Erlend Fiskum overtok i 2001 familiegården Føynem i Grong nord i Trøndelag. I bakkene over Namsen har han 400 mål med grasareal.

På båsen står 130 dyr. 35 kyr produserer 270.000 liter melk i året. Han leverer 50 okseslakt i året. Gården har vært i slektens eie siden 1890.

44-åringen har samboer i annet arbeid og to hjemmeboende barn. Han sier at de siste årene har vært ekstraordinære.

– Jeg begynner å få trening i å være pengelens, for å si det sånn.

For ham var det et vendepunkt da han etter mer enn tyve år som bonde ikke klarte å betale for kraftfôret og måtte gå i banken:

– Det var ikke snakk om å investere i ny traktor eller bygge nytt fjøs. Det var løpende kostnader som skulle vært dekket av inntekter fra produksjonen.

FAMILIEGÅRD: Erlend Fiskum har 130 dyr på båsen. Foto: Privat

Fiskum sitter i styret til Norges Bondelag. Torsdag deltar han i bøndenes store demonstrasjon på Eidsvolls plass utenfor Stortinget.

Næringen og politikerne er enige i at bønder skal tjene like mye som andre folk. Uenigheten står om hvordan jordbruksinntekt skal beregnes.

Stortingsflertallet er samlet om en beregningsmåte som Fiskum mener er fullstendig urimelig og kaller situasjonen voldsomt dramatisk:

– Bønder kommer ikke til å ta de nødvendige investeringene for fremtiden. Mange vil gi opp, hvis vi ikke får gjennomslag for forbedringer.

PROTESTERER: Erlend Fiskum deltar torsdag i den varslede massedemonstrasjonen utenfor Stortinget. Foto: Sven Arne Buggeland / VG

Selv står bonden fra Grong overfor tunge investeringer: Nye krav til dyrevelferd fører til at han må bygge om fra båsfjøs til løsdrift innen 2034.

– Det vil koste rundt åtte millioner. Men på i dag flyter ikke prosjektet, jeg får ikke regnestykket til å gå opp. Risikoen for meg og familien blir for stor.

Fiskum sier det handler om et være eller ikke være for melkeproduksjonen hans. Det til dels bratte arealet på myr og blåleire er egnet til beite – og lite annet.

– Hvis vi som driver med drøvtyggere, må gi opp, er det ingen alternativ produksjon. Da går arealet ut av drift. Jeg kan ikke produsere matkorn.

– Tjener du mindre enn andre folk i bygda?

– Ja. Og så jobber jeg over dobbelt så mye som veldig mange.

Fiskum sier han jobber litt over to årsverk på gården.

– Jeg går i fjøset halv sju om morgenen. I vekst- og beitesesongen er jeg godt fornøyd hvis arbeidsdagen er over klokka ti om kvelden.

– Hvorfor gjør du det?

– Fordi jeg er motivert for å utvikle gården. Men vi skal ha betalt for det. Frykten for å få regninger du ikke greier å betale, er altoppslukende i dag.

Fiskum mener han legger ned en innsats for fellesskapet, ved å produsere mat på de 400 målene der han har dyra sine.

– Det kjennes urettferdig at vi ikke skal kunne ha en ordentlig økonomi.

AKSJON: Bønder i Gudbrandsdalen stanset trafikken på E6 onsdag i protest mot landbrukspolitikken. Foto: Nord-Fron Bondelag

25. april legger bondeorganisasjonene frem sitt krav til jordbruksoppgjøret.

– Vi har hatt to gode oppgjør, men kostnadsveksten har vært ekstrem. Bonden har ikke sittet igjen med økt inntekt eller forbedret økonomi, sier Fiskum.

Han viser at innsatsfaktorer som kraftfôr, gjødsel og energi er blitt mye dyrere. Renteøkninger slår hardt for en næring som investerer tungt og har mye gjeld.

Erlend Fiskum mener det er en voldsom usikkerhet blant bønder.

– Mange sitter og regner på hvordan de kan komme seg ut av landbruket og gjøre noe annet. Folk gir opp her og nå, fordi det er for tøft.