Regjeringspartiene hadde flertall for meldingen om hvordan produksjonen av norsk mat kan økes og bøndenes inntekter trappes opp de neste årene.
Nå bryter Høyre med regjeringen. Stortinget behandler saken torsdag, mens bøndene demonstrerer på Eidsvolls plass.
– Det er synd at Stortinget ikke kan samle seg bredt om dette, sier leder i Norsk Bondelag Bjørn Gimming til VG.
Torsdag morgen kunngjorde regjeringen at de ville foreslå å redusere årstimetallet i jordbruket fra 1845 til 1750 timer. SV, MDG, KrF og Rødt stilte seg umiddelbart bak endringen.
Følg debatten og avstemning direkte i Stortinget øverst i artikkelen.
Høyre mener at Ap og Sp bryter enigheten med Høyre og Venstre om hele landbrukspakken, ved å legge frem et nytt forslag til vedtak i Stortinget i siste liten.
– Vi har forhandlet i god tro med regjeringspartiene. Selv om vi opprinnelig hadde andre standpunkter, var det viktig for oss å lande en enighet som kan stå seg over tid, sier Lene Westgaard-Halle, landbrukspolitisk talsperson i Høyre.
– Nå spenner regjeringen ben både på forutsigbarhet og gode rammevilkår for næringen, og ikke minst egen tillit, sier Lene Westgaard-Halle.
Hun sier at Høyre strakte seg langt for å komme landbruket i møte.
– Vi gikk derfor inn i hele forslaget til regjeringen på inntektssiden, i bytte mot styrking av selvforsyning, satsing på klima og økt planteproduksjon.
Landbruksminister Geir Pollestad (Sp) konstaterer overfor VG torsdag formiddag at regjeringen får flertall for økt selvforsyning og redusert timetall i landbruket.
– Så er spørsmålet om regjeringen får flertall for målet om å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper innen 2027. Det vil Ap og Sp stemme for. Og så blir det spennende å se om andre partier vil støtte selve dette opptrappingsvedtaket, skriver statsråden i en SMS.
Timer og årsverk
Siden lønnstagere fikk den femte ferieuken i 2001–2001 har det vært regnet med at 1845 timer utgjør ett årsverk i jordbruket.
Regjeringen ville opprinnelig holde på dette årstimetallet. Det var to grunner til det:
- Arbeidet til andre familiemedlemmer, som barn og foreldre, inngår i familieårsverket.
- Bønder er selvstendig næringsdrivende og bor på arbeidsplassen.
Men i siste liten ga regjeringen langt på vei etter for bøndenes krav om et lavere timetall.
Ap og Sp fikk støtte for sitt nye forslag om 1750 timer.
Venstres Alfred Bjørlo konstaterer ifølge NTB at det kanskje ikke finnes noe flertall i det hele tatt for inntektssystemet.
– Det er alvorlig, sa Bjørlo i stortingssalen.
Frp: Utsett saken
Fremskrittspartiet har i Stortinget torsdag foreslått å utsette behandlingen av stortingsmeldingen til høsten.
– Det er et svært dårlig forslag som bare vil utsette en helt nødvendig opptrapping av bondens inntektsmuligheter, sier bondelagets leder Bjørn Gimming til VG.
Høyres landbrukspolitiske talsperson mener regjeringen «har opptrådt uredelig og lite tillitvekkende i denne saken.»
– De har jobbet med denne meldingen i halvannet år og fått flertall for sitt eget forslag. Når de nå plutselig snur samme dag saken skal voteres over, viser det tydelig at dette ikke er en regjering man kan stole på, sier Lene Westgaard-Halle.
Avviser uredelighet
Arbeiderpartiets landbrukspolitiske talsperson Solveig Vitanza avviser at Ap og Sp har opptrådt uredelig overfor Høyre.
– Enigheten det er snakk om, er basert på tallgrunnlaget som er lagt fram. Vi har ikke justert noen ting på den modellen basert på samtaler vi har hatt med Høyre og Venstre.
Vitanza sier i Stortinget torsdag at regjeringspartiene har vært åpne på at de ønsket å justere timetallet.
– Vi har ønsket at Stortinget skal komme næringen i møte, og derfor har vi lagt inn et ekstra forslag. Vi står for det og har ikke vært uærlig på det noen gang i prosessen, sa hun ifølge NTB.
Landbruksnæringen og politikerne er enige i at bønder skal tjene like mye som andre folk.
Uenigheten står om hvordan jordbruksinntekt skal beregnes.
Beregningsgrunnlaget avgjør hvor mye de statlige overføringene til jordbruket må økes, for at bonden skal nå vanlig lønnsinntekt.
Bondeorganisasjonene har krevd at antall timer som går inn i et årsverk i jordbruket skal være det samme som for lønnstagere, altså 1700.
Landbruksministeren sier ifølge Nationen at regjeringen ønsker at Stortinget skal gå inn for å øke bondens inntekt fram til 2027 med om lag 220.000 kroner, sett opp mot 2023.
