Kortversjonen
- Belarus' president Aleksandr Lukasjenko hevder at terroristene bak angrepet i Moskva forsøkte å flykte til Belarus, noe som motsier den russiske versjonen.
- Eksperter mener at Belarus ville være en mer logisk fluktrute enn Ukraina, gitt at grensen er mindre bevoktet.
- Lukasjenko kan avvike fra Kremls linje for å styrke sin egen posisjon innenriks og vise uavhengighet fra Putin.
President Aleksandr Lukasjenko hevdet tirsdag at terroristene bak det dødelige terrorangrepet i et konserthus i Moskva, flyktet i retning av Belarus.
Tenketanken Institute for the Study of War (ISW) påpeker at det direkte undergraver Kremls versjon av fluktruten til terroristene. For historien fra russiske myndigheter har vært at de fire mennene som ble fengslet for terroren søndag, skulle til Ukraina. Putin har gått så langt som å si at terrorangrepet er en del av Ukrainas angrep mot Russland.
ISKP har tatt ansvar for angrepet, og eksperter mener alt peker mot dem.
President i Belarus
Ifølge Lukasjenko skulle terroristene derimot til Belarus. Men takket være en rask og effektiv mobilisering, måtte de snu.
– Det er spennende at han ikke følger Moskvas linje, sier hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole, Tom Røseth.
Konserthus-angrepet i Moskva
Hva har skjedd?
Minst 140 personer skal ha blitt drept angrepet mot konserthuset Crocus City Hall i Moskva fredag kveld. Russiske myndigheter sier de har pågrepet elleve personer etter terrorangrepet, hvorav fire personer skal ha vært direkte involvert. Søndag kveld ble de fremstilt for varetektsfengsling.
Hvor skjedde det?
Crocus City Hall består av et kjøpesenter, en konsertsal og et teater. Dette er et lokale som har plass til rundt 6000 publikummere – og ifølge russiske medier var fredagens konsert utsolgt.
Hvorfor vil IS angripe Russland?
IS ser på Russland som en viktig fiende, delvis på grunn av Russlands roller i konflikter i Tsjetsjenia og Syria, og deres allianser med Iran og Taliban. Angrepet kommer etter en advarsel fra USA om et mulig «ekstremist-angrep». Også norsk UD har advart nordmenn om dette.
Har noe lignende skjedd før?
Ja, Russland har opplevd flere terrorangrep de siste tiårene, også fra IS. Dette har ført til strengere kontroll fra myndighetene.
Lukasjenko har fremstått som Putins mest trofaste venn, og har blant annet latt Russland og russiske styrker bruke landet hans som utgangspunkt for angrep på Ukraina på andre siden av landegrensen.
Røseth peker på to mulige grunner til at Lukasjenko nå velger å avvike fra den offisielle linjen fra Kreml:
– Det ene er at Ukraina har opinionsstøtte i Belarus. Befolkningen er ikke tilhenger av krigen, de er mot en belarusisk støtte til krigen, og sånn sett kan det være innenriksgrunner for at han ikke står Moskvas linje hele tiden i denne krigen.
Det andre er at Lukasjenko ser at Putin sliter på hjemmebane.
– Det kan være Lukasjenko ønsker å stå litt uavhengig. Han har tidligere kommet med harde uttalelser hvor han har vært tøff overfor Moskva for å fremstå som en sterk leder i Belarus. Samtidig er han avhengig av Putin for å beholde makten, poengterer Røseth.
Les også: Moskva-terroren: – Katastrofal inkompetanse
Lukasjenko er ofte kalt «Europas siste diktator» på grunn av at han slår ned mot opposisjonspolitikere, ikke holder frie demokratiske valg og bruker landets sikkerhetsstyrker til å slå ned på demonstranter.
Etter valget i 2020 ble det innført sanksjoner mot Belarus, og landet ble avhengig av sin samarbeidspartner Russland, forteller Røseth.
– Lukasjenko opponerer ikke mot Putin med mindre han styrker seg selv. Han gjør det for sin egen sikkerhet.
- 1 / 4
Det var ikke store bordet som skilte Putin og Lukasjenko da de møttes i St. Petersburg i januar 2024. - 2 / 4
- 3 / 4
- 4 / 4
Røseths «optimistiske analyse» av hvorfor Lukasjenko velger å ikke følge Kremls versjon, er at Putins stålgrep har begynt å slå sprekker.
– Prigozjin viste Putin-regimets svakheter, og denne terroren viser at regimet har flere utfordringer med sikkerhet enn de innrømmer, sier Røseth, og fortsetter:
– Det er sannsynligvis gjort feil og de har nedprioritert terrorfaren, og at Lukasjenko kommer med en sånn uttalelse er også en utfordring for Putin. Så det er fremgang i krigen for Moskva, men de sliter mer på hjemmebane, er min tolkning.
Kan ha konsekvenser
Ifølge ISW har Lukasjenko få åpenbare grunner til å lyve om terroristenes fluktrute på denne måten.
– Tanken om at angriperne reiste mot Belarus, antageligvis for å søke tilflukt der, vil ha skadelige politiske konsekvenser for Lukasjenko og hans regime, påpeker tenketanken.
Årsaken er ifølge ISW at det vil reise spørsmål om hvorfor terroristene tenkte de ville være tryggere i Belarus, og hvem de i så fall hadde blitt tatt imot av.
Lite bevoktet grense – eller krigssone?
Slik etterretningseksperten ser det, er Belarus en mye mer logisk fluktrute for de fire terrorsiktede mennene fra den tidligere sovjetrepublikken Tadsjikistan.
– Belarus er den minst bevoktede grensen ut av Russland. Hvor de hadde tenkt å ende opp er ubesvart. At det er naturlig å rømme mot Belarus er helt åpenbart, så det virker troverdig det han kommer med, og det fratar Putin Ukraina-narrativet rundt terroroperasjonen, påpeker Røseth.
Hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole
For hvilke muligheter ville de terrorsiktede ha hatt til å rømme via Ukraina, spør Røseth.
– Uansett hvor, er det en frontlinje i større eller mindre grad. At man skulle flykte til Ukraina er veldig spesielt, da måtte de ha bestukket russiske militære først og hatt ordninger på begge sider, sier han.
De fire skal ha blitt pågrepet ved en motorvei nær den russiske byen Brjansk.