Tass, tass, tass. Ustødige, små barneføtter spankulerer rundt på det teppebelagte gulvet i lekelokalet på Hasle i Oslo.

Klokken har så vidt passert 10 og Lille Lab begynner å fylle seg opp av små og store. Dette er den tredje og største lokasjonen av det relativt nye konseptet i norsk sammenheng – et innendørs lekefellesskap, som gründer Maja Øidne Korsen kaller det.

UTEN BARNEHAGEPLASS: Lille Emmett (1) øver seg til å begynne i barnehagen til høsten. Her med mamma Maria Johannesen og pappa Vetle Skottun. Foto: Janne Møller-Hansen / VG

Emmett Skottun, som akkurat har fylt ett år, er i ferd med å undersøke en sjiraff som er mer enn dobbelt så stor som han, med mamma og pappa i trygg, umiddelbar nærhet.

Han har ikke fått barnehageplass enda, men bruker foreløpig tiden til å øve seg på Lille Lab, forklarer mamma Maria Johannesen.

– Han er så aktiv, så å bare være hjemme med meg gjør både han og meg frustrert. Det er veldig behagelig å være her, både for han og oss, sier Maria og rekker ut en hånd til sønnen som med ustødige skritt prøver å klatre opp på kosedyret.

AKTIVISERING: Å leke med andre barn her, eller i «Åpen barnehage», gjør at Emmett sover bedre og virker mer fornøyd, forteller mamma Maria. Foto: Janne Møller-Hansen / VG

Hun forteller at de merker forskjell på søvnen til sønnen etter at de har lekt og vært sosiale med andre barn. Hun benytter seg også at det kommunale tilbudet «Åpen barnehage» flere ganger i uken.

– Jeg merker at vi må finne på ting med han og stimulere han på andre måter nå enn da han var helt baby. Han sover mye bedre etter å ha lekt og vært sosial, synes vi. Derfor er det helt topp å være her, sier hun.

Fra New York til Oslo

Ideen om å starte en innendørs møteplass for småbarnsfamilier fikk Maja Øidne Korsen da hun bodde i New York med ektemannen Jonas og datteren Hennie.

De bodde i en sliten leilighet på 40 kvadrat og tilbrakte hver helg på å utforske de unike tilbudene i verdensmetropolen.

Uten et eksisterende sosialt nettverk fant de mye samhold i å møte andre småbarnsfamilier i samme situasjon på lekeplasser, museer og lekebutikker.

SÅ EN MULIGHET: Etter å ha opplevd hvor småbarnstilpasset livet i New York kan være, ville Maja forsøke å skape noe lignende i Oslo. Foto: Janne Møller-Hansen / VG

Det var rart å oppleve en så tilrettelagt småbarnshverdag som i New York. Maja kunne ikke sammenligne det med noe annet i Norge, forteller hun.

– Det var første gang vi var «fremmede» i en by, uten venner og familie. Men om noen by i verden er god på å mikse og trikse med kulturer, så er det New York. Det var rett og slett et enormt tilbud til småbarnsforeldre som engasjerte, uansett vær eller vind, forteller hun.

Dro på Ikea for aktivisering

Etter flere år i New York flyttet de hjem til Oslo og ble tobarnsforeldre. Og det var da det ble ekstra tydelig for familien på fire at det var et hull i det norske markedet, og at de ønsket å fylle det.

– Med ett barn går det an å være hjemme og surre i en hel dag, men det føltes helt umulig med to. Vi måtte ut, sier Maja.

Hun fortsetter:

– Men hvor? Det fantes ingen lavterskel alternativer vi ønsket å oppsøke her hjemme. Det endte med at vi flere ganger dro på Ikea uten å skulle handle, men for at barna skulle få løpe fritt rundt og leke innendørs.

Det dekket behovet for bevegelse, men ikke akkurat behovet for samhold, forklarer Maja.

– Jeg var sliten og på grensen til ensom, men ville jo aktivisere den eldste datteren min, så jeg satt alene med en femkronerspølse i en sofa i flere timer, mens Hennie var høyt og lavt, sier Maja og ler.

DET STORE EPLET: Hennie (2) og mamma Maja Øidne Korsen spiste ofte lunsj på takterrassen i leilighetsbygget familien bodde i på Upper West Side på Manhattan. Foto: Privat

Dette ble et slags vendepunkt for gründerspiren i Maja.

Med en liten baby på armen pitchet hun ideen om en innendørs lekeplass til to investorer, et eiendomsselskap og fikk etter hvert «go». Og da startet oppbyggingen av konseptet for alvor.

– Lille Lab er permprosjektet mitt. Noen bygger platting i permen og andre brygger øl. Jeg fikk det for meg at jeg skulle starte en innendørs møteplass for småbarnsfamilier. Vi bygget den første lokasjonen på pur F. Vi var håndverkere fra klokken seks på kvelden til to på natten og kastet sammen en lekeplass som ville fått en steinrøys til å rødme, sier hun.

