Forsker om slitne småbarnsforeldre: –⁠ Vi må kunne forvente mer av far

Debatten om slitne småbarnsforeldre fortsetter. Tidligere denne uken uttalte Harald Eia at det ikke er slitsomt å ha barn, mens tobarnsmamma Merete Gamst har gått ned i stilling for å få familielivet til å gå opp.

Er det egentlig så stor forskjell på mødre og fedre i denne debatten?

Cathrine Egeland ved Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet, er en av forskerne bak rapporten om barnefamilienes hverdagsliv fra 2021.

Der kommer det tydelig frem at det fortsatt er store forskjeller mellom kjønnene - det er mødrene som gjør mest hjemme.

– Mødrene og fedrene i datamaterialet vårt deler på arbeidsoppgavene, men mødrene gjør mer av det ubetalte husarbeidet, mens fedrene jobber litt mer og tar seg av mer oppussing og vedlikehold. Kort oppsummert gjør mødrene mest husarbeid inne og fedrene mest ute, sier Egeland.

Mor tar de usynlige oppgavene

Et tema som tas opp av forskerne er «det tredje skiftet» – at mødrene tar det ofte usynlige planleggings- og koordineringsarbeidet i familien.

– Det er fremdeles mødrene som tar prosjektleder-ansvaret i familien, sier Egeland.

– De planlegger de små og store tingene i hverdagen, slik som bursdager, gaver, foreldremøter og om barna har de klærne de trenger.

– Snakkes det for lite om «det tredje skiftet»?

– Ja, det kan man si. Kanskje nettopp fordi det er oppgaver knyttet til forventninger og normer som det er litt vanskelig å snakke om. Oppgaver som er usynlige, men som det blir mer av jo flere barn du får.

– Mødre melder om økt stress knyttet til småbarnsfasen. Stress kan føre til dårlig søvn og sykmeldinger, sier Egeland.

Men hva er dette stresset knyttet til, ifølge forskeren?

– Det har til en viss grad sammenheng med «det tredje skiftet». De tingene i en hverdag som ikke kan måles og som det kan være vanskelig å fordele mellom far og mor. Det er oppgaver knyttet til det å kunne levere som en vellykket forelder og en godkjent familie. For det føler nok mange på som en forventning i dagens samfunn.

– Er det dumt å late som at det er 100 prosent lik arbeidsfordeling i hjemmet, når «alle vet» at mødrene gjør mest?

– Det handler ikke om hvem som vasker gulvet, eller lager mat. Fedre gjør mer av det enn før. Det handler om at foreldreskapet i dag er noe annet enn det var for bare 20 år siden. Det stilles andre forventninger til hva foreldre skal levere.

Les også: Harald Eia har selvsagt rett

Egeland mener at dette er kjernen i debatten – foreldrerollen har endret seg drastisk de siste årene. Det er det som virkelig kan tære på, mener hun.

– Det forventes mye mer av foreldrerollen nå, enn før. Det er en intensivering av foreldreskapet og arbeidsoppgavene som hører med, som vi er vitne til. Folk jobber seg jo ikke i hjel, tvert imot har foreldre aldri hatt så mye tid sammen med barna som nå. Det er ikke lenger nok å sette mat på bordet, og at barna har en seng å sove i.

– Foreldre har ikke bare ansvaret for at barna skal vokse opp og bli OK mennesker, barna skal også bli konkurransedyktige i en stadig mer usikker verden. Det er familiene som forventes å ta en stor del av ansvaret for at barna klarer seg.

– Tror ikke folk klager over barn som knuste tallerkener og skriker etter polarbrød

Egeland viser til flere faktorer som gjør at småbarnsforeldre i dag føler seg presset, og unnlater å få det tredje barnet.

– Det er helt greit å si at vi bare må ta oss sammen, og slutte å klage. Jeg tror ikke at slitne foreldre først og fremst klager over knuste tallerkener og gauling på polarbrød, som Eia ser ut til å mene. Tvert imot tror jeg at det er mange som tenker på det som en positiv, livsbekreftende form for travelhet.

Det er kanskje heller andre faktorer som gjør at småbarnsforeldre føler på presset og dermed kanskje velger bort barn nummer tre, tror Egeland. Det handler også om økonomi, bolig og fleksibilitet på jobb.

– Det vi vet er at det ofte er far som setter ned foten, og sier nei til et tredje barn. Å velge bort det tredje barnet kan også handle om at man må ha større bolig, lengre reisevei til jobb, ny bil og dermed får dårligere økonomi. Får familier den kabalen til å gå opp i hverdagslivet, så er kanskje sjansen større for at barn nummer tre kommer til verden.

Les også: Far til to

– Kan man ikke bare senke kravene og sette pris på det man har, samtidig som man gjør plass til flere barn?

– Jo, det burde man absolutt. Men den norske normalfamilien forventes kanskje å ha tilgang på stort hus, bil og hytte – en meningsfull fritid og foreldre som følger opp. Alt dette tar tid.

– Så hva er løsningen på småbarnsstresset, sett fra ditt perspektiv?

– Jeg sitter nok ikke på fasiten. Men jeg tenker at vi må bli mer bevisste på om intensiveringen av foreldreskapet og forventningene til foreldre. Vi må se nærmere på hvilke valg menn og kvinner føler at de kan ta. Vi må kunne forvente mer av far. For hvorfor er det for eksempel først og fremst mødrene som kjenner på «det tredje skiftet»?