, flere av dem helt øverst i det kriminelle hierarkiet, ifølge Richardt.
– Seks av ti vil kanskje ikke være i miljøet, men det er ikke et medlemskort du kan overlevere. Du skylder ofte penger eller noe annet. Det kan også være at de vil tjene penger så mor og far skal ha det bedre enn nå. det er komplisert.
– Hva kan dere gjøre for den tiåringen, som ikke skal inn i programmet?
– Snakke med foreldrene og skolen.
– Den siste ukens hendelser, kjenner du til aktørene?
– Ja, det gjør jeg. Jeg får info fra andre steder, noen er redde og vil varsle.
Ikke en lang vei til svenske tilstander
– Hvis vi ikke gjør noe nå, hva skjer videre?
– Da får gjengene etablert seg i forskjellige områder, i forskjellige byer. I Trondheim er de godt i gang nå, der de samarbeider med Foxtrot. Vi har ikke svenske tilstander, men veien dit er ikke så lang som den har vært.
Mer på våren enn ellers
Politiinspektør Grete Metlid sier at de foreløpig ikke ser en sammenheng mellom de tre skytingene på Tøyen, Bryn og Holmlia.
Men fellesnevneren er at de er unge.
– Saker som dette er veldig alvorlige og skaper naturlig bekymring. En opplever en utrygghetsfølelse i Oslo. Det er trist når vi får tre sånne saker på en uke, for de som bor tett på, det er klart det er ikke greit.
Politiinspektør i Oslo-politiet
– Så er det slik at vi i perioder har konflikter og voldshendelser i kriminelle miljøer i Oslo. Dette går i bølger. Erfaringsbasert forventer vi noe mer i vårmånedene frem mot sommeren.
Hun sier politiet jobber for å komme tett på og forhindre hendelser, i tillegg til å oppklare for å hindre eskalering.
– Det er flere pågripelser i alvorlige voldshendelser den siste tiden, og per nå er det generelle bildet at hendelsene knytter seg til personkonflikter og situasjoner som oppstår der og da.
Tidligere gjengleder: – Dette er bare starten
– Episodene de siste ukene er nok enkeltstående tilfeller. Voldsepisodene er ulike, noen er hevn, andre er salg som er gått galt, noen er bare bagateller. Men jeg tenker at dette bare er starten. Jeg tror det vil eskalere ganske snart, sier Shahid Rasool.
Tidligere ble han utpekt som som gjengleder og fikk tolv års fengsel, og er i dag erfaringskonsulent, altså en av dem som hjelper unge ut av negative miljøer.
Rasool har i flere år arbeidet med utsatte ungdommer i Oslo.
Han sier at gjengene har gode kilder, og vet hvem de skal plukke opp: Mobberne og mobbeofrene.
Han forteller om en gutt han snakket med forrige uke.
– Han var ti år gammel, og skrøt av hvor mange store gutter han kjente. Det overrasket ikke meg, for jeg snakker mye med gutter på den alderen. Det er mye lettere å få ti-tolvåringer til å gjøre en jobb. Voksne er dyre i drift, mens barn er billigere. Og de brukes som oppbevaringsbokser. Hvem tenker vel at en tiåring har et par kilo hasj i skapet?
Problemet, mener Rasool, er at lovene som er ment å beskytte barn mot rettsforfølging, gjør dem attraktive for gjengene.
– Hverken skole eller politi har mulighet til å gi dem konsekvenser.
– Det starter med penger til kebab, så penger til mobil og så er man allerede i en kriminell løpebane. Det de får til her, med kartlegging og oppfølging, er utrolig viktig, sier stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap), som var innom organisasjonen for å høre om arbeidet.
– Men likevel er det varslet kutt i statsbudsjettet?
– Jeg vet at de har kontakt med departementet, men det er ingen tvil om at dette er utrolig viktig, og jeg tenker resultatet taler for seg selv, at det er 100 prosent resultat når de får dem gjennom de første tre månedene.