«Årets bilde» er en konkurranse som arrangeres av Pressefotografenes klubb i Norge. En fagjury har gått gjennom rundt 2800 bilder mener Christiansens bilde fra Ål i Hallingdal altså er det beste pressefotografiet i Norge i 2023. I tillegg vant samme bilde også i kategorien «Nyhet Norge».
Juryen skriver dette om vinnerbildet:
En kritisk tilstand som er nydelig fotografert. Det er en stor fortelling som er kommet til vår dørterskel; som ikke bare handler om å dra ut av landet for å dekke klimakrisen. Den angår oss. Det er så viktig at vi gjør jobber som dette, og her har fotografen gitt hendelsen rom til å vokse til noe større. Maleriet hun bærer gir en sterk dobbel mening: Kanskje er det slik landskapet skulle ha sett ut? Vi er imponert over timingen og den klare komposisjonen. Et en gang i livet-øyeblikk.
Ærespris
VG-fotograf Harald Henden (63) ble fredag tildelt Pressefotografens Ærespris. Han blir beskrevet som en sann inspirasjon og et forbilde.
– Historiebøkene hadde ikke vært de samme uten deg, dine bilder, jobben du gjør og medmennesket du er. Du setter spor, våger og inspirerer, heter det i juryens begrunnelse.
Henden har vært fotograf for VG siden 1987, og er mest kjent for sitt arbeid i krigs- og katastrofeområder. Han har tidligere vunnet flere priser for sin journalistikk, blant annet Den store journalistprisen i 2004.
Nylig sto han frem i VG og fortalte at han har fått en alvorlig kreftdiagnose.
- 1 / 4
Harald Henden på scenen i Vika kino i Oslo fredag kveld. - 2 / 4
Harald Henden på scenen i Vika kino i Oslo fredag kveld. - 3 / 4
- 4 / 4
Harald Henden på scenen i Vika kino i Oslo fredag kveld.
Les også: Les mer om Henden her, og se noen av hans bilder i denne spesialen
Prisdryss
I konkurransen er det en rekke forskjellige kategorier hvor det skal kåres de beste bildene. Også i år tok VGs fotografer hjem en rekke priser under utdelingen.
1. plass «Nyhet utland» – Pontus Höök:
- 1 / 7
ZOMBIEDOPET: Hundrevis av mennesker som er avhengige av det nye stoffet tranq, fyller gatene i bydelen Kensington i Philadelphia. Tranq er gatenavnet på bedøvelsesmiddelet xylazine, blandet inn i heroin og fentanyl. Middelet er ikke beregnet på mennesker, men brukes til å bedøve hester, kuer og andre store pattedyr. Tranq er svært vanedannende, svært dødelig og har grusomme bieffekter. Brukernes kropper spises opp innenfra. Ofte er amputasjon eneste redning. - 2 / 7
Ken, 39, trenger tranq så raskt som mulig. Smertene i kroppen er så sterke, forklarer han. Han vil gjerne slutte, men er ikke sikker på om han vil leve lenge nok til å klare det. - 3 / 7
Kathy er en av veteranene. Hun har lært seg å dosere det nye «zombiedopet» som skremmer vettet av USA, uten å slukne helt. – Jeg har sprøyteskrekk, så jeg trenger hjelp for å få tatt min dose. Og jeg deler alltid med Ken, han er mer nøden enn meg og har det mye verre. - 4 / 7
Hun hadde et langt liv med blandingsmisbruk bak seg da hun satte sin første sprøyte. Kathy, 55, begynte ikke med heroin/fentanyl før hun var 38. Det er sent sammenlignet med de fleste som er avhengige av tranq. - 5 / 7
Sykepleier Mary Marquis, i sårklinikken, sier hun aldri har opplevd narkomane som er så dypt avhengige. – Mange har gitt opp troen på å slutte. Sårene deres gror ikke. - 6 / 7
Dette er det aller verste jeg har sett på over 33 år i politiets tjeneste, forteller Christopher Flacco. - 7 / 7
Tranq gjør at brukerne blir helt borte vekk. De blir som zombier, ute av stand til å ense omverdenen.
