– Generelt sett får bøndene altfor dårlige priser fra bøndenes egne organisasjoner. De skal jobbe for bønder, og så ender det med at du får en øre kiloen for et dyr som de aller fleste mener er fullverdig godt kjøtt.
Det forteller bonde Oddvard Galdal (75) fra Gyland nord for Flekkefjord i Agder.
Han har drevet med sau i nesten 50 år – siden 1975. Nå har han overlatt gården til sønnen. Og har bare en hobbyflokk på 28 dyr igjen.
– Det er ikke mange som klarer å leve på det de høster. Og bøndene må være mer effektive år for år for å opprettholde inntektene. Vi ser mange som slutter – og det går ut over matforsyningen og beredskapen i Norge, sier han.
Nylig sendte han fem dyr til slakt. To sauer, to lam og en vær.
For sauene fikk han henholdsvis 22 kroner og 21 kroner kiloen. Mens lammene var bedre betalt med 51 og 52 kroner kiloen.
Væren som utgjorde 58 kilo i slaktevekt fikk han totalt 58 øre for. Altså en øre per kilo.
– Hva skal du bruke de 58 ørene på?
– Jeg vet ikke om jeg skal bruke dem på så veldig mye. Jeg får vel sette dem inn på høyrentekonto, sier 75-åringen.
Væren som ble slaktet var i klasse «U» – som er nest høyeste kvalitetsklasse.
Når annet kjøtt koster flesk – hva er årsaken til at værkjøttet knapt er verdt sin egen vekt i øre?
Nå skal du høre: Det stinker!
– Et hanndyr hos sau i paringssesongen skiller ut hormoner som gir en brunstlukt. Det sitter særlig oppe i hodet på dyret, og trekker seg tilbake utover senhøsten. Ut mot våren skal det være borte hos de aller fleste dyr, forklarer bonden selv.
Og kjøttet mener han kan brukes for eksempel til fårepølser.
Konserndirektør – strategi, bærekraft og kommunikasjon i Nortura
– Det er en utfordring med vær at det kan være såkalt «værsmak» i kjøtt fra hannsau som har blitt brukt til formering. Folk flest liker ikke denne smaken, som nok er hovedårsaken til at det ikke finnes et marked for fullvoksen vær, sier konserndirektør Kjell S. Rakkenes i Nortura til VG.
Han sier det ikke finnes marked for vær som har vært brukt til å befrukte søyer. Mens vær som blir slaktet som lam får samme pris som søyelam.
Faktisk får bonde Eilif Galdal (48), sønnen til sauebonde Oddvard, 100 ganger mer i kilopris for å selge gress – eller såkalte «traktoregg».
– En høyball veier rundt 700 kilo og den får jeg 700 kroner for, forteller han.
Han satser bredt for å få gårdsdriften til å gå rundt, og driver blant annet med gressproduksjon, turisme, vann- og vindkraft.
– Jeg har vokst opp på gården som har vært i familien siden 1600-tallet. Jeg skjønte at man måtte få til andre ting på gården enn bare husdyr. Det gjør at man kan ha inntekt og familie, forteller han.
Bodhild Fjelltveit i Norges Bondelag – som også er sauebonde – mener prisen reflekterer det forbrukerne er villige til å betale.
– Men det er også et litt større bilde enn den avregningen man får. Den har produsert X antall lam som går ut i premiummarkedet. Det har også sin verdi om man skal regne fullt ut, sier hun til VG.
2. nestleder i Norges Bondelag, og saueprodusent
Nortura hevder at de ikke tjener noe på å selge videre værkjøttet.
– Vi selger kjøttet omtrent for det det koster oss å slakte dyrene, sier konserndirektøren til VG.
– Er det riktig å kalle Nortura bondens selskap – når dette er det bønder får betalt?
– Vi skulle ønske at værkjøttet var ettertraktet og at det er høy betalingsvillighet for det. Slik er det dessverre ikke. Vi må alle sammen akseptere at vi produserer mat for forbrukerne, og at det er de som til syvende og sist bestemmer hva de ønsker å spise, sier Rakkenes.
P.S. Vi spiser mindre kjøtt enn før. I 2022 var det største fallet i kjøttforbruket på 30 år. Se video under: