Saji (37) fikk brystkreft: -Jeg tenkte at det må være en feil

For unge menn har kreftrisikoen økt med 16 prosent i samme periode.

– Det må være en feil, det kan ikke være meg, tenkte jeg da legen ringte og fortalte at jeg hadde brystkreft. Jeg som er så ung og føler meg så sterk.

Saji Ahi (39) er fra Iran, og kom til Norge for 11 år siden for å ta en master ved Arkitektur- og designhøgskolen. Tilfeldigheter gjorde at hun valgte å bli i Norge, og hun jobber nå som landskapsarkitekt og bor på Hasle i Oslo.

Da hun fikk diagnosen, følte hun behov for å få avstand til hele situasjonen.

– Jeg ville reise langt vekk, til Afrika eller enda lenger, selv om jeg visste at jeg ikke kunne rømme fra kroppen min.

I stedet måtte hun veldig raskt inn i en omfattende og krevende kreftbehandling.

Det samme gjelder et stadig økende antall unge kvinner.

Eneste gruppe med flere kvinner: 25–49 år

Tall fra Kreftregisteret viser at det har vært en økning i risiko for kreft blant unge kvinner i alderen 25–49 år på 25 prosent fra begynnelsen av 2000-tallet til nå, mens den for menn i samme aldersgruppe altså har vært på 16 prosent.

Flere menn enn kvinner får kreft i alle aldersgrupper, bortsett fra i gruppen 25–49 år.

I denne gruppen fikk 2078 norske kvinner kreft i 2022, mens det samme tallet for menn var 1243, ifølge Kreftregisteret.

I tillegg øker risikoen for kreft generelt mer blant kvinner enn blant menn.

Brystkreft topper listen for kvinner, med 803 tilfeller i denne aldersgruppen.

Deretter følger melanom i hud (føflekkreft) og livmorhalskreft.

For menn i denne aldersgruppen ligger testikkelkreft øverst på listen med 220 tilfeller, og deretter følger melanom i hud og tykktarmskreft.

Tallene viser at kvinner generelt har mer kreft enn menn i tidlig voksen alder, helt til grafene krysser hverandre i slutten av 50-årsalderen.

Kreftregisteret peker også på at den gruppen som har den aller største økningen i risiko er kvinner over 75 år, med en økning på 40 prosent siden årtusenskiftet. Totalt for alle aldre er økningen i risiko på 22 prosent blant kvinner og 13 prosent blant menn.

I 2022 var det totalt 38.265 nye krefttilfeller i Norge, ifølge Kreftregisteret. Av disse var 20.487 menn og 17.778 kvinner.

Kom som et sjokk

I slutten av 2022 fant Saji Ahi en kul under armen. Hun ble bekymret, for bestemoren hennes hadde brystkreft.

– Jeg tenkte at jeg må sjekke den, og gikk til fastlegen. Legen var avslappet, og mente det ikke var grunn til bekymring selv om jeg presset på for å få en henvisning.

Hun ville ikke vente, og bestemte seg for å ta mammografi og biopsi privat, som ble dekket av helseforsikringen hun har gjennom jobben.

Rundt to uker senere fikk hun beskjed om at hun hadde hormonreseptor-positiv brystkreft, som er den vanligste typen brystkreft. I tillegg hadde hun spredning til lymfeknuter.

– Jeg var på jobb da legen fra sykehuset ringte, og jeg hadde ikke forventet å få den beskjeden. Det kom som et sjokk.

– Som ung blir man mer bekymret, for man tror at man har minst 40 år foran seg, og plutselig kan det endre seg. Jeg tenker at det er mer skremmende å få kreft som ung, for da er det en mulighet for at det kommer tilbake senere i livet.

Saji er samboer med britiske Andrew, og de har ikke barn. Hun fikk tilbud om å fryse ned egg før cellegiftbehandlingen startet, og måtte ta en rask avgjørelse.

– Jeg er ikke fast bestemt på å få barn, og adopsjon kan også være aktuelt, men jeg hadde lyst til å ha muligheten. Det gjorde også at jeg gikk inn i behandlingen som fulgte med et større håp.

Mistet energien

Hun fikk cellegift i rundt seks måneder. Deretter var hun gjennom en operasjon for å fjerne mulige kreftceller under armen og i brystet. Så fulgte stråling.

Saji opplevde vanlige bivirkninger som kvalme og uvelhet, spesielt i starten av cellegiftbehandlingen.

– Jeg mistet håret, men det plaget meg veldig lite, for jeg visste at det kom tilbake.

Det verste var å miste all energien.

– Livet ble helt annerledes. Det gikk fra hundre til null. Fra å trene squash, jogge og gå på gruppetimer på Sats og ha masse planer, til å bare ligge på sofaen. Jeg hadde knapt energi til å lage mat.

Hun prøvde å holde seg litt i aktivitet, og fikk god hjelp av søsteren Sabra som kom på besøk i tre måneder fra Iran for å støtte henne.

– Søsteren min er pilatesinstruktør, og var opptatt av at vi skulle trene sammen for at jeg skulle holde meg aktiv.

