På sosiale medier viser folk sin støtte til de fornærmede kvinnene i den mye omtalte i gruppevoldtektssaken i Bergen.

Frifinnelsen har også skapt en stor debatt rundt voldtektsofres rettssikkerhet i Norge.

Både i Bergen, Oslo, Kristiansand, Trondheim og Harstad er det nå klart for demonstrasjoner. Demonstrasjonene skal holdes torsdag 11. april, og i Oslo torsdagen etterpå.

Influencer Martine Halvorsen er en av dem som engasjerer seg ved å poste innlegg i sosiale medier:

– Som kvinne og medmenneske ser jeg på det som den største selvfølge at jeg skal engasjere meg i denne saken her. Dette er brutalt, ufattelig og vondt, sier hun.

Store demonstrasjoner planlegges i flere norske byer. Foto: Skjermdump

Frifunnet

Tre menn på 24, 25 og 27 år har vært tiltalt for å ha gruppevoldtatt en kvinne i 20-årene etter en fest i Bergen i 2021.

Ifølge tiltalen ble kvinnen voldtatt av de tre mennene sammen, mens hendene hennes var bundet fast med et belte. Selv mener mennene at hun var med på det, og ingen av dem erkjente straffskyld.

Da saken var oppe i Hordaland tingrett, ble to av mennene dømt, mens en tredje ble frikjent. Saken ble anket til Gulating lagmannsrett, og her ble alle tre frifunnet. Dommerne var uenige, men flertallet mente voldtekten ikke var bevist over enhver rimelig tvil.

De to yngste er imidlertid dømt til å betale erstatning til fornærmede på 240.000 kroner hver.

24-åringen er fortsatt dømt for et grovt seksuelt overgrep som ble behandlet i første rettsrunde, og fikk elleve måneder i fengsel for dette.

– Det er ekstremt skuffende og urovekkende. Saker som dette er kun med på å skremme ofre og jeg er livredd for at det er med på å gjøre voldtekt enklere og mer akseptert, sier Halvorsen.

Hets og uthenging

Mennene har opplevd drapstrusler, hets og uthenging på sosiale medier både før, under og etter rettssakene. John Christian Elden, som forsvarer 24-åringen, har ikke svart på VGs henvendelser.

Forsvareren til 27-åringen ønsker ikke å kommentere demonstrasjonene.

Maria Hessen Jacobsen forsvarer 25-åringen, og har fått med seg demonstrasjonene og publiseringen i sosiale medier. Hun påpeker at han er frikjent, og at dette betyr at han er uskyldig.

Maria Hessen Jacobsen Foto: Paul S. Amundsen / VG

– Demonstrasjoner er en fin måte å uttrykke systemkritikk på. Men den må skje innenfor ytringsfrihetens rammer og ikke underbygge gatejustis.

Demonstrasjoner i hele landet

Karoline Loddengaard og Liselinn Woll Kampenes er to av initiativtagerne til demonstrasjonen i Bergen.

Karoline Loddengaard og Liselinn Woll Kampenes så alt engasjementet i sosiale medier og bestemte seg for å lage en fysisk demonstrasjon for å vise støtte. Foto: Privat

Etter frifinnelsen fredag opplevde Woll Kampenes at engasjementet på sosiale medier var stort:

– Veldig mange skrev «noen må lage en demonstrasjon for overgrepsofre» og vi tenkte at vi kan være «noen».

I NKVTS sin rapport fra 2023 kommer det frem at nesten én av fem kvinner rapporterer at de har blitt voldtatt. Tallet har doblet seg de siste ti årene.

Over 80 % av anmeldte voldtekter blir henlagt, og av de som er igjen fører bare én av ti til fellende dommer.

Woll Kampenes understreker at demonstrasjonen er for alle voldtektsofre, og ikke utelukkende om frifinnelsen i gruppevoldtektssaken.
– Vi skapte demonstrasjonen fordi vi så en tydelig etterspørsel i sosiale medier. Folk ønsker å vise sin støtte til voldtektsofre, og da fikk vi muligheten til å skape en fysisk plattform for dette.

I skrivende stund er over 4100 personer interessert i demonstrasjonen i Bergen på Facebook-arrangementet.

– Demonstrasjonen skal vise støtte til alle som har opplevd voldtekter og seksuelle overgrep, og selv om mange saker blir henlagt på bevisets stilling, betyr ikke det at kvinnene ikke blir trodd, sier initiativtager Woll Kampenes.

For dem er det viktig å fokusere på ofrene, og vise at det er mange som bryr seg.

De vet ikke hvor mange som faktisk kommer på demonstrasjonen, men håper så mange som mulig kommer for å styrke budskapet.

Foto: Fredrik Solstad / VG

En parallell rettssak

Da saken gikk i retten mai 2023, var det enorme reaksjoner på sosiale medier, og saken er senere blitt kalt TikTok-rettssaken. Bilder og navn av tiltalte ble delt. Eksponeringen bidro til at mennene fikk strafferabatt som følge av eksponeringen. Dette er svært uvanlig i Norge.

Foto: Janne Møller-Hansen / VG

I helgen publiserte Martine Halvorsen også et bilde av ansiktet til en av mennene som nå er frikjent.
– Tenker du det er problematisk at du velger å dele et bilde der ansiktet hans kommer frem, etter de ble frikjent?

– Jeg tenker at det på generelt grunnlag er viktigere at vi diskuterer sakens kjerne her, fremfor og synes synd på de.

Bildet hadde en falsk tekst på seg, men viser ellers at 24-åringen var på en fest i helgen etter frifinnelsen.

Halvorsen sier videre at hun er lei av å høre om venner som blir utsatt for voldtekt og alle henleggelsene av disse sakene. Halvorsen er glad for at det blir demonstrasjoner, og forstår godt at dette engasjerer mange:

– Vi må bruke stemmene våre, for alle som ikke våger, alle som ikke kan eller orker. For jentene våre, vennene våre, oss selv og for samfunnet vårt. Det er nok nå.

Må betale erstatning

Det at mennene må betale erstatning selv om de er frifunnet for voldtekten, har også skapt store reaksjoner i sosiale medier.

Folk kommenterer at det er et rettssystem som ikke fungerer, og mener at det at mennene må betale erstatning jo må bety at de har gjort det de var tiltalt for.

Grunnen til at de må betale erstatning, er at dette dekkes av sivilretten der kravet til bevis er lavere enn strafferetten. Voldtekt går under strafferetten, der enhver tvil skal komme tiltalte til gode. Det er altså vanskeligere å bli dømt i denne delen av loven.