3. plass «Nyhet utland» - Espen Rasmussen:
- 1 / 7
FRONTLINJEN: Soldaten Valentin (25) og Nadia (21) gir hverandre sitt ja i et enkelt forsamlingslokale i byen Marhanets på frontlinjen øst i Ukraina ved elven Dnipros bredder. Dette er den såkalte null-sonen, ingenmannsland mellom russiske og ukrainske styrker. Her rammer raketter og bomber daglig. Inn døren til bryllupslokalene, sammen med flere medsoldater, kommer «Chechen» (49) med en blomsterbukett i hånden. Han er leder for et av områdene ved elven – og en gruppe soldater – som jevnlig utfører oppdrag bak fiendens linjer. Men akkurat nå tar de en pause fra krigens alvor for å feire kamerat og medsoldat Valentin. - 2 / 7
På frontlinjen ikke langt fra den beleirede ukrainske byen Donetsk, kankommer en gammel, militær varebil . Ut kommer tre slitne soldater, sterkt preget av krigens gang og livet i skyttergravene. Øynene er mørke, akkurat som de skitne ansiktene. Frostrøyken står ut av munnen deres. I bagasjen ligger tre døde soldater. De hadde bare to likposer, så den ene falne er lagt over de to andre, men hendene frosset, pekende oppover. «Vi har med tre døde kamerater», sier de. Nå løfter de ut de stivfrosne likene. Alle tre døde for over et døgn siden, men kamphandlingene var så voldsomme at de ikke kunne frakte dem ut før nå. - 3 / 7
Ved storelven Dnipros bredder er den såkalte null-sonen, ingenmannsland mellom russiske og ukrainske styrker. Her rammer raketter og bomber daglig. En gruppe ukrainske og georgiske soldater holder til i et bolighus ved elevens bredder, hvor de overvåker russisk aktivitet på den andre siden. Gruppen består av snikskyttere og speidere, og oppdragene består ofte i å ta seg inn på fiendens terretorie. Noen måneder sener ble en rekke av gruppens medlemmer drept i trefninger med russiske styrker. - 4 / 7
Stjernene og lyset fra et feltsykehus er det eneste som gir lys i natten ved frontlinjen utenfor den russisk okkuperte byen Donetsk øst i Ukraina. Smellene fra bombenedslagene er konstant, i det fjerne høres maskingeværild. I feltsykehus jobber sykepleiere og leger konstant med sårede ukrainske soldater som kommer inn fra skyttergravene. - 5 / 7
Hovedmålet vårt er å finne russiske måle og elimenere russiske ledere og kommunikasjonen deres. Og vi bekrefter mål for artelleriet vårt, slik at de treffer nøyaktig. Vi drar inn på fiendens områder, noen av oss som snikskyttere. Da er vi ikke på ground zero, da er vi på minus. Vår gruppe har to valg: Alle skal komme tilbake eller ingen skal komme tilbake, forteller en av snikskytterne ved bredden av elven Dnipro som ikke vil oppgi sitt navn av sikkerhetsgrunner. - 6 / 7
Skarpskytterne som utgjør gruppen ved Dnipros bredder på frontlinjen, speider over mot russiske stillinger på den andre siden av elven. Ofte rammes de av russiske granater som hver dag skytes inn over breddene. Gruppens hovedoppgave er å ta seg umerket inn på russisk terretorie for å finnes mål og slå til mot dem. - 7 / 7
14. januar døde boksetreneren Mikhael i et av mangei russiske missilangrepet mot sivile mål i byen Dnipro. 40 personer døde i dette anrepet.
