Kortversjonen
- Forsvarseksperter sier konflikten mellom Iran og Israel kan påvirke krigen i Gaza.
- Professor i militær strategi Tormod Heier sier Iran-angrepet kan gi Israel større handlingsrom, blant annet fordi fokuset flyttes bort fra de humanitære lidelsene i Gaza.
- Hovedlærer i landmakt Sigbjørn Halsne sier samtidig at Israel risikerer å kjempe en krig fra flere fronter etter Iran-angrepet, noe som legger press på Israels ressurser.
For første gang har Iran gått til direkte angrep på Israel. Israel og Iran anklager hverandre for å true freden i Midtøsten
I skyggen av dette fortsetter den massive krigføringen mot Gaza, som har pågått siden Hamas terrorangrep Israel 7. oktober.
Den Israelske hæren har sagt at de vil kalle inn reservister til operasjoner i Gaza i løpet av de neste dagene.
Minst 33.797 mennesker er drept i Gaza de siste seks månedene, ifølge Hamas-styrte palestinske helsemyndigheter.
Hva nå? Vil angrepet fra Iran trekke Israels øyne bort fra Gaza?
– Dette gir israelerne frie tøyler, fordi mye av oppmerksomheten blir vridd vekk fra Gaza og over på det regionale perspektivet, sier professor i militær strategi Tormod Heier til VG.
Professor i militær strategi ved Stabsskolen
Han sier Iran-angrepet øker handlingsrommet til Israel:
- Politisk fordi det iranske angrepet skyver mange nervøse sunnistater nærmere Israel, som har en felles trussel fra sjiamuslimene i Iran.
- Militært fordi en del av oppmerksomheten mot de humanitære lidelsene i Gaza forsvinner.
– Sånn sett var angrepet fra Iran en gavepakke til Netanyahu. Sett med hans øyne, kan det israelske angrepet skyve flere sunnimuslimske nabostater nærmere Israel, og dermed svekke noe av kritikken som har kommet mot Israels angrep mot palestinerne i Gaza.
Dette har skjedd
- Sent lørdag kveld gikk Iran til angrep mot Israel.
- Angrepet kom som et svar på et angrep i Damaskus i Syria tidligere i april, der syv medlemmer av Irans Revolusjonsgarde ble drept i et angrep mot det iranske konsulatet. En av de drepte var en høytstående general.
- Iran sier angrepet mot Israel var selvforsvar.
- Israels statsminister Benjamin Netanyahu har varslet svar på angrepet. – Den som skader oss, vil vi skade, sa han søndag morgen.
Det israelske militæret sier at de med hjelp fra USA og Storbritannia klarte å stanse 99 prosent av de 300 dronene og missilene som ble sendt mot Israel natt til søndag.
– Sånn sett er Irans angrep formålstjenlig for Israel, som får en viss grad av støtte. De får kanskje større grad av sympati for den faktiske sikkerhetssituasjonen de står i, sier hovedlærer i landmakt Sigbjørn Halsne til VG.
Hovedlærer i landmakt ved krigsskolen
Men det avhenger av at Israel spiller kortene sine riktig, mener han.
– Hvis de slår tilbake med et veldig hardt gjengjeldelsesangrep, kan de miste sympati.
– Strekker Israels ressurser
Men Iran-angrepet gjør også at Israel risikerer å kjempe en krig fra flere fronter.
– Israel står nå overfor en potensiell flerfrontskrig, hvor israelske ressurser spres på flere fronter. Da blir det mindre oppmerksomhet på de gjenværende Hamas-soldatene som fremdeles er i Gaza, sier Heier.
En av de store truslene mot Israel er Hizbollah – en væpnet fløy fra Libanon, og en kjent støttespiller av Hamas.
De satt rolig i båten under Irans angrep mot Israel, men er relevant i konflikten da den væpnede gruppen sponses av Iran.
De vil kunne sette de israelske styrkene under et sterkere press, sier Halsne. Det kan Gaza tjene på.
– Dette strekker Israels ressurser. Hvis situasjonen eskalerer mer enn det vi ser nå, og vi får en åpen konfrontasjon med høyere intensitet mellom Hizbollah og Israel, vil det binde opp en stor del av de israelske land- og luftstyrkene, sier Halsne.
Sprer håp i Gaza
Iran-angrepet har skapt håp blant befolkningen i Gaza.
Flere palestinere tror angrepet kan tvinge nabolandene og USA til å komme til en løsning på krigen i Gaza, for å hindre en regional krig.
– Det ligger et poeng i det. Både USA, Storbritannia og Frankrike har advart Israel mot å eskalere for mye, fordi de ikke har interesse av å trekkes inn i en storkrig i Midtøsten, forklarer Heier.
Han får støtte av Halsne:
– Der ligger det et håp. Det er mange i regionen som er uenig med Israel, men som ikke er interessert i økt innflytelse fra Iran, sier Halsne og trekker frem Egypt, Saudi Arabia, Qatar og Jordan.
– Det er en mulig vei ut av Gaza-krigen, at disse landene stiller en form for stabiliseringsstyrke i Gaza, og at de sikrer humanitær hjelp.
USA deltar også i forhandlingene om fredsavtaler i Gaza. De har vært tydelige på at de ikke ønsker en regional konflikt i Midtøsten.
– Det er ikke i USAs interesse, med alt annet i verden som skjer nå. Håpet er at også USA legger et slags press på Israel for å få en løsning.
Halsne sier imidlertid at Israel ønsker å gjennomføre sine operasjoner i Gaza uavhengig av konflikten med Iran.
Blant annet har Israel varslet en operasjon mot Rafah, Gazas grenseby til Egypt.
– Da trenger de fire til seks brigader, og de har nok mulighet til å gjøre begge deler.