Femåring skadet på lekeplass: –⁠ Det tok lang tid før hun ville se seg i speilet

Terje Otterbeck (31) klarer ikke å glemme alt blodet.

– Det var så mye av det. Det eneste jeg tenkte var: Hvor mye blod kan en liten kropp tåle å miste? Det kan ikke gå bra.

Bildet av datteren liggende der på lekeplassen med hodet i fanget på moren sin kommer tilbake flere ganger om dagen. Også når han sover.

Og følelsen vil ikke slippe tak.

– Det er min skyld. Det var jeg som absolutt ville at de skulle gå og leke.

Det var ikke mer enn 17 grader i luften, men varmt nok til at «Mina» og småsøstrene ville bade. Pappa Terje hadde akkurat begynt på ferien og lovet jentene at han skulle sette opp bassenget utenfor huset.

I stedet for at jentene surret utålmodig rundt beina hans, ba han samboeren ta dem over veien til skole- og barnehagens lekeplass mens han gjorde klart bassenget.

Skrek i mobilen

Gunn-Terese Baas (28) hadde snudd seg for å se på en annen jente hun hørte skrike.

Eldstedatteren lå på bakken. Ved siden av lå den gamle lyktestolpen som basketkurven var festet i.

Stolpen hadde knekt tvers av.

Terje hørte ikke ropene fra den andre siden av veien.

«Du må slippe det du har i hendene og komme med en gang».

Gunn-Terese skrek i mobilen til mannen sin: «Mina har fått en stokk over seg. Ansiktet er knust. Det er alvorlig.»

Mina er ikke hennes egentlige navn. Av hensyn til jenta, som nå er seks år, har vi valgt å anonymisere henne.

Siden ulykken 18. juli i fjor har foreldrene og deres advokat forsøkt å få kommunen til å ta ansvar.

Gjentatte ganger har kommunens forsikringsselskap avvist kravet. Politiet har henlagt saken.

Nå saksøker familien kommunen.

Terje og Gunn-Terese sitter i sofaen hjemme i huset på Dølemo. En liten grend med 200 innbyggere, i Åmli kommune med en butikk, en campingplass og et oppvekstsenter.

Mina overlevde. Men skadene i ansiktet viste seg å være omfattende:

To knuste bihuler, dislokasjonUte av ledd og brudd i begge kinnbein, brudd og dislokasjon i overkjeven, knust septum og brudd i enten en eller begge øyehulene, samt knusningsskader under neseroten, ifølge epikrisen.

– Omfattende brudd

Den fem år gamle jenta ble liggende på Arendal sykehus i to dager i påvente av at en landets fremste ansiktskirurger skulle komme hjem fra ferie. Så ble hun kjørt med ambulanse til Ullevål universitetssykehus for å prøve å redde ansiktet.

«Har dere noen nye bilder av Mina», spurte kirurgen.

– Han sa han trengte dem for å prøve å rekonstruere ansiktet hennes.

Terje ser bort før han fortsetter.

– Da gikk det virkelig opp for meg hvor store skadene i ansiktet var. Han sa at hele mellomansiktet var knust.

Kirurgen som opererte henne sier til VG at det er svært sjelden man ser så alvorlige ansiktsskader på små barn:

– Pasienten hadde omfattende brudd i mellomansiktet, spesielt i neseregionen, sier Pål Galteland, avdelingsleder og overlege ved Kjeve-ansiktskirurgisk avdeling, ved Ullevål Oslo universitetssykehus.

– Jeg kan ikke huske at jeg har sett noe tilsvarende siden jeg startet på avdelingen for 17 år siden.

Mina lå på operasjonsbordet i fem-seks timer.

Kinnbein og overkjeven ble fiksert med skruer og plater. Neseregionen ble fiksert med små titanplater for å gjenopprette ansiktets struktur, forklarer kirurgen.

Det er uklart hva som skjedde i sekundene før stokken knakk, mest sannsynlig har femåringen hoppet opp og forsøkt å ta tak i kurven.