TØFFE TAK: Det har kostet blod, svette og tårer å starte helt fra scratch, forteller gründer av Lille Lab, Maja Øidne Korsen. Foto: Janne Møller-Hansen / VG

– Giret opp til et hittil ukjent gir

Lokalmiljøet støttet opp og hjalp til, men seks uker etter at Maja og Jonas åpnet, kom coronapandemien. Det ble en strek i regningen, for å si det mildt, forteller Maja.

– Da sto vi her og solgte pent brukte leker for å kunne betale lønn og husleie. Det var beintøft, men vi kom oss igjennom det gang på gang, sier Maja.

– På ett tidspunkt satt jeg utslitt ved siden av Jonas, som tar seg av økonomien, i sofaen. Han så på meg og sa «nå går det faktisk ikke». Det var rett før jul i 2021, og det var ingen penger i kassen. Det var da vi giret opp til et hittil ukjent gir, og gjorde jobben som måtte gjøres for å stå igjennom, samtidig som vi lovet alle gårdeierne at pengene snart var på vei.

BABYSANG: Lavterskel aktiviteter for baby og foreldre er ukentlig på timeplanen. Her er Simon Løfoll som arrangerer babysang på de ulike lokasjonene. Foto: Janne Møller-Hansen / VG

– Kjempekrevende å stå i småbarnsfasen

– Vi ønsker å kunne tilby et pusterom i et fellesskap som også kan gi påfyll. Det er kjempekrevende å stå i småbarnsfasen for mange foreldre, spesielt for mor det første året, sier Maja.

Derfor er ammehjelp, babysang, førstehjelpskurs og foredrag rettet mot mødre i permisjon og småbarnsforeldre noe av det som tilbys. Inngang for barn koster fra 155 kroner, voksne er gratis. Månedlig medlemskap er 365 kroner.

Materialbruk som tre, neddempede farger og næringsrik snacks i kiosken er blant annet det som skiller lekeplassen fra andre aktører i samme bransje.

– Jeg er også opptatt av at materialene vi bruker skal være bærekraftig, og at omgivelsene ikke skal overstimulere ungene. Jeg tror ikke på ekstraordinær underholdning, sier hun.

NOK Å VÆRE SAMMEN: Maja tror ikke på overstimulering og ekstraordinære opplevelser for småbarn. Det bærer livsverket hennes preg av. Foto: Janne Møller-Hansen / VG

– På hvilken måte da?

– Jeg tenker at det ikke er nødvendig med sensasjonelle opplevelser. Småbarnsliv er hverdager, og ved å sørge for kvalitet i hverdagen uten å skulle hausse opp med masse lyd, lys og plastikk, så tror jeg det gjør barna aller best. Av og til er det nok bare å være sammen, sier Maja.

– Så vi er egentlig først og fremst inkludering og sosialisering, heller enn en lekeplass. Vi sier at vi leverer medlemskap på fellesskap, sier Maja og ser rundt seg.

BABYSANG: Tom Donnelly har tatt med seg datteren Hedvig på 9 måneder på babysang på Lille Lab. Foto: Janne Møller-Hansen / VG

– Hva vil du si hovedutfordringen med dette har vært?

– Det er uforutsigbarheten, og volumet. Vi visste at for å få dette til å funke så må vi åpne flere avdelinger, og det har også resultert i at vi ikke har hatt ansatte og har jobbet selv på lokasjon, i tillegg til driften.

– Det skjer magiske ting når vi legger bort mobilen

Gunn Helen Øye er sosialantropolog og trendforsker. Hun mener det er svært positivt at mikrosamfunn, slik som Lille Lab, vokser frem i en hektisk storby.

– Det er gøy å observere at mikrosamfunn vokser frem. Det viser at vi trenger flokken vår, som det ofte snakkes om i småbarnsfasen, og vi trenger likesinnede som vi kan speile oss i, sier Øye.

Hun mener at fysisk tilstedeværelse sammen i bydeler, bygger gode relasjoner og kontakt som er viktig for trivsel og sosialisering. Løft blikket fra mobilskjermen, tipser sosialantropologen.

HEIER PÅ FYSISKE MØTER: Alle mennesker trenger flokken sin, spesielt foreldre i småbarnsfasen. Når fellesskap vokser frem etter lavterskelmøter i nabolag, skjer magi, mener sosialantropolog og trendforsker Øye. Foto: Tore Kristiansen / VG

– Å gjøre noe sammen som er meningsfylt og lavterskel i den livsfasen du er i – det er viktig, sier hun og fortsetter:

– Det skjer magiske ting når vi legger bort mobilen og oppsøker fysisk kontakt. Da dannes et fellesskap som for eksempel er spesielt bra for foreldre som går hjemme over mange måneder. At det er møter fylt med mening gir et ekstra holdepunkt. Det holder ikke med kafébesøk lenger i barselperioden.

Trendforsker Øye har vært aktiv innen byutvikling i sitt yrkesliv, og mener at lavterskel fellesskap mellom husene i nabolaget er gull verdt.

– Uansett om det er isbading og badstu, eller et foreldre og barn-fellesskap skaper det en unik kontakt. Livet mellom husene – som den kjente arkitekten Jan Gehl sa, det er det som skaper den levende byen.