«Det er noe vi ikke har kontroll på»

Fra første stund var det en kamp mot klokka.

I november dro 11 forskere ut fra Troll forskningstasjon i Dronning Maud land. Funnene deres i Antarktis skal hjelpe oss å forstå en usikker fare.

Noe er i endring, og det kan få enorme konsekvenser.

Kanskje først og fremst for oss som bor i nord.

– Det er noe vi i dag ikke har kontroll på, sier Antarktisforsker Tore Hattermann ved Norsk Polarinstitutt.

I syv år har målinger fra dypt under isen vist en endring. Vann varmet opp på åpent hav langt unna, føres lenger inn under den flytende isbreen enn før.

I dag har de for lite kunnskap om hva som skjer under isen, i lagene mellom havet og den flytende isbreen.
– Det er havnivåstigningen vi er så opptatt av. Verden trenger den informasjonen vi finner her, sier Hattermann.

Havet stiger ikke om den flytende isbreen smelter, fordi den allerede er i vann. Men isbreen er en slags barriere som beskytter de enorme ismassene på land.

Dersom barrieren forsvinner, vil isen på land skli raskere ut i havet.

Usikkerheten om hvor fort dette kan skje, gjør at FNs klimapanel ikke kan utelukke at havet vil stige fem meter de neste 125 årene.

– Det er ganske voldsomt. Jeg tror ikke selv at det vil skje, men modellene i dag har så lite informasjon at det kan ikke utelukkes, sier Hattermann.

Målingene og kunnskapen hans team henter inn ute i felt, kan hjelpe forskere å si med større sikkerhet hvor fort verdens hav vil stige.

Men for å finne de svarene, måtte forskerne først reise 750 kilometer fra Troll, ut i isødet.

Ispartiene flyter i ulikt tempo og skaper dype revner, som det enorme utstyret måtte slepes over.

Det var ti år siden forrige gang forskere satte camp på dette punktet på Fimbulisen. Med et knapt tidsvindu begynte den krevende jobben: å smelte seg ned gjennom 300 meter is.

Den store faren var snøstorm, i isødet kunne de se den komme.

Vinden virvlet så mye snø opp i luften at de måtte spenne tau for å finne frem til teltene de sov i.

Så stoppet arbeidet opp, i flere dager.

Det kunne blitt kritisk. Når boringen først er i gang, kan de ikke stoppe. Isen jobber imot dem.

– Det er en konstant trussel. Vi må hele tiden sørge for at hullet ikke fryser igjen, sier Hattermann.

Forskerne hadde også med seg noe nytt - en fjernstyrt undervannsrobot fra det amerikanske universitetet Cornell.

Som et stort termometer, ble den gule roboten senket ned.

– Hvis du vil vite hvordan det står til med verden, er det havet du skal sette termometeret i. Lufttemperaturen er ikke så viktig, sier professor Helge Drange ved Bjerknessenteret for klimaforskning.

Havet stiger rundt en halv centimeter i året. Før var det mest fordi vannet utvider seg når det blir varmt, ikke fordi isen smelter. Men ikke nå lenger.

– Nå øker tempoet og smelting av is står bak to tredjedeler av havnivåstigningen. Det er en veldig viktig endring som har kommet de siste ti til femten årene, forklarer Drange.

Mengden vann lagret som is på land, er ufattelige. På Grønland er det nok is til at havet kan stige syv meter, i Antarktis er det nok til 58 meter.

Ingen forventer at all isen vil smelte, sier Drange, men økende smelting av iskappene er en fare vi ikke kan overse.

– Potensialet er kjempestort, og det har voldsomme konsekvenser for hele menneskeheten, sier Drange.

Millionbyer ligger spredt i kystsoner og langs strandlinjer over hele verden.

Når isen i Antarktis smelter, vil den største havstigningen komme til oss på den nordlige halvkulen, forklarer Drange.

– Vi vil merke det mer enn gjennomsnittet i verden.

Årsaken er at de store ismassene rundt Nordpolen og Sørpolen har en tiltrekningskraft, de drar havet til seg og holder det der. Hvis isen smelter vil denne tyngdekraften svekkes og slippe taket på de store vannmassene.

Samtidig har store deler av Norge en klar fordel i møte med havstigningen, for landet vårt ligger på jord som løfter seg. Et stort unntak er kysten langs Vestlandet, fra Kristiansund ned til Stavanger kan man allerede nå se at havet stiger. Andre deler av kysten vil merke det lenger frem i tid.

– Det er en kjempeutfordring, fordi vi har større og mindre samfunn langs hele kysten. Å holde havet unna alle steder er en utopi. Å bygge diker langs hele kysten er utenkelig, sier Drange.

Derfor følger forskerne så nøye om isen i Antarktis krymper.

I Vest-Antarktis ser de tegnene allerede. Noen forskere mener det er uunngåelig at isen der vil forsvinne, ifølge en artikkel i Nature.

Det samme er ikke tilfelle for Øst-Antarktis, der Hattermans team holdt til. Der er det fortsatt kaldt nok.

– Det er i balanse, det kommer ny snø på toppen mens det smelter is på undersiden. Hvis dette endrer seg og det smelter mer enn det som kommer, vil mengden is endre seg. Det er derfor vi er så opptatt av dette, sier Hattermann.

Han var ikke sikker på hva de ville finne ute på Fimbulisen, men roboten har allerede gitt ham verdifull informasjon.

De tilsynelatende uklare bildene av isete vann var en storfangst for Hattermann.

– Det ga oss veldig tydelig informasjon om hvordan isen ser ut på undersiden, der isen smelter, forklarer Hattermann.

Strukturen på overflaten endrer seg etter hvordan isen smelter. Noen steder ser det ut som golfballer. Andre ganger ligner det krusningene bølgene lager på sandstrendene.

De ulike overflatene gir viktige svar.

– Det gjør det mulig for oss å gå tilbake og gjenskape hvordan isen har smeltet.

Med store glis kunne de konstatere at ekspedisjonen var vellykket.

Akkurat nå ligger måleutstyret i isvannet og sender ham daglige e-post med nye målinger.

– Endringene her går sakte over lang tid, men de kan ikke skrus tilbake og vil få følger i mange hundre år. Derfor trenger vi denne informasjonen.

Filmene og bildene i denne artikkelen er tatt av forskerne selv.