Det var mandag kveld at arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) leverte sine svar til Stortingets kontrollkomité. I mars stilte de henne fem nye spørsmål knyttet til hennes inhabilitet i forbindelse med utdeling av pengestøtte til Wergelandsenteret og Utøya AS.
Komiteen spurte blant annet om beskrivelsene hun tidligere har gitt om statsbudsjettet for 2024. I sitt svar poengterer Brenna at det var settestatsråden som håndterte de aktuelle tilskuddene i budsjettet.
– Som tidligere nevnt, foreslo jeg ikke endringer i tilskuddet til Wergelandsenteret for 2024-budsjettet, verken for driftsbevilgningen eller i tilskuddet til prosjektet «22. juli og demokratisk medborgerskap», skriver Brenna i svaret.
– Min vurdering i ettertid er at komiteen tidligere burde fått mer informasjon om de interne budsjettprosessene i departementet, herunder om de interne prosessene knyttet til forberedelse av statsbudsjettet for 2024, skriver hun også.
I sine spørsmål peker kontrollkomiteen på at de tidligere har bedt om all relevant informasjon i saken. Brenna har svart at hun ikke har funnet andre relevante opplysninger, men komiteen mener at det i ettertid har blitt avdekket at det forelå relevante dokumenter.
Derfor er det viktig
Hva er «habilitetssakene»?
Flere statsråder har begått ulike typer feil mens de satt i regjering: Tonje Brenna ga styreverv til nær venn, Ola Borten Moe har drevet handel med aksjer i selskaper som kan være omfattet av regjeringens beslutninger. Erna Solberg og Anniken Huitfeldt hadde begge ektefeller som handlet med aksjer mens kona var medlem i regjeringen. Alle disse sakene handler om politikerens habilitet, altså om de tok eller deltok i avgjørelser uten å ha personlig interesse i avgjørelsen. Derav navnet «habilitetssakene».
Hva er kontrollkomiteen?
Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget skal kontrollere at regjeringen følger opp det som blir vedtatt i Stortinget og – ikke minst – passe på at regjeringen ikke gjør feil.
Hva er en innstilling?
Kontrollkomiteen har jobbet i ni måneder med sin innstilling i «habilitetssakene». I innstillingen får offentligheten vite hvordan Stortinget og de ulike partiene stiller seg til fakta i sakene, og eventuell kritikk til medlemmene av regjeringen. «Kritikk» er en mildere form for irettesettelse fra Stortinget. «Sterk kritikk» er nest strengest og «beklager» – som er sterkest – uttrykker mistillit. I ytterste konsekvens kan komiteen fremme konkrete mistillitsforslag. Dersom de blir vedtatt, må statsråden eller regjeringen gå av.