2. plass «Dagligliv i Norge» - Gabriel Aas Skålevik:
2. plass «Sport nyhet» - Bjørn S. Delebekk:
2. plass «Klima og miljø» - Espen Rasmussen:
- 1 / 9
Slik forandres Norge Norge har blitt 1,9 grader varrmere siden 1960-tallet. Temperaturen stiger raskere i Norge enn i resten av verden og den er sterkere jo lenger nord man kommer. Endringene skjer også fortere nå. Det siste tiåret har vært mye varmere enn de forrige. Et par grader varmere der du bor. Er det egentlig så farlig? Når temperaturen stiger, blir været mer ustabilt. Vi må forberede oss på styrtregn og perioder med tørke. Bøndene må leve med mer tørke, fiskerne må følge etter fisken som rømmer lenger nord på grunn av varmere hav, tregrensen flytter seg høyere opp og styrtregn fører til ras. En av dem som har fått kjenne på tørken, er kornbonden Lars Halvor Stokstad Oserud (36) ved Jessheim. – Vi er inne i en kritisk fase, sier han. 2000 dekar med åker skal bli til korn og mel du kjøper i butikken, og til gress til alle de 150 melkekuene, oksene og kalvene som står i fjøset. Nå står avlingen i fare. Tørken og heten brer om seg på Østlandet. Klimaendringene gjør dette mer vanlig nå. Og bøndene står i førstelinjen. – Vi er veldig sårbare, sier Oserud. - 2 / 9
Slik forandres Norge I Etne på vestlandet har bonde Lars Kjetil Flesland forsøkt seg som maisbonde og tester denne våren ut en rekke forskjellige maissorter. Varmere klima i området gjør forholdene gode for å dyrke mais, som krever mer stabilt og varmt vær enn andre vekster. Norge har blitt 1,9 grader varrmere siden 1960-tallet. Temperaturen stiger raskere i Norge enn i resten av verden og den er sterkere jo lenger nord man kommer. Endringene skjer også fortere nå. Det siste tiåret har vært mye varmere enn de forrige. Et par grader varmere der du bor. Er det egentlig så farlig? Når temperaturen stiger, blir været mer ustabilt. Vi må forberede oss på styrtregn og perioder med tørke. Bøndene må leve med mer tørke, fiskerne må følge etter fisken som rømmer lenger nord på grunn av varmere hav, tregrensen flytter seg høyere opp og styrtregn fører til ras. - 3 / 9
Slik forandres Norge Oslos kloakksystem er ikke dimensjonerte for stadig mer styrtregn. Når det kommer store nedbørsmengder over kort tid, flommer systemet over og kloakken må slippes rett ut i Oslofjorden. På laboratoriet til Vann og Avløpsetaten sjekkes ukentlige vannprøver fra Oslofjorden for bakterier. Er nivåene for høye, spesielt i forbindelse med mye regn, går kommunen ut med advarsel mot bading i fjorden. Værdata viser at Oslo er blitt hele 2,9 varmere enn 60-tallet. Nedbøren klumper seg mer sammen og det blir mer styrtregn enn den jevne nedbøren. Norge har blitt 1,9 grader varrmere siden 1960-tallet. Temperaturen stiger raskere i Norge enn i resten av verden og den er sterkere jo lenger nord man kommer. Endringene skjer også fortere nå. Det siste tiåret har vært mye varmere enn de forrige. Et par grader varmere der du bor. Er det egentlig så farlig? Når temperaturen stiger, blir været mer ustabilt. Vi må forberede oss på styrtregn og perioder med tørke. Bøndene må leve med mer tørke, fiskerne må følge etter fisken som rømmer lenger nord på grunn av varmere hav, tregrensen flytter seg høyere opp og styrtregn fører til ras. - 4 / 9
Slik forandres Norge Stadig mer styrtregn fører til at Oslos kloakksystem overbelastes, og kloakken må slippes rett ut i Oslofjorden. Det fører til blant annet fremvekst av Ecoli-bakterier og kommunen må da gå ut med advarsel mot bading. På Sørenga i mai kaster noen få seg ut i fjorden, som på våren får ekstra dårlig sikt. Vann og Avløpsetaten sjekker ukentlige vannprøver fra Oslofjorden for bakterier. Værdata viser at Oslo er blitt hele 2,9 varmere enn 60-tallet. Nedbøren klumper seg mer sammen og det blir mer styrtregn enn den jevne nedbøren. Norge har blitt 1,9 grader varrmere siden 1960-tallet. Temperaturen stiger raskere i Norge enn i resten av verden og den er sterkere jo lenger nord man kommer. Endringene skjer også fortere nå. Det siste tiåret har vært mye varmere enn de forrige. Et par grader varmere der du bor. Er det egentlig så farlig? Når temperaturen stiger, blir været mer ustabilt. Vi må forberede oss på styrtregn og perioder med tørke. Bøndene må leve med mer tørke, fiskerne må følge etter fisken som rømmer lenger nord på grunn av varmere hav, tregrensen flytter seg høyere opp og styrtregn fører til ras. - 5 / 9
