Norsk ekspert: Dokumenterer russisk tortur av sivile i Ukraina

Tortur og ydmykelse brukes systematisk, ifølge en ny rapport om Russlands brudd på krigens folkerett.

– Dette er noe av det mørkeste jeg har jobbet med, sier Cecilie Hellestveit til VG.

Den norske juristen og eksperten på krigens regler er medforfatter i rapporten som er bestilt av OSSE, organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, hvor også Russland er medlem.

– Forholdene for sivile i russisk krigsfangenskap er forbløffende dårlige og inhumane. Etter min oppfatning er det systematiske brudd på Genève-konvensjonene om krigsofre, som også Russland har sluttet seg til, sier hun.

De siste månedene har Hellestveit jobbet sammen med to andre eksperter om en rapport om behandlingen av sivile i krigsområdene i Ukraina.

Rapporten presenteres torsdag ettermiddag for OSSEs faste råd i Wien.

– Systematisk tortur

Det finnes ingen sikre anslag på hvor mange sivile som Russland har fengslet vilkårlig siden invasjonen i 2022.

Hellestveit sier at det handler om flere tusen mennesker områder i Ukraina som har vært, eller fortsatt er okkupert av Russland.

Ukrainske myndigheter har en foreløpig liste med 16 000 sivile som er savnet, men noen av dem kan være drept i krigen, eller skjuler seg.

Rapporten beskriver et system som Russland har brukt i områdene hvor deres styrker har tatt kontroll:

– Russland har organisert en prosess som kalles filtrering. Okkupanten bruker navnelister over folk som har vært offentlig ansatt eller som de vurderer som fiender av Russland. De kartlegger hvem som kan ha informasjon de ønsker, og hvem som potensielt kan utgjøre en trussel for okkupanten. Disse blir gjerne utsatt for røffe forhør, sier Hellestveit.

– Tortur brukes systematisk. Det kan vi fastslå, fordi de samme metodene beskrives fra mange ulike steder, legger hun til.

– Vi har en vitnebeskrivelse av at forkortelsen for den russiske føderasjon er blitt risset inn i den nakne baken på en ukrainsk fange, forteller hun.

Seksuell vold

Ifølge rapporten har de tre rapportørene fått vitnemål fra sivile ukrainere som har unnsluppet det russiske fangenskapet, om metoder som russerne har brukt.

Ofre og familiemedlemmer vitnet om endeløs ydmykelse, roping og trusler.

Ofrene har fortalt rapportskriverne at de er blitt dyttet, sparket og slått med forskjellige gjenstander. De har fått elektriske støt, fingre er kuttet.

De har vitnet om voldtekter og seksuelle ydmykelser, at de i stor grad nektet medisinsk behandling, og at mange av dem er etterlatt i kalde og mørke kjellere.

Falske tilståelser

– Russland bruker i liten grad de aller verste torturmetodene, de som tar livet av folk, sier Hellestveit.

Hun beskriver også hvordan ukrainere tvinges til å avgi falske tilståelser foran kamera.

– Disse tilståelsene kan Russland bruke når det passer dem. De kan for eksempel brukes til senere utpressing for å få tjenester til Russland, eller ved trusler om at tilståelsene blir publisert. Det kan også være utsagn hvor folk erkjenner at de har samarbeidet med okkupanten - noe som gjør at man risikerer straffeforfølgelse i Ukraina for landssvik, sier hun.

– Alt dette er strengt forbudt etter Genève-konvensjonene om hva som er lov i krigføring, legger hun til.

Snakket med ofre

Hellestveit og de to andre ekspertene reiste rundt i Ukraina tidligere i vår. Fra morgen til sen kveld har de intervjuet krigsofre, myndigheter og organisasjoner for å få fram informasjon de nå legger frem i OSSE-rapporten.

Den norske eksperten forteller til VG om hvordan Russland har gått fram i Mariupol, hvor okkupanten fikk kontroll etter langvarige og harde kamper inne i byens enorme stålverk i månedene etter okkupasjonen i 2022.

– De som ikke hadde flyktet østover eller vestover, ble beordret ulike typer filtreringssentre utenfor byen. De ble sjekket og avhørt for å kartlegge om de ville være lojale mot Russland. De som ble ansett som potensielt illojale, fikk ikke slippe inn igjen, men ble forvist eller internert. Men de som passerte filtreringen, fikk tilgang til byen og de nye boligene som Russland har bygget opp, forklarer hun.

Juridisk tomrom

Hun sier at Russland har laget seg det de mener er et juridisk tomrom:

Russland har formelt innlemmet regionene i Øst-Ukraina som Russlands territorium. Dermed mener Russland at denne delen av Genève-konvensjonen ikke angår Russland.

– Vi kjenner igjen dette mønsteret fra andre okkupasjonsmakter, sier hun.

– Samtidig ser det ut som om Russland i større grad følger opp bestemmelsene om krigsfanger, åpenbart fordi det er i deres egen interesse å kunne utveksle og få tilbake egne soldater som er tatt til fange av Ukraina, fortsetter hun.

Så langt i krigen har det vært inngått mer enn 50 avtaler om utveksling av krigsfanger – stridende soldater – mellom Ukraina og Russland.

– Hele Russlands behandling av ukrainerne i krigssonen fremstår som orkestrert godt planlagt. Det er ingen tilfeldigheter her, men et nøye planlagt system hvor Russland utnytter smutthull de selv lager, og som gir dem et stort handlingsrom.

– Dette er regler som skal beskytte krigsofre, og når de brytes på en slik systematisk måte, får det svært alvorlige konsekvenser for sivile, sier den norske eksperten.

Maksimalt press

Hellestveit håper at rapporten nå vil bidra til at omverdenen legger maksimalt press på Russland for å endre måten landet behandler sivile ukrainere.

I fjor var hun medforfatter en en OSSE-rapport om barna som ble ført ut av de okkuperte områdene til Russland. Rapporten kritiserte Russland for å bortføre barn som ble tilbudt russiske familier i adopsjon.

– Russland avviste innholdet i rapporten blankt. Men senere har land som har stilt seg nøytral til krigen, fått i stand avtaler for å tilbakeføre noen av barna. I regi av Qatar og gulfstatene har det vært fire avtaler om tilbakeføring av barn det siste året, forteller hun.

Kan ramme oss

– For oss i Norge som også bor i et naboland til Russland, er det ekstremt viktig å være klar over hvordan Russland nå opererer utenfor egne grenser. Og vi må gjøre hva vi kan for å motarbeide disse grove bruddene på folkeretten. Fordi det hypotetisk kan ramme oss også, sier Hellestveit.

Hun er selv til stede i Wien for å presentere rapporten torsdag.