Kortversjonen
- Arbeiderpartiets Tonje Brenna og Hadia Tajik vil ta tilbake tryggheten på norske gater ved å bekjempe gjengkriminalitet.
- Sentrale punkter inkluderer strengere straffer, beslaglegging av gjengenes eiendeler, flere politiansatte og bedre samarbeid mellom politi og andre aktører.
- De vil følge Danmarks eksempel ved å oppheve taushetsplikten mellom offentlige etater for å bedre informasjonsdeling om unge i risikosonen.
– Vi skal ta tryggheten på gata tilbake igjen, proklamerer duoen.
– Vi ser en uakseptabel utvikling der vi nesten daglig leser om skyting og gjengrelaterte episoder, særlig i hovedstaden, men også andre steder. Det er nesten blitt mer regel enn unntaket å lese om det hver dag. Slik skal vi ikke ha det. Vi skal brekke ryggen på gjengene og gjengutviklingen nå, mens vi fortsatt er i en relativt tidlig fase, sier Aps justispolitiske talsperson på Stortinget, Hadia Tajik, etter stadig flere gjengrelaterte voldssaker de siste månedene.
Hun legger til:
– Folk skal kunne føle trygghet, både for seg selv og ungene sine, uansett hvor de er.
Ap-nestleder Brenna leder programkomité-arbeidet i Ap som skal stake ut politisk kurs for partiet før neste års landsmøte.
– I det arbeidet har vi mottatt en rekke forslag, blant annet disse 13 punktene, sier hun og viser oss en liste.
Her er noen sentrale punkter hun sier de vil prioritere:
- Gjengenes våpenbruk skal få tøffere konsekvenser (i Danmark har de doblet straffetiden), og det skal innføres strengere straffer mot gjengvold.
- Ta pengene, klokkene, bilene og smykkene til gjengene (ny lov om sivilrettslig inndragning) for å kvele gjengenes økonomi og hindre rekruttering med penger og gaver.
- Ansette flere i politiet.
- Flere politikontakter i utsatte strøk.
- Fotfølge unge kriminelle 24 timer i døgnet med aktiviseringsteam. Enhver person som jobber med et barn, skal også ha tilgang til samme databaser for å se bekymringer i lys av hverandre, tidligere. Det vil i tillegg gjøre det enklere å samarbeide mellom politi og andre aktører som skole, barnevern, utekontakter og Nav.
Her er resten av listen
OPPFØLGING: Oppfølging av unge som har sonet sin straff fra første dag med bosted, kontaktpunkt, aktiviseringstilbud og annen støtte.
Flyttehjelp: Exit-programmer for å komme ut av gjenger og tilby familier med de mest aktive ungdomskriminelle å flytte til et annet sted i landet hvis de ønsker dette.
HURTIGSPOR 1: Nasjonalt hurtigspor i domstolen for unge lovbrytere.
FOTLENKE: Mer bruk av elektronisk fotlenke i påvente eller som en del av straffegjennomføring.
INTERNASJONALT SAMARBEID: Bedre samarbeid med andre nordiske og europeiske land.
SPESIALPOLITI: Flere dedikerte politifolk med spesialkompetanse i å avdekke økonomisk kriminalitet.
HURTIGSPOR 2: Hurtigspor på utvisning av dømte gjengkriminelle.
JOBBTILBUD: Flere sommerjobber og deltidsjobber for ungdom i kommunal regi i byene.
Vi møter Brenna og Tajik på Karl Johan.
– Etter hvert som kriminalitetsbildet endrer seg, så må også politikken endre seg. Vi må finne nye virkemidler og nye måter å få bukt med og forebygge kriminaliteten, sier Brenna.
Svar på sentrale spørsmål i denne saken
Hva er gjengkriminalitet?
Gjengkriminalitet refererer til ulovlige og ofte voldelige aktiviteter utført av en organisert gruppe eller en gjeng. Dette kan inkludere narkotikahandel, vold, tyveri, og andre kriminelle handlinger. Gjengene kan ha en strukturert organisasjon og ofte rekrutterer de unge medlemmer.
Hvem er Tonje Brenna og Hadia Tajik?
Tonje Brenna er en politiker fra Arbeiderpartiet (Ap), hvor hun er nestleder under partileder Jonas Gahr Støre og leder programkomité-arbeidet i partiet. Hadia Tajik er også fra Arbeiderpartiet og fungerer som partiets justispolitiske talsperson på Stortinget. Hun er tidligere Ap-nestleder og statsråd i Støre-regjeringen.
Hva er et «exit-program»?
Et exit-program er et tiltak designet for å hjelpe medlemmer av gjenger med å bryte ut av livsstilen og reintegrere seg i samfunnet. Dette kan inkludere hjelp til å finne bolig, jobb, og tilgang til utdanning eller andre aktiviteter som kan bidra til en stabil og lovlydig tilværelse.
Hvorfor er det kontroversielt å oppheve taushetsplikten?
Å oppheve taushetsplikten mellom offentlige etater som skoler, helsevesen og politi er kontroversielt fordi det kan påvirke personvernet til individene det gjelder.
Er det realistisk å tro at disse tiltakene vil stoppe gjengkriminalitet?
Det er en utfordring å fullstendig stoppe gjengkriminalitet, men de foreslåtte tiltakene kan potensielt redusere omfanget og alvorlighetsgraden av slike aktiviteter. Suksessen avhenger av effektiv implementering, tilstrekkelige ressurser, og samarbeid mellom ulike sektorer i samfunnet.
