Wikileaks-grunnlegger Julian Assange kan anke avgjørelsen om at han skal utleveres til USA, har domstolen High Court i London avgjort, melder nyhetsbyrået Reuters.
Julian Assange (52) har forsøkt å hindre utleveringen, og anket en utleveringsordre som Storbritannias daværende innenriksminister Priti Patel signerte i 2022.
USA ønsker å få Wikileaks-grunnleggeren utlevert for å stille ham for retten for spionasje og datatyveri.
Bakgrunnen for saken er at Wikileaks i 2010 publiserte hemmelige dokumenter om USAs krigføring i Irak og Afghanistan.
I dokumentene sto navn på personer som fungerte som informanter for amerikansk etterretning – og USA mener de ble satt i fare.
Amerikanske myndigheter har siktet Assange for 17 tilfeller av spionasje og ett tilfelle knyttet til datainnbrudd. Blir han utlevert til USA, risikerer han i ytterste konsekvens 175 års fengsel.
Tilhengere av Assange mener at det han gjorde må anses som gravejournalistikk.
Tirsdag formiddag skrev Julian Assanges kone, at dersom hennes ektemann tapte ville det sette punktum for saken i det britiske rettssystemet:
Assange anklages også for å ha oppfordret den daværende amerikanske etterretningsanalytikeren Chelsea Manning til å hacke seg inn på datamaskiner og stjele informasjon.
Dermed gikk Assange langt utenfor normal journalistisk virksomhet, ifølge advokat Clair Dobbin, som representerer USA, i domstolen High Court i London.
Tidslinje i Assange-saken
- I 2010 publiserte Wikileaks dokumenter om USAs krigføring i Irak og Afghanistan, samt en video som viste hvordan to journalister og en rekke andre personer ble drept i et amerikansk helikopterangrep i Irak
- I august samme år besøkte Assange Sverige. I november ble han ettersøkt av svenske myndigheter, mistenkt for voldtekt og seksuelle overgrep mot to kvinner. Måneden etter ble han pågrepet i Storbritannia, men løslatt mot kausjon.
- I 2012 stadfestet britisk høyesterett at han kunne utleveres til Sverige. Assange fryktet at Sverige ville utlevere ham videre til USA og søkte tilflukt i Ecuadors ambassade i London, hvor han ble værende i en årrekke.
- Wikileaks offentliggjorde i 2016 et stort antall e-poster stjålet fra valgkampsjefen til den amerikanske presidentkandidaten Hillary Clinton. Avsløringene skadet hennes valgkamp, og Assange ble beskyldt for å publisere materiale som stammet fra russisk etterretning.
- I 2019 trakk Ecuador tilbake beskyttelsen av Assange, og britisk politi gikk inn i ambassaden i London og pågrep ham. Samme dag offentliggjorde USA en tiltale om medvirkning til datainnbrudd.
- Siden da har Assange sittet fengslet i høysikkerhetsfengselet Belmarsh i London. Han ble i mai 2019 dømt til 50 ukers fengsel for å ha brutt kausjonsbetingelsene i 2012.
- Senere samme måned offentliggjorde USAs justisdepartement en omfattende tiltale på 18 punkter, der Assange blant annet anklages for brudd på den amerikanske spionasjeloven.
- I november 2019 opplyste svensk påtalemyndighet at den henla voldtektssaken mot Assange, som hele tiden har avvist anklagene.
- I 2022 godkjente den britiske regjeringen USAs anmodning om utlevering av Assange. Han har siden da forsøkt å få omgjort avgjørelsen om utlevering i rettsvesenet.