Irans angrep: –⁠ En kjempeboost for Netanyahu

Iran skjøt hundrevis av droner og raketter mot Israel natt til søndag, der nesten alt ble skutt ned. Det store spørsmålet nå er hvordan Israel vil svare.

– Netanyahu har hele tiden sagt at Israel må gjeninnta sin maktposisjon i regionen. Den har både han og israelerne opplevd at de har mistet den siste tiden. Ikke bare med tanke på Gaza, men også krigen mot Hizbollah i 2006. Det virker som forsvaret til Israel blir satt spørsmålstegn ved, sier spesialrådgiver Hanne Eggen Røislien i Forsvarsstaben.

Dette har skjedd:

• Iran avfyrte rundt 170 droner, over 30 kryssermissiler og rundt 120 ballistiske missiler mot Israel lørdag kveld og natt til søndag.
• Angrepet var et svar på Israels angrep mot Irans konsulat i Syria tidligere i april. En av de drepte var en høytstående general.
• Angrepet har ført til frykt for storkrig i regionen.

– Israel mener at for å ha sikkerhet må de være en sterk militærmakt. Det må de få reetablert på en måte. Det kan bety motangrep – som egentlig ingen ønsker, sier hun, og legger til:

– Eller at USA stiller som garantist – og sier «angriper dere Israel, får dere med oss å gjøre».

Israel har sagt at det vil komme med et svar på det iranske angrepet natt til søndag, men det er fremdeles usikkert hva de vil gjøre. Israels krigskabinett møttes klokken 13 norsk tid, der de etter alle solemerker diskuterte veien videre.

Følg utviklingen her.

– Men har ikke Iran allerede angrepet nå?

– Begge landene kan gå hardere til verks hvis de egentlig vil ha en regional storkrig. Man kan nesten si det var en test på hvor langt Iran var villige til å gå, sier Røislien, som er utdannet religionshistoriker fra Universitetet i Oslo, med doktorgrad om religionens rolle i det israelske forsvaret (IDF).

Og nå ser vi hvem som faktisk tar Israels eller Irans side. Det er mange som ikke ønsker denne krigen og ikke vil at den skal eskalere.

Les også: Tobarnsmor Batya Maria i Israel: –⁠ Jeg er redd

Vil ikke trosse USA

Den anerkjente israelske journalisten Ben Caspit, som har skrevet biografien «The Netanyahu Years», mener i avisen Al-Monitor det sitter lenger inne for Israel å slå hardt tilbake mot Iran av to grunner:

• 99 prosent av dronene og missilene fra Iran ble stanset, som førte til minimal skade i Israel
• USA ønsker ikke regional storkrig, og det er usannsynlig at Netanyahu går imot president Biden, sier en anonym israelsk diplomat til avisen.

Caspit mener at noe av det viktigste som kom ut av Irans angrep, er «debuten» til det regionale luftforsvar-samarbeidet MEAD (the Middle East Air Defense). Det er laget for å bistå land i regionen til å beskytte seg mot iranske raketter, missiler og droner. Dette systemet ble for alvor testet under angrepet natt til søndag: Kun 7 missiler kom gjennom forsvarsveggen som ble satt opp av Israel og deres allierte.

– Varsomhet er ikke det han er kjent for

Samtidig er ikke dette et angrep som kan overses, mener Røislien.

– Iran angriper Israel inne på israelsk territorium. Det rammer israelerne direkte på en annen måte enn krigen i Gaza gjør. Når det er missiler over hustak i Tel Aviv, kan de ikke lukke øynene for det. Et angrep på israelsk territorium gjør at forsvaret vil reagere.

– Dette er en kjempeboost for Netanyahu. De var i ferd med å bli skjøvet ut i kulden igjen, angrepene i Gaza har vært et virkelig omdømmetap. 

– Det at han har fått litt gunst tilbake fra det internasjonale samfunnet, kan det bety at han ikke vil ødelegge det ved å gå hardere til verks nå?

– Varsomhet er ikke det han er kjent for. Det kan være et grep for han å si at han lytter til det internasjonale samfunnet, men det er ikke en politiker som i stor grad hører på det politiske samfunnet. Det kan hende han bruker det som en grunn. Sannheten er at Israel egentlig ikke tåler en krig mot Iran, sier forskeren, og peker på at ressurser er bundet opp i Gaza og ved grensen til Libanon.

Sikkerhet før fred

Statsministeren har nå under 10 prosent i støtte blant befolkningen. Dersom folket støtter krigen, støtter de forsvaret, og ikke Netanyahu, forklarer Røislien.

– Så det er ikke han de eventuelt vil følge, det er forsvaret. Når du ser bildene, er det bilder av Netanyahu sammen med forsvaret. Han må ha forsvaret med seg for å beholde støtten. De er ikke noe glad i statsministeren sin.

En stor forskjell på Israel og mange vestlige stater, er at israelere og Netanyahu, hvis de må velge mellom fred og sikkerhet, alltid vil si sikkerhet først, og fred etterpå, forklarer hun.

– De fleste av oss andre vil snu på det, men det israelske regnestykket er motsatt.

Hvis sikkerhet er viktigst, hvordan reagerer israel da?

– Alt henger sammen med alt, det de satte seg fore med Hamas, er at de ikke skal være en sikkerhetstrussel, og det henger sammen med Iran. Israel kommer ikke til å gi seg til de har reetablert seg som makt, det innebærer å ivareta sikkerhet. Og alt dette henger sammen. Hvis du skal redusere Hamas, må de forholde seg til Iran. Iran er Hamas sin støttespiller og de samarbeider gjennom trening og militære kapasiteter, og kobling til Hezbollah i Libanon.