Kortversjonen
- Norske hemmelige skyggeadvokater er i streik på grunn av kutt i rettshjelpssatsen
- Skyggeadvokater arbeider for PST og Etterretningstjenesten i skjulte etterforskninger
- Streiken trappes opp fra mandag, mellom 50 og 100 advokater vil delta
- Den pågående streiken påvirker PSTs arbeid og rammer graderte saker
De hemmelige, faste skyggeadvokatene som påtar seg oppdrag for PST og Etterretningstjenesten, ble denne uken tatt ut i streik i fire uker.
Bakgrunnen for streiken er det foreningen mener er markante kutt i rettshjelpssatsen de siste to tiårene, skriver Aftenposten. Rettshjelpssatsen påvirker betalingen advokatene får.
Advokatforeningen har varslet en opptrapping av streiken dersom ikke regjeringen øker denne satsen: Og fra mandag trappes streiken opp.
Én uke ut i streiken, har det vært lite respons fra regjeringen, sier Espen Wangberg, nestleder av Forsvarergruppen i Advokatforeningen. Det er de som har tatt initiativet til streiken.
Tidligere i uken sa han at det er snakk om et tosifret antall advokater som er tatt ut i streik – foreløpig. Om de nasjonale skyggeadvokatene sier han:
– Vi aner ikke hvem det, hvor mange de er, vi vet ingenting egentlig.
– Hvordan informeres skyggeadvokatene om streiken hvis nesten ingen vet hvem de er?
– Det er via, via. Noen vet jo noe om noen.
Fra mandag av vil det totale antallet som streiker, være mellom 50 og 100.
PST: Brukes i alvorlige saker
Streiken påvirker blant annet PSTs arbeid.
– Skyggeadvokatene brukes når vi har alvorlige saker, for eksempel når noen planlegger terror. Da trenger vi å bruke metoder for å følge med på, avklare eller avverge et terrorangrep. Det innebærer for eksempel avlytting av telefoner, forklarer Martin Bernsen i Politiets sikkerhetstjeneste (PST).
Og det er her skyggeadvokatene kommer inn i bildet, forteller Bernsen:
– For å sikre rettssikkerheten, får de som er utsatt for disse metodene utnevnt en advokat. Dette er en hemmelig forsvarer som de selvsagt ikke kjenner til eller får beskjed om at de har fått.
Selv om skyggeadvokater er i streik, kan ikke PST stoppe å jobbe med de alvorlige sakene, understreker Bernsen. Han vil ikke utdype hvordan de løser mangelen på skyggeadvokater.
– Dette er personer som blir plukket ut av domstolene.
Oslo tingrett: – Tar tid
Kommunikasjonssjef i Oslo tingrett, Irene Ramm, sier at utvelgelsen av skyggeadvokater skjer blant erfarne advokater.
– De må være sikkerhetsklarert og autorisert for å behandle saker med gradert informasjon.
Det blir ikke utnevnt nye skyggeadvokater under aksjonen, sier hun – og legger til at det er fordi det tar tid med sikkerhetsklarering.
Advokatene har opprettet en dispensasjonsordning, forklarer hun.
– Utover det vises til lovverket. Hvordan vi praktisk og konkret håndtere saker om rikets sikkerhet er underlagt taushetsplikt.
Om dispensasjonsordningen sier Wangberg i Advokatforeningen:
– Skyggeadvokatene har opprettet et utvalg som avgjør om enkelte saker kan unntas fra streiken.
Det er to sett med samfunnsadvokater, også kalt «skyggeadvokater» som er tatt eller tas ut i streik
1. De sikkerhetsklarerte nasjonale samfunnsadvokatene som vurderer begjæringer fra PST og E-tjenesten, og kommer med innspill før retten tar stilling til begjæringen. Dette er hemmelige advokater, som vi ikke vet hvem er.
2. Lokale samfunnsadvokater, foreløpig i Bergen og Stavanger, som vurderer begjæringer fra politiet lokalt, og kommer med innspill før retten tar stilling til begjæringen. Fra mandag 11. mars vil også samfunnsadvokater i Buskerud, Vestfold og Oslo tas ut i streik.
Kilde: Espen Wangberg, Advokatforeningen
– Utfordrende
Wangberg utelukker ikke at andre typer advokater kan tas ut i streik ved en ytterligere opptrapping.
Konsekvensene av streiken nå, er at denne rammer graderte saker som PST, E-tjenesten og politiet sender til retten, sier Wangberg.
– Dette da disse ikke kan behandles uten at en advokat oppnevnes til å vurdere begjæringene. Vi merker allerede at tjenestene finner at dette er utfordrende.
VG har vært i kontakt med Justis- og beredskapsdepartementet som svarer følgende på om regjeringen har planer om å imøtekomme Advokatforeningens krav om en økning av rettshjelpssatsen:
– Regjeringen har prioritert å øke rettshjelpssatsen hvert budsjettår, i tillegg ble den økt i RNB 2023. Justis- og beredskapsdepartementet har fulgt opp avtalen med Advokatforeningen ved å opprette et salærråd, å ta inn og synliggjøre anbefalingen til salærrådet i statsbudsjettet. Statsbudsjettet vedtas av Stortinget, svarer kommunikasjonsrådgiver Merete Romestrand.
Hun understreker også:
– Rettshjelpsatsen gjelder pris på en tjeneste som staten kjøper fra advokater i markedet, ikke lønn til advokatene. Det er derfor ikke snakk om en streik, men en uhjemlet aksjon.
Vi har hele tiden vært tydelig på at avtalen ikke gjør unntak fra at regjeringen må å følge budsjettprosessene, sier hun.
– Nivået på rettshjelpssatsen fastsettes av Stortinget. Storting og regjeringen kan ikke gi garantier for bevilgninger frem i tid.