Slik forandres Norge Lengst nord og langt utpå havet finner vi Norges klimavinnere. Fisken emigrerer nordover når havene blir varmere lenger sør på grunn av global oppvarming. Skreien gyter lenger nord, og snart kan Finnmarksfiske bli det nye Lofotfiske. Det et godt nytt for yrkesfiskerne. Håkon Hansen (87) sluttet med aktivt fiske for fem år siden. Han følger med på alle båtene som drar ut på havet fra stuevinduet sitt hjemme i Mehamn, Finnmark. Norge har blitt 1,9 grader varrmere siden 1960-tallet. Temperaturen stiger raskere i Norge enn i resten av verden og den er sterkere jo lenger nord man kommer. Endringene skjer også fortere nå. Det siste tiåret har vært mye varmere enn de forrige. Et par grader varmere der du bor. Er det egentlig så farlig? Når temperaturen stiger, blir været mer ustabilt. Vi må forberede oss på styrtregn og perioder med tørke. Bøndene må leve med mer tørke, fiskerne må følge etter fisken som rømmer lenger nord på grunn av varmere hav, tregrensen flytter seg høyere opp og styrtregn fører til ras. - 6 / 9
Slik forandres Norge Det har alltid vært mye fisk i havet utenfor Finnmarkskysten. Men nå koker det i sjøen utenfor Mehamn. Klimaendringer og global oppvarming har alvorlige konsekvenser. Men i alt som skjer, finnes det også noen klimavinnere. Barentshavet er i endring, noe fiskerne i området nyter godt av. Fisken vil ikke ha det for varmt. Derfor har mange av dem lagt ut på en reise langs den 104.600 kilometer lange kystlinjen i Norge. Ja, i hele verden leter nå fisk etter kaldere vann å leve i. De søker seg lenger nord. Helt på toppen av Norge, der iskanten på Nordpolen er neste stopp, stimler de til. – Stadig mer fisk gyter lenger nord, sier havforsker Geir Ottersen. Norge har blitt 1,9 grader varrmere siden 1960-tallet. Temperaturen stiger raskere i Norge enn i resten av verden og den er sterkere jo lenger nord man kommer. Endringene skjer også fortere nå. Det siste tiåret har vært mye varmere enn de forrige. Et par grader varmere der du bor. Er det egentlig så farlig? Når temperaturen stiger, blir været mer ustabilt. Vi må forberede oss på styrtregn og perioder med tørke. Bøndene må leve med mer tørke, fiskerne må følge etter fisken som rømmer lenger nord på grunn av varmere hav, tregrensen flytter seg høyere opp og styrtregn fører til ras. - 7 / 9
Slik forandres Norge I Etne på vestlandet har bonde Lars Kjetil Flesland i mange år overvåket hvordan tregrensen på fjellet har flyttet seg oppover og hvordan arter som vokste lavere, nå klatrer oppover fjellsidene i høyden. Han står på et sted hvor det i 1980 bare var snaufjell. Nå gror det igjen. Over hele landet glir tregrensa sakte og umerkelig oppover åssidene. Skoggrensen stiger med en halv høydemeter i året. – Det kan høres lite ut, men det går veldig fort, forklarer professor ved Naturhistorisk Museum, Anders Bryn. Fra gammelt av gikk tregrensen ved 450 meter i fjellene rundt Etne. Nå må den flyttes rundt 150 meter høyere opp. Norge har blitt 1,9 grader varrmere siden 1960-tallet. Temperaturen stiger raskere i Norge enn i resten av verden og den er sterkere jo lenger nord man kommer. Endringene skjer også fortere nå. Det siste tiåret har vært mye varmere enn de forrige. Et par grader varmere der du bor. Er det egentlig så farlig? Når temperaturen stiger, blir været mer ustabilt. Vi må forberede oss på styrtregn og perioder med tørke. Bøndene må leve med mer tørke, fiskerne må følge etter fisken som rømmer lenger nord på grunn av varmere hav, tregrensen flytter seg høyere opp og styrtregn fører til ras. - 8 / 9
- 9 / 9
2. plass «Portrett» - Line Møller:
3. plass «Dokumentar Norge» - Bjørn S. Delebekk:
- 1 / 10
OPP FRA DYPET: Geir Kåre Nyland var uovervinnelig, men et stup forandret alt. Han var en av Norges beste MMA-utøvere, og trente daglig med de aller beste. Men i 2021 ble han lam fra brystet og ned etter en stupeulykke i Oslo. Fotografen har møtt Nyland i hans vei tilbake flere ganger de siste tre årene. Sommeren 2023 vant han en rettssak mot Oslo kommune. De ble holdt ansvarlig for stupeulykken. Men Oslo kommune anket dommen. I mai 2024 blir det ny rettssak. Her er han på vei til en treningsøkt på Sunnaas sykehus i 2021. Geir Kåre nekter å godta et liv i rullestolen. De oransje brillene med blåttlysfilter bruker han mye fordi synet også ble skadet i ulykken. - 2 / 10
- 3 / 10
- 4 / 10
- 5 / 10
- 6 / 10
- 7 / 10
- 8 / 10
- 9 / 10
- 10 / 10
