Klokken har så vidt passert 08, men hos familien Solberg Anundsen har lyset vært på i nesten tre timer allerede.

Eldstejenta Noelle (6) åpner døren inn til den grå sveitservillaen på Bestum, hvor hun og hennes tre yngre søsken, mamma og pappa bor.

– Nå er det din tur til å ordne håret hvis du kommer inn på badet, Noelle, roper mamma Nikoline.

Mellomste Penelope (2,5) kommer ut fra badet med nylagde franske fletter, og snubler nesten over familiens siste tilskudd, Camilo (snart ett), som kommer krabbende ut i gangen med en sokk i munnen.

– Det er min sokk, roper Bailey (4) og ler høyt.

Norge har aldri hatt så lav fruktbarhet som akkurat nå. Hva kommer det av?

Har Harald Eia et poeng med at småbarnsforeldre syter for mye og dermed skremmer vordende flerbarnsforeldre? Eller er mødre taperne i arbeidslivet og må gå ned i stilling?

For Sebastian og Nikoline sin del har avgjørelsen om fire barn hatt alt å gjøre med en fleksibel jobbhverdag som selvstendige næringsdrivende, og romslig økonomi. Det er de helt klare på.

FROKOST FOR SEKS: – Det er ganske unikt i en småbarnsfamilie å ikke bli stresset når klokken er ni og du ikke har levert i barnehagen enda, sier Sebastian. Foto: Janne Møller-Hansen, VG / VG

– Lettvint å si for Harald Eia

Nikoline og Sebastian var 23 og 28 år da de fikk sitt første barn. Gjennomsnittet på landsbasis er 30,3 år for kvinner og 32,3 år for menn. 1,4 barn er gjennomsnittet per kvinne i Norge i dag, ifølge SSB.

– Hadde dere fått fire barn hvis dere hadde en åtte til fire-jobb?

– Nei, vi hadde nok ikke fått barn nummer fire. Kanskje tre, men ikke fire. Vi hadde nok stoppet på to, sier Nikoline.

Begge to har jobber som innebærer en del reising, i tillegg til at de er opptatte av å fortsatt prioritere seg selv og hverandre. Sebastian var nylig i København over flere dager og koste seg med kompiser.

– Det er veldig lettvint for Harald Eia, og oss å si at det ikke er slitsomt å ha fire barn. Vi har fleksible jobber begge to, litt høyere inntekt enn det som er normalt, vi har nylig fått oss au pair i tillegg til at familien min bor i umiddelbar nærhet. Vi får også ofte hjelp av vennene våre, sier Sebastian.

Han fortsetter:

– Og selv vi, som har all denne hjelpen, synes småbarnslivet er slitsomt noen dager. Så hvis du ikke har de godene som oss, som vi er fullt klar over at ikke er normalt, så skjønner jeg at folk ikke får flere barn enn to.

– Harald Eia pirker nok borti noe av essensen i hvorfor folk får for få barn. Mange lever altfor stressende liv uten fleksibilitet og folk rundt seg til å hjelpe til, sier Nikoline.

VALGTE HVERANDRE: Nikoline og Sebastian er åpne om at de på et tidspunkt slo opp. Parterapi og solid egeninnsats har gjort at de fant tilbake til hverandre – også kom barn nummer fire. Foto: Janne Møller-Hansen/VG

Mye av det som gjør småbarnslivet slitsomt for de fleste, er ikke et stort tema hos Solberg Anundsen. Det er de ærlige på.

– Det er klart det er lettere for oss å ha mange barn, fordi vi har mye tilrettelagt for oss for å gjøre småbarnslivet enklere. Den ser vi, sier Sebastian.

Foreldrene hans henter barna i barnehagen nå og da, og én til to ganger i uken får de besøk av en god venn som fungerer som super-tante, og et par ekstra hender.

– Vi har også nylig fått au pair som hjelper oss med mye av husarbeidet som kommer med fire barn. Det hjelper veldig.

SØSTRENE SISTERS: – Det er gøy å alltid ha noen å leke med. Men ikke når hun tar de rosa klærne mine, forklarer storesøster i gjengen, Noelle (6). Foto: Janne Møller-Hansen, /VG

– Det var skikkelig tøft, og det ble mye tårer

Men det betyr ikke at alt er bare lett og fint hele tiden. Fire barnehagebarn under seks år krever sitt.

Nikoline forteller at hun akkurat har «kommet ut» av en periode hvor hun har følt seg mislykket og slukt av foreldrerollen.

Minstemann Camilo (snart ett) ble plutselig en mer selvstendig, samtidig som han gråt hver gang mamma gikk ut av rommet. Dette skjedde akkurat likt som at Penelope (2,5) gikk inn i trassalderen i full blomst, forklarer hun.

– Og siden det er mange om beinet her, så kjente jeg på å ikke strekke til.

Hverken som mor, samboer, venninne eller på jobb, forklarer hun.

– Den dårlige samvittigheten overfor barna gjorde at jeg gikk rett på limpinnen når de testet meg, og da sklir alt av regler og rammer ut. Jeg følte jeg druknet på et tidspunkt. Det var skikkelig tøft, og det ble mye tårer.

– Det er ikke i de periodene man melder seg på svømming, ler Sebastian. Man må se sine begrensninger noen ganger.

