Varsko etter nye lærer-tall: –⁠ Står i veien for god læring

• 72 prosent av lærerne svarer at de opplever at muligheten til å følge opp elevene har blitt dårligere de siste årene.
• Like mange (72 prosent) svarer at de har mer ansvar nå enn for tre år siden.
• Enda flere (81 prosent) sier de utfører oppgaver som ligger utenfor deres ansvarsområde.

De gjør oppgaver som vaktmestere, rådgivere, helsesykepleiere og renholdere, viser undersøkelsen som Respons har utført for Utdanningsforbundet.

Men de er altså lærere.

Målsettingen til lærernes nye hærfører - er at de skal rydde så kraftig i tidstyvene - at de får vesentlig mer tid til å være lærere.

Og det skal skje uten sutring, ifølge Geir Røsvoll. Han pusser brilleglassene - for å se fremover.

– Vi mener at mye av dette står i veien for god læring - og for at læreren får gjort jobben sin på en god måte, sier Røsvoll til VG.

Han har selv årevis bak seg som lærer i klasserom både i Trondheim, - i Bærum og på Tokerud skole i Groruddalen i Oslo.

Alle de tre skolene hadde sitt særpreg. Men fellesnevneren er at det er elevene som taper på at læreren ikke får nok tid til å være lærer.

Gutte-utfordringen

– Er det guttene eller de elevene som er minst frampå som taper mest på det?

– Når læreren får mindre tid til å planlegge god undervisning, så betyr det mindre tilpasset undervisning for flere. Det betyr mindre variert og praktisk undervisning. I verste fall kan det føre til en mer teoretisk og mindre motiverende skole.

– Og det går mest ut over guttene?

– Det kan selvfølgelig gå utover guttene, men jeg synes det er vanskelig å generalisere. Det går utover noen, og det kan ha en negativ påvirkning på både elevenes trivsel og ikke minst læringsmiljøet.

– Og uten tilstrekkelig oppfølging og støtte fra læreren, så kan spesielt elever med særlige behov og utfordringer oppleve større vanskeligheter, sier Røsvoll.

Han legger ikke skjul på at han har fått en god dialog med den nye kunnskapsministeren, som startet i regjeringen omtrent når han ble valgt til ny lærer-leder etter Steffen Handal.

– Kari Nessa Nordtun sier at foreldre bør ta to steg tilbake i sitt engasjement for skolen og egne skolebarn. Det er nok fornuftig, både tenkt og sagt. Men vi synes også at det er viktig at politikere og skolebyråkrater tar to steg tilbake. For vi ser både en sånn detaljstyring og ikke minst en måle-iver, som oppleves som et uttrykk for manglende tillit.

– Flere oppfatter lærerne som sutrete. Hvor redd er du for å bli en sutrer?

– Jeg er mer redd for at vi ikke klarer å ta tak i det som er de store utfordringene. Vi er nødt til å ta tak i det som ikke fungerer, svarer Røsvoll som vil ha rydde opp i alt lærerne gjør som er ikke-undervisning.

– Skoleeier må slutte å pålegge lærerne renholds- og vaktmesteroppgaver.
De må ansette folk som har dette som sitt ansvarsområde, krever Røsvoll.

– Samtidig forteller jeg til min sønn som går på lærerutdanningen at det å jobbe som lærer er et fantastisk yrke, legger han til.

– Hva er så fantastisk?

- Altså når man har gode rammevilkår, så skal du lete lenge etter et så fint yrke. Det er så givende å være i denne her dialogen med kollegaer rundt de faglige tingene. - Og med elever om det faglige og det sosiale. Relasjoner som man opparbeider seg over tid, beskriver Røsvoll.

Men han vokter seg for å drive med skjønnmaling.

– Så vet man jo at det kan være veldig emosjonelt krevende å være lærer,
spesielt hvis det er store utfordringer i klassen. Det er noe veldig mange lærere gir en tilbakemelding om, melder han.

Det verste er likevel følelsen av utilstrekkelighet og mangelen på tid.

- Tid er nøkkelfaktoren. Vi må ha tid til å gjøre jobben.

.