Denne artikkelen er laget ved hjelp av AI-verktøy fra OpenAI, og kvalitetssikret av VGs journalister.
Klokker
Hun sier at ungdomskulturen har endret seg radikalt.
– Det er ikke bare i Oslo dette skjer. Jeg bor på Jessheim og der har ungdomskulturen endret seg mye på ganske kort tid.
De vil beslaglegge klokker, biler og smykker, som kriminelle ofte viser frem.
– Det er viktig å beslaglegge utbytte av kriminalitet, som slike gjenstander er.
– Dere varsler at det vil komme en helt ny «lov om sivilrettslig inndragning»?
– Det jobbes med det nå. Vi vil gå etter det som er oljen i maskineriet til gjengene. Terskelen for å inndra verdigjenstander som de har skaffet seg, er for høy. Den vil vi ha ned, sier Hadia Tajik.
– Det foreslo Høyre allerede i 2018?
– Det ble ikke realisert.
– Erfaringene fra Sverige tilsier ikke akkurat at dere vil lykkes?
– De tok det ikke alvorlig tidlig nok, sier Tajik.
– Nettopp, fortsetter Brenna:
– Der har kriminaliteten fått fotfeste, dit har vi ennå ikke kommet i Norge. Svenskene har først håndtert den utfordringen når problemet har slått rot og fått fotfeste. Vi går tidligere inn.
Lover flere politifolk
– Et av punktene er økte strafferammer, eller dobling som dere viser til i Danmark. Vil dere doble strafferammene for gjengvold og gjengenes våpenbruk?
– Det skal vi diskutere, men det er en ting vi åpner for. I Danmark har de vist vei; de har økt strafferammene, økt ressursene og prioritert mer politi. Vi vil også gjøre det.
– Mer politi et av kravene deres. Det krever nesten alle. Hvor mange?
– Vi ser at vi trenger å gjøre mer for å trygge befolkningen og knekke de kriminelle gjengene. Da er det åpenbart at politiet må prioriteres. Det må ansettes flere politifolk, sier Brenna.
Vi går på Karl Johan hvor en politibil følger med på den daglige Ukraina-markeringen. Tre politifolk i bilen.
De vil ha flere politikontakter i «utsatte strøk». Det er ikke i grisgrendte strøk, men midt i Oslo.
VG skrev nylig at Oslo politidistrikt 1. mai lanserer ett nytt nærpolitiavsnitt, med 38 stillinger, som skal ha base på Grønland i Oslo sentrum.
De er glade for det.
– Vi trenger mer nærpoliti også i de store byene. Det er viktig at de samme politienhetene er til stede over tid og har nærhet der det skal forebygges og der det skal sanksjoneres, sier Brenna.
Vil oppheve taushetsplikten
De vil revolusjonere informasjonsstrømmen.
– Vi må fange opp de unge før de rekrutteres til kriminalitet. Skole, helsetjeneste, politi, kultur – alle som jobber med barn og unge, skal kunne dele informasjon for tidlig å fange opp unge som snuser på kriminelle miljøer, sier Brenna.
Tajik følger opp:
– I Danmark har de opphevet taushetsplikten mellom disse offentlige etatene, for barn og unge som er på vei inn i et dårlig miljø.
De er veldig klar over at det er kontroversielt.
– Et viktig premiss er at informasjon i det samarbeidet ikke kan brukes i en straffesak. Da trenger ikke de ulike etatene være bekymret over at opplysningene de deler, kan skape problemer for ungdommen det gjelder, sier Tajik.
– Vi er i en situasjon hvor pensjonskostnader og opprustning av forsvaret og penger til Ukraina vil gjøre at andre områder får mindre: Dette kommer til å koste?
– Det dyreste vi gjør er å ikke få bukt med kriminaliteten, sier Brenna.
– Dere skal knekke gjengene?
Begge nikker.
– Ja, det skal vi.
– Jeg tror en del vil spørre seg om dette er troverdig og realistisk?
– Et samfunn som ikke har som mål å få bukt med gjengkriminalitet er et samfunn som kan gå i oppløsning. Og det er unge folk – som både begår kriminaliteten og som er utsatt for den. Det kan ikke vi som samfunn akseptere, sier Brenna.
– En del land, som Tyskland og Spania, legaliserer en del av produktene som kriminelle gjenger har inntektsstrømmene sine fra; som cannabis. Er det en vei å gå?
– Jeg har ikke tro på at du får bukt med problemet hvis du gjør noe som er kriminelt lovlig.
Leder av justiskomiteen, Helge Andre Njåstad (FrP) er oppgitt over Ap.
Njåstad
– Holder velgerne for narr
I oktober fremmet FrP 13 tiltak mot ungdoms- og gjengkriminalitet, som innehold flere av tiltakene som Brenna og Tajik nå sier de har amisjoner om å gjennomføre.
Han sier det blant annet gjelder strengere straffer mot ulovlige våpen og gjengrelatert kriminalitet, enklere regler for inndragning av utbytte fra kriminalitet og hurtigspor for unge lovbrytere.
– Men dette stemte Arbeiderpartiet konsekvent ned for bare fire måneder siden i Stortinget. Brenna og Tajik driver et tvers igjennom uærlig spill, og holder velgerne for narr, sier Njåstad.