SLITSOMT OG GIVENDE: – Selv vi, som har all denne hjelpen, synes småbarnslivet er slitsomt til tider. Så hvis du ikke har de godene som oss, som vi er fullt klar over at ikke er normalt, så skjønner jeg at folk ikke får flere barn enn to, sier Sebastian. Foto: Janne Møller-Hansen, VG

– Sånn er reglene

For å ha fire barn må du ha struktur og regler. Det er både Nikoline og Sebastian klare på.

– Jo strengere vi er, jo mer frihet får vi. Vi har rammer og klare regler for barna, og det må vi ha, sier Nikoline.

Alle barna legger seg noenlunde likt, og leggingen tar til sammen rundt 20–30 minutter. De har alltid vært strenge på leggerutiner.

– Så lenge vi vet at de har det bra, er tørre, mette og at de ikke har vondt så synes vi ikke det er noe farlig med litt sutring ved leggetid i perioder. Derfor har vi latt barna gråte litt i tilvenningsfaser hvor de må lære seg å sove alene, forteller Sebastian.

Men sånn må det være for at alt skal gå rundt.

– Det er ikke lov til å stå opp før klokken 06 selv om du er våken, og alle barna skal sitte ved middagsbordet og spise til alle fire er ferdige. Sånn er reglene, sier Sebastian.

– En forsker VG har snakket med sier at foreldreskapet er noe helt annet nå, enn det var før. Det kreves mye mer av foreldrene, all tiden går til barna og det er det som sliter på, mener hun. Hva mener dere?

– Det kravet foreldre setter til hverandre, spesielt kvinner, tror jeg ikke hjelper noen. Maten skal være laget fra bunnen av, du skal snakke på en pedagogisk måte foran barna, de skal gå på aktiviteter og de skal ha en spesiell type klær. Det er klart det blir for mye.

– Den slitsomme fasen av småbarnslivet varer jo veldig kort. Nå er vår eldste seks år, og det er noe helt annet. Vi er i flytsonen på en helt annen måte, sier Nikoline. Foto: Janne Møller-Hansen, VG

– Hva gjør dere for å hente dere inn i slitsomme perioder?

– Tar fri fra hverandre og barna. Drar alene på hytta, booker en natt på hotell, og prøver å få besteforeldre til å ville ha noen barn på overnatting, ler Sebastian.

Nikoline forteller at å senke forventningene i hektiske perioder er nøkkelen for dem.

– I barnehagen får de varmmat til lunsj, og derfor har jeg null dårlig samvittighet hvis det blir havregrøt til middag eller noe annet enkelt.

– Etter vi fikk vårt fjerde barn har vi jo skaffet oss au pair, så vi får ofte hjelp til å rydde av etter et måltidene. Vi vet at få kan ha det sånn, men vi har mulighet til det og det gjør hverdagen med mange barn lettere, sier Sebastian.

FIRERBANDEN: På veggen i stuen henger et familiebilde av alle seks. Foto: Janne Møller-Hansen, VG

Brudd og fødselsdepresjon

Folk som oss, og Harald Eia skal passe oss for å si hva som er slitsomt og hva som er lett, mener Sebastian. Poenget til Eia når det gjaldt parforholdet, kjente Sebastian og Nikoline seg igjen i.

Hvis det er dårlig stemning i parforholdet og man til stadighet småkrangler, holder det ikke med en pause for å hente seg inn, uttalte Harald Eia i podcasten.

– Vi har jo fått barn i fire forskjellige perioder av forholdet vårt. Det har vært stor forskjell på hvor tøft og lett det har vært alle de fire gangene, hovedsakelig på grunn av oss to, sier Sebastian.

Da tredje barn kom til verden hadde de blitt enige om å gå fra hverandre. Da hadde Sebastian fødselsdepresjon og det krevde mye av begge to å jobbe seg gjennom problemene, og til slutt velge hverandre.

– Hva var det som gjorde at dere ønsket et fjerde barn etter det?

– Godt spørsmål, sier Nikoline og ler før hun fortsetter:

– Den tredje gangen var så tøff, at vi begge følte vel at vi ville runde av på en god måte.

MOT BARNEHAGEN: Alle fire barna går i samme barnehage. – takk gud for søskenprioritering, ler Nikoline. Foto: Janne Møller-Hansen, VG

4-åringen Bailey blåser opp en ballong som han sender av gårde retning mamma som prøver å fullføre en setning.

Hun fanger den slunkne rosa ballongen med en hånd før hun fortsetter på resonnementet:

– Vi kom til et punkt hvor vi satt oss ned og snakket veldig åpnet med hverandre om vi var helt ferdige med å få barn. Det er lett å si det i perioder hvor alt er slitsomt, men avgjørelsen er jo veldig stor og i denne samtalen skjønte vi begge to at ingen av oss var helt ferdige.

– Men nå er vi helt ferdige, skyter Sebastian inn.

Han steriliserte seg i fjor, og strigråt både under og etter inngrepet.

– Det var bare noe med at det føles veldig endelig. Nå blir det ikke flere.

– Og det kjennes faktisk veldig deilig. Vi har begge den roen nå. Nå er vi gjengen vi skal være, sier Nikoline.

– Jeg er også ferdig, sier lille Penelope (2,5) som sitter ved bordet og viser at hun har spist opp frokosten sin.

– Ut i gangen alle barna, roper pappa Sebastian. Nå skal vi kle på oss, og dra til barnehagen!