Saji sier hun ikke hadde klart å gå gjennom denne prosessen uten støtte fra samboeren og familien i Iran, som kom på besøk flere ganger.

Behandlingen tok litt over et år, og hun er nå ferdig med den. Nå jobber hun mellom 40 og 50 prosent som landskapsarkitekt, med parker og byrom som område.

– Energien er ikke helt tilbake, men den er på vei opp, og det er en veldig fin følelse.

Saji Ahi mener det er behov for mer oppmerksomhet rundt hvorfor flere unge kvinner får kreft.

– Hvorfor skjer det? Har det noe å gjøre med livsstil og hva slags samfunn vi lever i? Som ung har man i utgangspunktet den beste formen, og jeg synes derfor dette er noe forskningen bør gå dypere inn i.

Brystkreft og melanom topper listen

Forsker Inger Kristin Larsen i Kreftregisteret peker på at den viktigste årsaken til forskjellen mellom kvinner og menn i aldersgruppen 25–49 år, er at kvinner i denne alderen kan få brystkreft, og det rammer om lag 800 kvinner under 50 år hvert år.

– For menn er totalt sett prostatakreft den største kreftformen, men den ser man veldig mye sjeldnere blant menn under 50 år. Prostatakreft er nesten helt fraværende for menn under 40 år, til sammenligning var det over 180 tilfeller av brystkreft blant kvinner under 40 år.

Ser man på kreftformene som rammer begge kjønn, blir forskjellene mellom kjønnene mindre, men fortsatt er det noen kreftformer som skiller seg ut.

– Her kan særlig melanom nevnes. Dette er en kreftform som har en tydelig sammenheng med overdreven soling og solbrenthet, og som rammer yngre kvinner i større grad enn unge menn. Men, denne forskjellen er moderat, sammenlignet med kjønnsforskjellene hos de eldre.

– Grunn til bekymring

Larsen mener svaret på hvorfor det blir mer kreft blant unge kvinner er sammensatt, og at vi ikke kjenner alle sammenhengene fullt ut.

– Noe av forklaringen kan ligge i livsstil, og at vi utsetter oss for mer av det som øker risikoen for kreft. For mye sol og solarium kan være et eksempel. Over tid har også kvinners alkoholbruk nærmet seg alkoholbruken blant menn, og flere av kreftformene som øker har en kobling med alkohol, som brystkreft og tarmkreft.

Diagnostikken har også utviklet seg, slik at det nå er mulig å oppdage kreft tidligere.

– Når vi ser på en del trekk i samfunnet, både generelt, og i en del grupper, er det grunn til bekymring. For en del av oss er det nå mer stillesitting, mer overvekt og dårligere kosthold. Alt dette er med på å påvirke både folkehelse og kreftrisiko i negativ retning.

Forskeren peker på at slike problemstillinger ikke er isolert til unge kvinner. 

– For øvrig ser vi også en del kreftformer der vi har potensial for å forebygge mer, også blant unge voksne, som hudkreft og tarmkreft.

Og så er det viktig å huske at ikke alle krefttilfellene skyldes livsstil, ikke minst i ung alder.

Størst prosentvis økning i skjoldbruskkjertelkreft

Forekomst av kreft i skjoldbruskkjertelen har den største prosentvise økningen i risikoen blant unge kvinner, med en økning på 122 prosent siden 2000-tallet.

– Vi vet ikke sikkert hvorfor denne kreftformen øker så mye, men vi har sett det over noe tid, særlig hos kvinner, og i alle aldersgrupper. En av teoriene er at dette er en kreftform som ofte kan bli fanget opp mens pasienten er under utredning for andre sykdommer og plager.

Larsen mener det er verdt å nevne at man ser en positiv utvikling når det gjelder utviklingen av livmorhalskreft.

– For 10–15 år siden så vi at forekomsten av livmorhalskreft begynte å øke, og økningen var hos yngre kvinner under 50 år. Siden 2018 har det vært en klar nedgang, og i 2022 var nivået for kvinner lavere enn det vi har sett siden vi startet registreringen i 1953.

I tillegg så man at for de aller yngste kvinnene, 25 år og yngre, var det ingen registrerte tilfeller av livmorhalskreft i 2022.

– Det gir håp om at vi kan klare å bekjempe livmorhalskreft.

Her er de 10 største kreftformene blant kvinner 25–49 år, og hvilken prosentvis endring de har hatt i risiko siden årtusenskiftet:

• Brystkreft, økning på 30 prosent
• Melanom i hud (føflekkreft), økning på 38 prosent
• Livmorhalskreft, økning på 10 prosent
• Skjoldbruskkjertelkreft, økning på 122 prosent
• Kreft i sentralnervesystemet, økning på 3 prosent
• Tykktarmskreft, økning på 53 prosent
• Leukemi, økning på 73 prosent
• Eggstokk, eggleder, nedgang på 32 prosent
• Livmorkreft, økning på 36 prosent
• Endetarmskreft, økning på 29 prosent

(Kilde: Kreftregisteret)