Kortversjonen
- Et forskningsprosjekt av Havforskningsinstituttet viser at fiske er en større trussel mot livet i Ytre Oslofjord enn forurensing og miljøgifter.
- De fem største truslene er fiske, miljøgifter, mikroplast, fysisk påvirkning og næringssalter (fra kloakk og landbruk).
Havforskningsinstituttet (HI) har gjennomført et prosjekt, som viser at det er fem hovedtrusler mot livet i sjøen i Ytre Oslofjord:
Fjordområdet fra Bastø ved Horten på vestsiden, ut til de to nasjonalparkene Færder og Ytre Hvaler.
De største truslene er i rangert rekkefølge:
- Fiske
- Miljøgifter
- Mikroplast
- Fysisk påvirkning
- Næringssalter, blant annet fra kloakk og landbruk
– «De fem store» påvirkningsfaktorene står for 72 prosent av totalbelastningen i vår nye risikovurdering. De troner på verstinglisten fordi de har vid utbredelse, pågår regelmessig, stammer fra flere ulike kilder og kan påvirke flere deler av økosystemet negativt, sier forsker Johanna Myrseth Aarflot ved Havforskningsinstituttet (HI) til VG.
Torskeadvarsel
Hun sier at det er fare for noen arter.
– De fem nevnte har høyest risiko for å bli negativt påvirket av menneskelig aktivitet. De som ikke lar seg gjenoppbygge med det første er bunnfisk, som torsk, og ålegress.
Hun sier at de ikke tar stilling til hvilke tiltak som må iverksettes – at det er det politikerne som må gjøre.
– Fiskeri har en samfunnsnytte som må veies opp mot den negative effekten det har på naturen.
Her er utdypning av de fem hovedgrunnene
Fiske
Det er ikke miljøgifter eller forurensing som er den største utfordringen. Det er den menneskelige aktiviteten som påvirker Ytre Oslofjorden aller mest, ved vi fjerner dyr fra økosystemet gjennom fiske – fritidsfiske og kommersielt fiskeri.
Fritidsfiske er svært utbredt i tid og rom. Hummer er eksempel på en art som er sterkt utsatt for fritidsfiske.
Det kommersielle fiske er utbredt for noen arter (som reker) og foregår mer begrenset for andre (brisling).
Miljøgifter
Miljøgifter er en kronisk påvirkning for flere deler av økosystemet. Det er en akutt påvirkning for fiskelarver og -yngel, og stammer fra flere kilder i Ytre Oslofjorden.
– Vi anser avløp og landbasert industri til å være de største kildene til miljøgifter, men med vesentlige bidrag også fra transport (skipstrafikk), landbruk, kystinfrastruktur og turisme og rekreasjon, sier Aarflot.
Miljøgifter inkluderer sprøytemidler, bunnstoff til båter, kjemikalier, legemidler og tungmetaller.
Mikroplast
Mikroplast kommer fra flere kilder, som infrastruktur, avløp, fiskeaktivitet (tauverk og utstyr) og fritidsbåter.
Siden mikroplast brytes ned utrolig sakte, samler det seg bare mer og mer opp.
Forskerne antar at mikroplast kan påvirke flere arter i økosystemet negativt, for eksempel dyreplankton og fisk i tidlige livsstadier. Men usikkerheten er noe større for hvordan mikroplast påvirker miljøet enn andre faktorer.
Fysisk påvirkning
Fysiske inngrep i strandsonen eller på havbunnen gjør direkte skade på bunnfauna og -flora. Eksempler er bunntråling, oppankring, mudring, utfyllinger og opphold i strandsonen.
Ålegress er eksempel på et viktig leveområde som har stor risiko for å bli påvirket av fysiske inngrep.
Bunnsamfunn i dypet hvor det tråles regelmessig er et annet eksempel. Der vil mangfoldet av sentvoksende arter, som for eksempel koraller, kunne forsvinne.
Fiskeri er den aktiviteten i Ytre Oslofjorden som bidrar aller mest til risikoen for negativ, fysisk påvirkning.
Næringssalter
Næringssalter er nødvendig for livet i havet, men for mye av det gode fører til overgjødsling og dårlig miljø i fjorden. De største kildene er avløp (kloakk) og landbruk.
Overgjødsling kan gi unaturlig gode vilkår for planteplankton (alger), som kan gå negativt utover andre deler av økosystemet.
– Vi har satt i system kunnskapen vi har tilgjengelig om alle type påvirkninger av økosystemet i Ytre Oslofjord i dag, sier Aarflot.
Hun avliver myten om at Oslofjorden er død.
– Oslofjorden er ikke død, som du kan lese påstander om, men det er deler av økosystemet som er mer alarmerende enn andre. Det gjelder blant annet torsk og ålegress.
– Er det torsk igjen?
– Bunnfisker har dårlig status og spesielt torsken er vi alvorlig bekymret for. For torsk – og bunnfisk generelt – er yrkes- og fritidsfiskere likestilt i rapporten vår, det vil si at vi antar de utgjør en like stor trussel og at denne samlet er den største trusselen mot torsken.
– Må vi slutte å fiske?
– Det er en politisk beslutning. Vi bare viser at fiske/høsting er den største direkte trusselen mot kysttorsken i Ytre Oslofjord.
Hun sier at fritidsfiske av torsk i dette området er forbudt hele året.
– Så den største trusselen mot torsken er ulovlig fiske?
– Summen av fritids- og yrkesfiske som er den største trusselen. Fritidsfiske av torsk er ulovlig, men ikke yrkesfiske. Det er en utfordring at det forbudet er lite kjent. Vi vet det foregår et omfattende fiske fra fritidsbåter i Oslofjorden. Det er over 400.000 fritidsbåter i Oslofjorden.
Aarflot sier mange fisker ulovlig uten å vite det.
– Nyere undersøkelser av Fiskeridirektoratet viser i alle fall til mye ulovlig fiske i fjorden, blant annet i gyteområder for torsken hvor alt fritidsfiske er forbudt mellom januar og mai.
På annenplass på verstinglisten er miljøgifter, blant annet fra båter og skipstrafikk.
Mikroplast er på tredjeplass.
– Vi har alle hørt om all mikroplasten fra bildekk som til slutt havner i havet. Men det er også over 400.000 fritidsbåter i Oslofjorden med til sammen over fem millioner bruksdager i året. Grove regnestykker viser at slitasjen på skrog, maling og bunnstoff mens båtene er på fjorden, tilfører over 50 tonn mikroplast i året, sier Aarflot.
Næringssalter som kloakk og avrenning fra landbruket er også en trussel, men mer lenger inn i fjorden.
– Slike miljøgifter kan påvirke mange flere grupper ved redusert reproduksjon. For ungtorsken, egg og larve, er miljøgifter den største trusselen. De er sensitive til miljøgifter, sier hun og legger til:
– Det har vært stort fokus på behovet for kloakkrensing i kommunene rundt Oslofjorden. Derfor ville du kanskje ventet en høyere rangering for næringssalter i rapporten vår. Men vi ser her på Ytre Oslofjord, som har betydelig bedre vannutskiftning enn indre deler av fjorden.
Forskningen på Ytre Oslofjord inngår i et større prosjekt.