Kortversjonen
- Israels statsminister Netanyahu møter kritikk og krav om nyvalg på grunn av manglende fremgang i konflikten med Hamas og frigjøring av over 100 gisler i Gaza.
- Familiene til gislene markerte seks måneders-dagen for terrorangrepet til Hamas med demonstrasjoner og krav om våpenhvile.
- Netanyahus koalisjonsregjering preges av uenighet om blant annet ultraortodokses unntak fra militærtjeneste.
- Meningsmålinger viser økt popularitet for tidligere statsminister Benny Gantz som potensiell etterfølger.
På telefon fra Jerusalem forteller den israelske skribenten og aktivisten Gershon Baskin at terrorangrepet den 7. oktober fortsatt lever som et åpent sår i den israelske folkesjelen. Og Benjamin Netanyahu får mye av skylden.
– Den største krisen som har funnet sted i landets 75 år lange historie skjedde mens han satt ved roret, og han feilet i å beskytte dem på en måte som Israel aldri har sett før, sier han til VG.
Skribent og aktivist
I helgen var det seks måneder siden Hamas’ voldelige inntog i Israel. Under terrorangrepet ble 1200 personer drept, ifølge israelske myndigheter.
Hamas tok med seg over 200 gisler tilbake til Gaza. Rundt halvparten av dem har blitt frigjort eller løslatt, blant annet under en utveksling i november, men over 100 gisler skal fortsatt være i fangenskap.
Samtidig er minst 30.000 personer i Gaza meldt drept siden 7. oktober ifølge Gazas helsemyndigheter.
Familiene til de israelske gislene markerte halvårsdagen med store demonstrasjoner i blant annet Tel Aviv og Jerusalem.
De kom med krav om at regjeringen må få til en avtale om våpenhvile med Hamas slik at gislene på Gazastripen blir frigitt.
At Netanyahu ikke har lyktes med å få alle gislene frigjort, veier tungt, slik han ser det.
– Vi gjennomgår fortsatt 7. oktober. Vi kommer til å gjøre det i årene som kommer, og gjenoppleve det hver dag frem til gislene kommer hjem. For familiene deres er det ingen pris som er for høy for å få dem hjem, forteller Baskin.
Demonstrantene krevde også at koalisjonsregjeringen til Netanyahu, som består av syv partier, går av og at det skrives ut nyvalg.
– Han har vært både omstridt, omdiskutert og forhatt, men har vist seg til slutt å være den eneste samlende figuren, oppsummerer Hilde Henriksen Waage
Hun er professor i historie ved Universitetet i Oslo (UiO) og seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO).
– Men det vi ser nå, er at han har større problemer enn noensinne. Netanyahu har aldri stått i en slik storm. Han har aldri vært så upopulær og kritisert fra så mange fløyer, mener Henriksen Waage.
Press fra flere hold
Det er ikke bare familiene til ofrene etter 7. oktober som er sinte på statsminister Benjamin «Bibi» Netanyahu.
Israels statsminister.
Det er også stor uenighet om de spesielle privilegiene Israels ultraortodokse har hatt, skriver The Guardian.
En avgjørelse fra Israels høyesterett strippet dem nemlig for både statlige subsidier og unntak fra lovpålagt og obligatorisk militærtjeneste.
Det splitter Netanyahus allerede oppdelte syvparti-regjering. De sekulære partiene truer med å gå ut av regjeringen om ikke staten følger opp avgjørelsen.
De ultraortodokses støttespillere i koalisjonen lover det samme i motsatt tilfelle. Henriksen Waage tror det er snakk om tomme trusler, da de ikke har andre å samarbeide med.
Ultraortodokse partier har hjulpet Netanyahu med å sikre og holde på et knapt flertall i Knesset sammen med nasjonalistiske partier på ytre høyre.
Baskin i Israel tror Netanyahu kommer til å strekke seg langt for å beholde den støtten.
– Det er en av tingene som kan knekke regjeringen, men han søker etter en måte å gi dem det de ønsker, som er å fortsette å bygge bosetninger på Vestbredden og holde de ultraortodokse ute av militæret.
Ber om nyvalg
Blant dem som truer med å gå dersom de ultraortodokse fortsatt unntas fra verneplikt, er krigskabinettsminister og Netanyahu-rival Benny Gantz.
Gantz er tidligere statsminister, forsvarssjef og forsvarsminister, og var opposisjonsleder da han tok plass i statsminister Netanyahus krigskabinett etter 7. oktober.
Minister og tidligere forsvarssjef for IDF
Hans popularitet overskygger også Netanyahus.
Ferske meningsmålinger viser at Gantz’ politiske parti leder over Netanyahus Likud, og en regjering under ham kunne samlet nesten 70 av Knessets 120 seter.
En undersøkelse gjort av Israel Democracy Institute og omtalt av The Times of Israel i slutten av mars tyder på det samme.
Netanyahus popularitet var allerede laber fra før, blant annet etter korrupsjonsanklager og en meget upopulær rettsreform. Han har blitt sterkt kritisert for etterretningssvikten som åpnet for Hamas-angrepet.
– Det er en stor del av befolkningen som ikke stoler på Netanyahu, og ønsker seg nyvalg. Innen den gruppen igjen er det en stor andel som vil ha nyvalg, men først når krigen er over. Det er problematisk, da vi ikke vet når det vil bli. Det gir ham også en egeninteresse i å holde krigen gående, mener Baskin i Jerusalem.
Det samme frykter Henriksen Waage.
– Han har alltid blitt kalt «Mr. Security» fordi det har vært hans fanesak, og så er det på hans post at dette angrepet skjer. Det er bare det at det er krig som gjør at han ikke blir tvunget til å gå av. Derfor ser vi også at han dessverre har en interesse i at den fortsetter, og det er veldig bekymringsfullt for Gazastripen, mener Henriksen Waage.
Gantz har bedt om at det avholdes nyvalg i september. Netanyahu har gjentatte ganger avvist krav om tidlig valg.
Tror det vil bryte
Henriksen Waage peker på at Israels regjering ikke har lyktes i sine uttalte krigsmål.
– De har på en måte tapt på alle fronter. De har ikke klart å knuse Hamas, de har ikke klart å frigi gislene, og de har vist det israelske folket at deres grenser er alt fra trygge, oppsummerer hun.
Forskeren i Israel mener det er rettere sagt Hamas som har oppnådd sine mål.
– I mangel på politiske mål og en klar visjon er krigen ineffektiv, og likevel fortsetter den med den risikoen det medfører for israelske liv, sier Baskin.
Les mer: Dette forteller de israelske gislene – og de palestinske fangene.