Etter ulykken fikk foreldrene vite at kommunen hadde inspisert lekeplassen bare uker tidligere.

Henviser til politiet

Dagen etter ulykken beklaget daværende ordfører, Bjørn Gunnar Baas (Sp) ulykken til lokale medier og NRK.

– Det er en glipp i rutinene, sa ordføreren og fortalte at lekeapparatene sist ble sjekket i mai.

– Mest sannsynlig har ikke denne (basketballstativet) blitt kontrollert.

Kommunedirektør i Åmli kommune, Christina Ødegård, sier til VG at kommunen følger vanlig saksgang i slike saker.

– Når det gjelder det strafferettslige henvises det til politiet. Når det gjelder krav om erstatning henvises det til forsikringsselskapet. Utover dette ønsker jeg ikke å uttale meg i saken.

Mina kommer inn i stua og setter seg bak ryggen til pappa. Det lange lyse håret henger foran ansiktet.

– Hun er ikke så glad i å møte nye folk lenger, sier pappa.

Lenge nektet Mina å vaske hendene. For over vasken på badet hang speilet.

– Det tok lang tid før hun ville se seg i det.

I september kom første avslag. Kommunens forsikringsselskap Protector skriver:

«Denne sak fremstår p.t. noe prematur for behandling, da vi ikke kan se at det på nåværende tidspunkt foreligger et økonomisk tap. Skadeomfanget er uklart, og det er på dette tidspunkt for tidlig å kunne avgjøre noe varighet og omfang på skadene.»

En måned senere avslo Protector Forsikring på nytt skadeansvar.

Til VG sier Fredrik Messel, stormskadesjef i Protector at kommunen fortsatt ikke har tatt stilling til spørsmålet om erstatningsansvar.

– Dette er en tragisk ulykke på en av kommunens lekeplasser, men vi trenger dokumentasjon på hva familien konkret mener kommunen har gjort feil før vi kan vurdere om kommunen har gjort noe feil som tilsier at de er erstatningsansvarlige.

– Det at kommunen er eier av lekeapparatet er ikke alene nok til at de er erstatningsansvarlig, sier Messel.

Familiens advokat Christian Lundin synes det er oppsiktsvekkende at kommunen ikke tar ansvar.

– Kommunen har allerede erkjent rutinesvikt og har fått informasjon og dokumentasjon på skadene som ble påført Mina. Det er bare flaks at dette ikke førte til et dødsfall. At forsikringsselskapet mener det er for tidlig å erkjenne ansvar er uforståelig, sier Lundin som er ekspert i erstatningsrett.

Traumebehandling

Politiet henla i høst saken, en avgjørelse foreldrene påklaget. Politiet har etter klage gjennomført ny etterforskning i saken.

– Dette har ikke medført at en har funnet grunn til å omgjøre henleggelsen. Klagen er i henhold til straffeprosessens regler sendt Agder Statsadvokatembeter for videre behandling, sier politiadvokat Unni Guldberg i Agder politidistrikt.

VG har sett og lest alle dokumenter i saken.

Minstejenta på to kravler over fanget på moren og vil absolutt blåse såpebobler inne.

– Før likte Mina å se på bilder og video av seg selv og søstrene. Det vil hun ikke lenger, sier mamma Gunn-Terese.

Hun synes fortsatt det er vanskelig å være alene med døtrene. Eller ha dem ute av syne.

– Jeg var jo der da ulykken skjedde, bare noen meter unna. Likevel beskyttet jeg ikke henne.

Hun har gått til traumebehandling siden ulykken og har akkurat begynt å jobbe litt igjen.

Terje er fortsatt sykmeldt.

Lekeplassen ligger rett over veien. Han ser den fra stuevinduet.

– Man skulle tro jeg begynte å venne meg til det nå, å slippe henne av synet, se mot lekeplassen uten at det strammer seg i brystet og hendene svetter.

