PST vil få adgang til å bruke hemmelig etterforskning for å avsløre og stoppe forsøk på påvirkning.

Regjeringspartiene Ap og Sp, med støtte fra Høyre, sørger nå for at lovendringen blir vedtatt i Stortinget. Det fremgår av en fersk innstilling fra Stortingets justiskomité.

Men forslaget har møtt uvanlig bred motstand:

En regnbue-allianse med Venstre, Frp og SV i justiskomiteen har gått sammen om å advare mot lovforslaget.

De tre partiene varsler at de vil stemme imot endringene, og mener at lovforslaget må sendes tilbake til regjeringen.

Går for langt

– Vi er enig i formålet, at vi må beskytte oss mot desinformasjon og forsøk på skjult påvirkning fra utenlandsk etterretning. Men lovforslaget favner altfor vidt. Det er ikke klart nok hvor grensen for straffbar aktivitet går, sier Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til VG.

Hun er saksordfører for lovforslaget i Stortinget, men vil selv stemme imot. Hun mener at flere ferske lovendringer skader retten til frie ytringer i Norge.

– PST har fått nye hjemler. E-tjenesten får starte med tilrettelagt innhenting. Stortinget har gitt grønt lys for et flypassasjer-register. Summen av alt dette er at myndighetene i langt større grad kan kontrollere borgerne, sier hun.

VILLE KRIMINALISERE: Frank Bakke-Jensen, Monica Mæland og Ine Eriksen Søreide presenterte lovforslaget for VG i 2021. Foto: Mattis Sandblad / VG

Truer Norge

Det var Erna Solbergs (H) sin regjering som opprinnelig ville gjøre det straffbart å samarbeide med utenlandsk etterretning for å påvirke samfunnsdebatt og utfall av valg.

– Vi vet fra trusselvurderinger at dette truer norske interesser. Så lenge noe ikke er straffbart, kan man heller ikke etterforske eller forebygge. Det vil vi gjøre noe med, sa den daværende justisministeren Monica Mæland (H) til VG i 2021.

Men ifølge den sittende justisministeren Emilie Enger Mehl (Sp) er lovforslaget betydelig omarbeidet av Ap-Sp regjeringen:

– Det vi foreslår å gjøre straffbart, er å bidra i virksomhet som kan skade grunnleggende samfunnsinteresser på vegne av fremmed etterretning, uttalte Mehl da lovforslaget ble sendt til Stortinget i vinter.

Strafferammen er tre års fengsel, men opptil 10 år dersom overtredelsen ansees som «grov».

Flertallet på Stortinget er enig med regjeringen i at Politiets sikkerhetstjeneste, PST, kan bruke skjulte metoder og tvangsmidler der det er nødvendig, for å avverge og forebygge ulovlig påvirkning.

Truer ytringsfriheten

Helge André Njåstad (Frp), lederen i Stortingets justiskomité, mener at forslaget svekker ytringsfriheten og kan kjøle ned debatten i samfunnet.

– Mottiltakene til propaganda, fake news og desinformasjon er god sannferdig informasjon, samt en høyt utdannet befolkning med en velutviklet kildekritikk. Vi beveger oss vekk fra ytringsfriheten med syvmilssteg, dersom vi tillater at anonyme agenter og byråkrater i sikkerhetstjenestene skal få bestemme hvilken informasjon befolkningen skal få lov å tilegne seg, skriver Njåstad i en SMS til VG.

SV begrunner sin motstand slik:

– Regjeringen kommer nok en gang kommer med politikk som kan legge en demper på ytringsfriheten og den åpne debatten, sier Andreas Skjalg Unnerland, SVs justispolitiske talsperson.

Men Ap, SV og Høyre er uenige i at den nye loven vil dempe ytringsfriheten:

– Flertallet mener dette sikres gjennom konkrete vurderinger fra sak til sak i domstolene og kontrollen som føres gjennom Stortingets kontrollutvalg, EOS-utvalget, skriver de i innstillingen.

Lov og orden-partiet

Sveinung Stensland, Høyres justispolitiske talsperson, reagerer på at Frp går sammen med SV og Venstre og stemmer imot lovforslaget:

– Ja jeg er overrasket over «lov og orden-partiet» Frp som snakker om å styrke politiet og Forsvaret på sine landsmøter. De er forbilledlig klare om Forsvaret, men her svikter de politiet. Dette er en sak vi jobbet fram sammen med Frp da det første lovutkastet ble lagt fram.

Han sier at PST til nå ikke har hatt noen hjemler til å gå etter den massive produksjonen av saker som er ment for å påvirke opinionen.

– Men Frp er bekymret for at ytringsfriheten blir nedkjølt?

– Nye verktøy blir underlagt domstolenes kontroll og EOS-utvalget. Nå setter vi PST i stand til å reagere på den massive påvirkningen som vestlige land utsettes for, sier Stensland.