Lykkegrafene snudd på hodet: –⁠ Ikke rart at unge blir mer kyniske

– Det er ikke overraskende at boligjaget påvirker psyken til unge. Det å kunne eie eget hjem gir en enorm frihet.

Det sier Henrik Drivenes, leder for HK Ung, ungdomsorganisasjonen til Handel & Kontor, etter å ha hørt forskeren Mads Larsens forklaring på hvorfor unge mennesker for første gang er de minst lykkelige i Norge, mens eldre er de mest lykkelige.

– Vi hadde de aller lykkeligste unge menneskene i verden, men de siste årene ser vi at unge blir bare mer ulykkelige, sier Larsen, som er forsker ved Senter for miljø og utvikling ved Universitetet i Oslo.

Larsen er kanskje mest kjent som forfatteren av boksuksessen «Pornopung», som senere ble film. Han er imidlertid også en anerkjent forsker, og har de siste årene vært tilknyttet «The Wellbeing Project», som undersøker hva som gir oss mennesker livskvalitet.

Fra lykkeligst til ulykkeligst

Nå er han bekymret for norsk ungdom. For alle grafer for lykkenivåene til de unge voksne, går én vei: I bånn.

De som vinner lykkekampen er de eldre.

– Unge og eldre bytter plass i lykke-hierarkiet. Det er det motsatte av hvordan det alltid har vært.

– Når det er så enormt mye dyrere å komme inn på boligmarkedet enn hva det var før, tvinger vi unge folk til å bli mer materialistiske, tenke mer egoistisk og til å velge yrker hvor de tjener godt heller enn å jobbe med det som gir dem mening.

Eiendomsprisene er et konkret problem som har potensial til å senke unges livskvalitet i mange år fremover, mener Mads Larsen.

– Uaktuelt å bli sykepleier

I april spådde Samfunnsøkonomisk Analyse at boligprisene i Oslo vil stige med 30 prosent de neste tre årene. Og: boligprisene stiger mer enn lønningene.

– Vi må forstå hva noe så enkelt som boligprisene gjør med ungdommers valgmuligheter. Det tvinger dem inn i en tankegang preget av materialisme og individualisme, sier Larsen og forteller om én av dem han og medforsker Nina Witoszek snakket med:

– Hun sa at drømmen var å bli sykepleier. Men når hun så boligprisene i Oslo, valgte hun på bli advokat i stedet. Ungdommene føler at de må konkurrere hardere.

Han mener at jo mer materialistiske unge blir, jo mer ulykkelige blir de.

– Når unge opplever alt presset på jobb, bolig, utdanning og fremtid, så reagerer flere av dem dysfunksjonelt med å gjøre mer av det som gjør dem ulykkelige.

– Dette kan løses

Henrik Drivenes (27) er en blant de unge voksne som i lykkegrafene har byttet plass med foreldregenerasjonen.

– Når vi ser at boligprisene øker raskere enn egen lønn, er det ikke rart at unge blir mer kyniske, at vi tenker nøyere over hvordan vi skal kunne ha råd til å eie eget hjem, sier han.

Tidligere i vinter demonstrerte HK Ung sammen med flere ungdomsorganisasjoner i Oslo for å få en boligpolitikk som de mener er bedre for unge.

– Det er ikke overraskende at det påvirker psyken til unge, når det å kunne eie eget hjem gir en enorm frihet, sier han.

Høye boligpriser hindrer unge i å bli en del av demokratiet, mener han.

– Lokaldemokratiet i Norge er i stor grad bygget opp rundt sameier, borettslag eller nabolagsforeninger. Hvis du ikke har råd til å eie, mister du muligheten til å påvirke lokalsamfunnet.

Politikerne kan faktisk gjøre noe med boligprisene, mener Drivenes.

– Dette kan løses. I Oslo kuttet det nye byrådet i eiendomsskatten, og finansierte det ved å stanse leie- til eie-prosjektene som kommunen hadde med OBOS, sier han.

– Fellesskap gir livskvalitet

– Jeg merker at ungdom i sterkere grad går etter høystatusyrker.

Det sier Lars Henning Lund, rådgiver ved Blindern videregående skole i Oslo. Han ser at stadig flere ungdommer lar fremtidsvalget styres av penger og status i stedet for interesser.

– Jeg prøver å veilede dem inn yrkesvalg som gjenspeiler deres interesser og verdier, for penger er egentlig ikke noe man behøver må fokusere på i Norge. Men så sier de at nei jeg må bli advokat for å få de pengene jeg ønsker. Det blir fort en skuffelse senere i livet, fordi de sikter seg inn på noe de egentlig ikke ønsker, sier han.

Hovedingrediensen i den norske lykkeformelen er ifølge Mads Larsen å arbeide for fellesskapet.

– Livskvalitet har to hovedkilder: At du jobber for egen suksess, og at du jobber for fellesskapet. Det Norge har vært god på, er det siste. Det er vi nå i ferd med å miste. Det ser vi på de unge menneskene vi har snakket med, sier han.