Familiens advokat mener saken prinsipielt er viktig. Han har også tidligere representert og vunnet frem i erstatningssaker der barn har blitt skadet på lekeplasser og idrettsplasser.

– Det skal være trygt for barn og unge å leke på en lekeplass, eller spille ball på en idrettsplass, sier Christian Lundin.

At en såpass tykk trestokk knakk av vekten til en fem år gammel jente, tilsier at utstyrets styrke og stabilitet ikke var i samsvar med beregnet eller forventet bruk, mener han.

Tilkjent erstatning etter dødsfall

I 2003 mistet en tolv år gammel jente livet da et lekestativ i en skolegård knakk og veltet i Bodø. Etter to runder i rettssystemet ble produsenten og leverandøren av lekestativet dømt i Høyesterett for uaktsomt drap. Den sentrale årsaken til ulykken var at lekeapparatet ikke tålte belastningen ved normal bruk.

Lundin prosederte saken, og foreldrene til den drepte jenta ble tilkjent erstatning fra produsenten av lekestativet. Senere ble Bodø kommune også pålagt å betale erstatning som følge av svikt i rutinene.

– Det burde vært oppdaget at trestokken utenfor barnehagen i Dølemo var råtten dersom basketballstativet var tilstrekkelig kontrollert, sier Lundin.

I fjor ble også Gjensidige forsikring dømt til å betale erstatning etter at en ti år gammel gutt ble påført en alvorlig hodeskade da et håndballmål veltet og traff ham i hodet i en idrettshall i Ski. Dommen kom fire år etter ulykken. Lundin representerte også denne familien.

– Vi er glad vi kommer fra et lite sted, sier mammaen.

I klassen er de bare seks elever, fra to trinn.

– For Mina har det nok gjort det litt lettere å leve med skadene i ansiktet. Alle kjente henne fra før. De vet hvorfor hun ser annerledes ut nå.

Mina våkner ikke så ofte av mareritt lenger.

– Vi prøver å gjøre det vi kan for at Mina kan få tilbake livet sitt, så bekymringsfritt som mulig, sier moren.

Foreldrene er takknemlig for hvordan skole og helsetjenesten har tatt vare på Mina etterpå.

Vi blir fulgt opp av sykehus og kirurgen personlig, og på skolen har kontaktlæreren vært fantastisk i å trygge henne.

– Vi er så utrolig glad for at Mina overlevde. For at det ser ut til at hun ikke har fått skader på hjernen. Men vi vet jo ennå ikke.

For tidlig å fastslå varige men

Overlege Galteland sier at det kunne gått langt verre.

– Denne type høyenergiskade mot ansiktet kunne vært mer omfattende med hode- og/eller nakkeskader, som kunne fått alvorligere konsekvenser, potensielt med dødelig utfall.

Han sier det er for tidlig å fastslå om det vil oppstå varige men fra denne skaden.

– Generelt kan jeg likevel si at det ikke er uvanlig at slike alvorlige ansiktsskader kan gi varige plager, både kosmetiske og funksjonelle. Det er heller ikke uvanlig at det kan bli behov for nye operasjoner.

Seksåringen henter noen bøker hun vil vise frem og ber om å få laste ned en ny app på telefonen.

– Mina er like vakker som hun alltid har vært – selv om hun nå er vakker på en annen måte, sier pappa.

De ser at den glade og nysgjerrige jenta deres er på vei tilbake.

– Men ulykken er med oss hver dag. Og det er et før og et etter for oss. Og for Mina. På alle måter egentlig.

De forstår ikke at kommunen ikke vil ta ansvar.

– Ja, ulykken skjedde utenom barnehagens åpningstid, men på barnehagens område. Hadde stokken truffet henne et par cm lenger opp eller ned ville hun ikke vært her i dag, mener Gunn-Terese.

– Dette handler ikke bare om vår datter, men at alle barn som leker på lekeplasser rundt om i landet skal kunne leke trygt.