Rekordlav fruktbarhet: –⁠ Det er for dyrt å ha barn

Eriksson mener det er altfor dyrt å ha barn i Norge, og tror det er hovedårsaken til at norske kvinner i snitt føder 1,40 barn. Det er rekordlavt.

– Økonomi er ganske sikkert den viktigste grunnen for alle som ikke har en toppjobb. Og tid, sier 32-åringen.

– Erna sa for flere år siden at folk skulle få flere barn, men hvorfor spør man ikke kvinner som er i den alderen hvor det er aktuelt, hvorfor de ikke skaffer flere barn? Det er for dyrt, svarer Eriksson selv.

Tok abort

Hun har kjent på kroppen at økonomi kan være utslagsgivende for om du velger å sette barn til verden eller ikke.

– Jeg tok abort sommeren for to år siden. Jeg syntes det var kjempevanskelig og tenker fortsatt på at det var et potensielt søsken, forteller hun og legger til:

– Jeg ville jo egentlig ha flere barn, og hadde vi hatt økonomi til det hadde vi beholdt det. Men jeg orket ikke enda en periode med lite penger.

Under det første svangerskapet var hun mye dårlig og sa derfor fra seg mange av vaktene på jobben. Dermed ble det lite foreldrepenger da nummer to kom. Noe som tok på forholdet.

Eriksson er ikke ute etter å få oppmerksomhet, men mener noen må tørre å si fra hvordan det er for småbarnsfamilier som i dag sliter med høyere rente enn på mange år, dyrtid og boligpriser som nesten bare galopperer en vei – oppover.

32-åringen forteller at hun har fått masse positiv respons fra kvinner som kjenner seg igjen etter at hun sto frem i Moss Avis som omtalte saken først.

Nå bor hun med samboer, to barn og en hund på 67 kvadratmeter.

– Det er for lite på vinterhalvåret. Jeg kunne hatt fem unger hvis jeg hadde hatt penger og stor plass. Men man blir gæern om man bor for trangt, sier hun.

Snart trebarnsmor

Paret har et barn på syv og et på tre, og i juli kommer nestemann.

– Det er jeg kjempeglad for, sier Eriksson og legger til at også barna gleder seg stort over at det snart kommer en lillesøster eller lillebror.

Men så var det plassen da. Eriksson skulle gjerne flyttet fra rekkehuset utenfor Moss til en enebolig, men det er lettere sagt enn gjort. Paret har en samlet inntekt på rundt en million og forteller at de har betalt ned flere hundre tusen ekstra på lånet siden de flyttet fra Oslo i 2019.

– Men vi får ikke mer i lån enn de 1,9 million kronene vi har i dag, forteller samboeren til VG. Han ønsker ikke å stå frem med navn.

– Vi har kuttet nedbetalingstiden fra 25 til 15 år, og spart mye. Det blir jo trangt etter hvert, sier han, men legger raskt til at de trives i rekkehuset hvor de bor nå.

– Men det hadde vært greit å vite at man kan få et større lån og flytte hvis det blir nødvendig. Vi kjøper ikke mange nye ting, barna arver klær og vi handler ofte mat på femti prosent før den går ut på dato. SFO og barnehage blir dyrt med tre stykker når begge foreldrene jobber, sier barnefaren.

Så mye mindre kan du låne

Luksusfellen-profilen Hallgeir Kvadsheim bekrefter at man får låne mindre når man har flere barn og at SIFOs referansebudsjett gjerne legges til grunn.

– Går man fra ett til to barn, øker ikke bare de direkte kostnadene, men også til mat og drikke. Alle husholdningens utgifter stiger og det stjeler av betjeningsoverskuddet og gjør du får et mindre lån, sier han til VG.

– Hvor viktig er boligprisene for at folk får barn eller får flere barn?

– Det er helt klart en sterk sammenheng mellom boligpriser og familiestørrelse.

DNB har satt opp regnestykket nedenfor for å vise hvordan antall barn slår ut i forhold til hva familien kan låne.

– Kan DNB tenke seg å lempe på kravene for flerbarnsfamilier i lys av den lave fruktbarheten?

– Vi vet at det særlig er tøft for mange unge og aleneforsørgere om dagen. Det er selvfølgelig viktig for oss å ikke gi mer lån enn hva en husholdning kan klare å betjene, opplyser sjef for personmarkedet i Oslo, Ann Mari Fjelltveit.

– Men innenfor utlånsforskriften og fornuftige rammer ønsker vi å hjelpe så mange som mulig og vi tilbyr bankens beste rente til unge førstegangskjøpere. Banken har et samfunnsansvar for å ikke gi sårbare husholdninger for høye gjeldsutgifter, sier hun via kommunikasjonsavdelingen.

Vil ha økt foreldrefradrag

Men til høsten blir i alle fall barnehageregningen mindre. Regjeringen har varslet at den kutter barnehageprisen med en tusenlapp slik at maksprisen blir 2000 kroner i måneden.

– Det hjelper. Men ofte når politikerne sier noe, tar det lang tid og så blir det ikke helt som de lovte, sier Clara Linn Eriksson.

– En viktig ting som står mitt hjerte nær er kontantstøtten som nesten alle politikerne er enige om å fjerne. Jeg forstår ikke hvorfor, sier tobarnsmoren som har vært hjemme med begge til de var to år.

– Jeg syntes de var for små til å være i barnehagen og valgte å være sammen med dem selv om vi fikk dårligere råd. Fjerner man kontantstøtten, minsker man suget etter å få barn. Da ser de barnehagepersonalet mer enn sine foreldre, sier 32-åringen. Hun har full forståelse for at andre velger annerledes.

Eriksson skulle gjerne sett at foreldrefradraget for kostnader til barnepass ga større fradrag jo flere barn. I dag får du et fradrag begrenset til 25 000 kroner for det første barnet og 15 000 kroner i tillegg for hvert barn utover det.

– Hvis Norge vil ha flere barn, må alle jobbe sammen. Renten må også ned, ellers har man ikke råd med en vanlig jobb, avslutter Eriksson.

Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Schibsteds profilbyrå Max Social og er økonomiekspert for Dine Penger. VG eies også av Schibsted. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her.