Den nye rapporten bekymrer Kreftforeningen.
– Det er vist at halvparten av ventetiden skyldes ventetid på patologisvar. Mangel på patologer har blitt en flaskehals i kreftbehandlingen, og vi har i lang tid bekymret oss for denne utviklingen, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross.
Nasjonale retningslinjer anbefaler at kvinner med brystkreft starter behandling innen 42 dager.
Ved Oslo Universitetssykehus, der Silje Vasvåg blir behandlet, ble 301 kvinner operert for brystkreft i perioden 1. januar 2021 til 31. juli 2023.
Bare 20,6 prosent av dem kom i gang med medikamentell behandling etter operasjonen så raskt som de nasjonale retningslinjene anbefaler, ifølge rapporten.
Oslo Universitetssykehus har ikke svart på VGs spørsmål i denne saken.
På landsbasis kommer 38,9 prosent av pasientene i gang innen den nasjonale anbefalingen.
Se de regionale forskjellene lenger ned i saken.
– Må være forferdelig
VG skrev nylig om Silje Vasvåg (38) som er rammet av trippel negativ brystkreft.
Nasjonale retningslinjer anbefaler at kvinner med trippel negativ brystkreft bør starte cellegiftbehandling i løpet av de 30 første dagene etter operasjonen.
Trippel negativ brystkreft
Trippel-negativ brystkreft er en av undergruppene av brystkreft, og forekommer hos omtrent 15 prosent av pasientene. Den er noe mer hissig og kan spre seg oftere enn den mest vanlige brystkrefttypen, den kan behandles og kan ha god effekt av forskjellige former for cellegift.
Siljes ventetid var innenfor anbefalt tid for oppstart av medikamentell behandling av trippel negativ brystkreft.
– Jeg er veldig glad for at jeg kom fort i gang med cellegift. Som kreftpasient sliter du mentalt, du er redd for hvordan det skal utvikle seg. Å vente lenge på cellegiftbehandling må være forferdelig, sier hun.
Hun ble operert 18.desember og fikk første cellegiftdose på Ullevål sykehus 19. januar. Nå er hun i gang med en ny kraftig medisin.
– Jeg synes den er enda seigere enn den forrige cellegiften, som kalles Red Devil. Det er bare å holde ut, sier Silje.
– Tid viktig
Egil Blix er overlege ved UNN, Universitetssykehus i Nord-Norge. Han er medlem av fagrådet i Brystkreftregisteret, med særlig ansvar for den medikamelle kreftbehandlingen. Blix sier flere faktorer påvirker oppstart av behandling.
– Det er mange faggrupper involvert i en kreftpasient. I starten er det viktig at patologen finner ut hva slags kreft det er snakk om. Når vi har en trippel negativ brystkreft, er tid viktig, sier overlegen og tilføyer:
– Internasjonalt finnes det en studie som viser at det å skynde seg med å komme i gang med behandlingen, betyr noe for hvordan det går med pasientene, sier Blix.
Lengst ventetid på Østlandet
Brystkreft utgjør 23 prosent av alle krefttilfeller hos kvinner.
Det er sykehusene sentralt på Østlandet som har lengst ventetid for medikamentell behandling etter kreftoperasjon.
Fagrådet for Brystkreftregisteret skriver i rapporten at ulikhetene mellom sykehusene, sannsynligvis også skyldes ulik organisering og ulik svartid på prøver.
– Det viser at det er et stort forbedringspotensial for raskere oppstart, skriver Kreftregisteret.
Helse Nord-Trøndelag i Levanger og Helse Fonna i Haugesund, får ifølge den nye rapporten, brystkreftpasientene raskest i gang med cellegiftbehandling. På sykehuset i Levanger i Nord-Trøndelag startet 74,5 prosent av brystkreftpasientene med cellegift i løpet av mindre enn 42 dager etter operasjon.
Stor variasjon på oppstart cellegift for brystkreftpasienter
- Helse Sør-Øst samlet: 31,7 prosent hadde oppstart cellegift før 42 dager etter operasjon.
- Helse Vest samlet: 40,5 prosent hadde oppstart cellegift før 42 dager etter operasjon.
- Helse Midt samlet: 61,4 prosent hadde oppstart cellegift før 42 dager etter operasjon.
- Helse Nord samlet: 63,9 prosent hadde oppstart cellegift før 42 dager etter operasjon.
Mangler patologer
Brystkreftforeningen mener mangelen på helsepersonell er med på å forsinke oppstarten av behandling.
Ledige patologstillinger på sykehus over hele landet, forsinker viktig kreftbehandling. For prøvene må analyseres før pasienten kan komme videre i behandlingen.
– Det er selvfølgelig både bekymringsverdig og kritikkverdig at så mange brystkreftpasienter ikke kommer i gang med medikamentell behandling innenfor de retningslinjene som er satt, sier styreleder i brystkreftforeningen, Astrid Langeby Kolbekk.
Generalsrekretær Astrid Langeby Kolbekk.
Generalsekretæren sier det er veldig krevende for pasienter som står i kø for å starte opp behandling.
– Det fører til mye unødvendig stress, angst og bekymringer. Mange er redde for at sykdommen skal rekke å forverre seg eller i verste fall spre seg, mens de venter. Denne bekymringen går utover familie- og arbeidsliv, flere klarer ikke å stå i jobb eller å ta seg av familien. Det er ikke bare pasienten ventetiden går utover, men også mange rundt oss, sier Langeby Kolbekk.
Ekstra belastning
Hun beskriver utviklingen i persontilpasset behandling har vært enorm de siste årene. Langeby Kolbekk mener det er veldig positivt for pasientene, men at det gir en ekstra belastning på helsevesenet.
– Det har ikke blitt ansatt flere i helsevesenet i samme takt som den økte pasientbyrden. Samtidig blir flere diagnostisert med brystkreft enn tidligere. Det betyr at det er flere som må inn til behandling, noe som det mest sannsynlig ikke er tatt høyde for på de ulike sykehusene, sier hun.
Kreft i Norge
I 2023 ble det registrert 38 094 nye kreftilfeller.
I 2023 ble det registrert 4076 førstegangstilfeller av brystkreft hos kvinner. Også 35 menn fikk brystkreft.
Kreftforekomsten er forholdsvis stabil, men noen kreftformer øker. Melanom øker mest. Det er også kjent som føflekkkreft.
Hva er de vanligste kreftformene?
Prostata-, bryst-, lunge-, og tykktarmskreft utgjorde tilsammen 46 prosent av alle krefttilfeller i Norge, ifølge Kreftregisterets nye rapport.
Den vanligste kreftformen som rammer kvinner er brystkreft. Det vanligste for menn er prostatakreft.
Kilde: Kreftregisteret
Les også: Hvordan fortelle det til Birk?