Slår lystgass-alarm i Oslo: –⁠ Drastisk økning

– I Oslo har dette blitt et stort problem.

Det sier Thomas Ridderholt, sjef for farlig avfall ved Haraldrud gjenvinningsstasjon i Oslo.

Han åpner en container, og viser VG en kasse som er halvfull av blå og neongule flasker. De har inneholdt lystgass, og flaskene er samlet inn bare i løpet av en formiddag.

Selv om kjøp og salg er helt lovlig, tok Oslo Ap i fjor til orde for et forbud.

Nå er det renovasjon- og gjenvinningsetaten som slår alarm. I påsken delte de et innlegg på Instagram hvor de fortalte om omfanget av avfall i bybildet.

– I 2021 fikk vi inn flasker tilsvarende ett tonn. I 2023 var dette tallet 15,5 tonn, sier kommunikasjonssjef Kjersti Kristoffersen.

Disse tallene er bare fra Haraldrud, så tallet for hele Oslo er trolig større. Trenden har fortsatt i 2024.

Brukes til rus

Lystgass er det folkelige navnet på dinitrogenoksid. Sykehus blander gassen ut med oksygen, og gir det til pasienter med smerter. Gassen gir en kort rus, og i flere år har bruken blant unge vært et tema.

– På én dag så kan vi fylle en pall. Mer når vi er i sesong, forklarer Ridderholt, sjefen for farlig avfall.

– Hva er «sesong» for dette?

– Det er jo når våren står for dør, da. Og man kan sitte ute i parkene.

Han forteller at de blir kontaktet av alt fra privatpersoner til hoteller og borettslag som har funnet flaskene strødd. En hel del finner de selv også.

Kristoffersen i renovasjons- og gjenvinningsetaten peker på faren ved at flaskene ikke kastes på riktig måte. De skal kategoriseres som farlig avfall, men når folk kaster dem i feil søppel, så risikerer de å havne i forbrenningsovnene på Haraldrud. Det kan være livsfarlig.

– De kommer først og fremst fra parker, grøfter, parkeringsplasser, hager og langs veiene. Dessverre også fra avfallsbeholdere langs veier og i parker.

– Så langt i år har vi hatt over 60 eksplosjoner av varierende størrelse i anlegget vårt. Bare i påsken var det seks eksplosjoner. Årsaken kan være mange, men vi antar at de aller fleste av disse er på grunn av lystgass.

Overlege: – En gradvis økning

My Vuong Hermansen er overlege ved Nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus på Ullevål. Hun forteller at bruk av lystgass blant unge har vært en trend siden pandemien.

– Siden da har det økt gradvis. Det er hele tiden en jevn strøm med pasienter.

Hermansen jobber med de pasientene som har fått nerveskader etter jevnt misbruk over tid.

Vi har også begynt å få noen gjengangere. Pasienter som har sluttet, men som det ikke har gått så bra med, og som har startet igjen.

– Hva er den typiske demografien?

– De aller fleste er unge menn, ofte i starten av 20-årene sier hun.

Hermansen forklarer hva som skjer i kroppen når du inhalerer lystgass.

– Lystgass tar plassen til oksygen i lungene. Blodet blir da oksygenfattig, og dermed får ikke indre organer, og spesielt hjernen, nok oksygen.

Det er et fåtall som havner på sykehus, men Hermansen advarer likevel mot de kortsiktige skadevirkningene.

– Man kan besvime, man kan falle og slå seg. Og selv om det er sjeldent, så kan det også trigge hjertestans, pustestans og epileptiske kramper. Så selv om det er en kortvarig rus, så kan dette være veldig farlig.

Politiet: – Ikke straffbart

Politiet i Oslo forteller at de også har registrert økningen. Det er likevel ikke så mye de kan gjøre.

Jane Bechmann Dahl, leder for felles forebyggende enhet i Oslo-politiet, sier dette i en e-post til VG:

– Lystgass er ikke ulovlig som rusmiddel og det er ingen aldersbegrensning på kjøp i Norge. Politiet har som oppgave å forebygge kriminalitet og etterforske straffbare handlinger. Ettersom lystgass ikke er ulovlig faller det litt på siden av det politiet har mulighet til å jobbe med. Det betyr altså at politiet ikke etterforsker bruk av lystgass, isolert, da dette ikke er straffbart.

– Dersom lystgass brukes i forbindelse med kjøring er situasjonen en annen. Dersom kjøringen resulterer i personskade eller større materielle skader vil politiet etterforske disse.