Kortversjonen
- Sveits krenker menneskerettigheter, konkluderer Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD).
- EMD mener stater har ansvar for å beskytte sine innbyggere mot skadelige klimaendringer og må ha gode rammer for utslippskutt.
- Samtidig avviser EMD et annet klimasøksmål mot Norge og over 30 andre land anlagt av seks ungdommer fra Portugal.
Den svenske klimaaktivsten Greta Thunberg var blant flere som hadde møtt opp i Strasbourg for å følge EMDs dom i klimasøksmålene.
Der ble det blant annet kjent at Sveits ikke gjør nok for å håndtere klimaendringene.
Thunberg kaller dommen for begynnelsen på et klimarettsoppgjør.
– Over hele verden tar flere og flere folk sine regjeringer til retten og holder dem ansvarlige for sine handlinger, sier Thunberg.
Adele Matheson Mestad, direktør i Norges Institusjon for menneskerettigheter (NIM) sier til VG at de er utrolig glade etter nyheten om at seniorkvinneforeningen i Sveits vant frem i Den europeiske menneskerettsdomstolen.
– Denne dagen går inn i rettshistorien, sier hun.
– Det er første gang domstolen sier at stater har ansvar for å beskytte mennesker mot skadelige klimaendringer og at de må ha gode rammer for å sørge for utslippskutt, i tillegg til konkrete planer for å gjennomføre de målene.
Dette sender et tydelig signal om at klimakrisen er den største trusselen mot realisering av menneskerettigheter, mener Matheson Mestad.
NIM holdt i fjor innlegg i Storkammeret til EMD om klimasøksmålene. Domstolens avgjørelse gjelder nå for alle EMDs medlemsland, også Norge.
– Norge må nå gå gjennom sitt eget rammeverk for klimatiltak og se om det er tilstrekkelig. Det er nå et krav om at Norge, på lik linje med Sveits, må ivareta kravene fra EMD, sier NIM-direktøren og legger til:
– Dette sender et tydelig signal om at klimakrisen er den største trusselen mot realiseringen av menneskerettigheter.
Fakta om Den europeiske menneskerettsdomstolen
EMD ble opprettet i 1959 for å behandle påståtte brudd på menneskerettighetene nedfelt i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
EMDs øverste instans, storkammeret, består av 17 dommere.
Før tirsdag hadde EMD aldri kommet med avgjørelser som dreier seg direkte om klimaendringer.
Dommer i EMD er ikke bindende for alle 46 medlemsland, men de setter en rettslig presedens.
Kilde: ECHR, NTB
Klaget inn av eldre kvinner i Sveits
Saken ble klaget inn av en seniorkvinneforening i Sveits, som hevder at sveitsiske myndigheter ikke har klart å dempe virkningene av klimaendringene. De mener særlig at den globale oppvarmingen påvirker deres liv, levekår og helse.
I denne saken har åtte land meldt seg som tredjeparter.
Saken var en av tre som EMD behandlet tirsdag. Klimasakene i EMD dreier seg først og fremst om brudd på retten til liv og retten til respekt for privat- og familielivet, som er nedfelt i henholdsvis artikkel 2 og 8 i Den europeiske menneskerettskonvensjon.
Dette tvinger stater til å få på plass mer konkrete rammer for hvordan de skal nå klimamålene de har satt seg.
Dette er de tre sakene
Duarte m.fl. mot Portugal og Norge m.fl.
De seks barna og ungdommene i Portugal har saksøkt 32 europeiske land, for å ikke gjøre nok for å beskytte dem mot skadelige klimaendringer.
Carême mot Frankrike
En sak der en fransk borgermester saksøkte sin egen stat for å ikke gjøre nok for å beskytte ham mot havnivåstigning. Når verden blir varmere stiger havene, fordi vannet utvider seg og fordi isen i polområdene smelter.
KlimaSeniorinnen m.fl. mot Sveits
Består av en gruppe eldre kvinner som har saksøkt Sveits for å ikke beskytte dem mot hetebølger. Den globale oppvarmingen gjør at hetebølger kommer oftere og blir mer langvarig eller intense. Eldre er særlig sårbare for å dø av hete.
EMD avviser klimasøksmål mot Norge og flere land
Et av de andre søksmålene ble ført av seks portugisiske ungdom mot 33 land, også Norge. Men ungdommen ble ikke hørt.
Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) forkaster klimasøksmålet.
Spørsmålet som sto for retten var hvorvidt stater kunne holdes ansvarlig for å ikke gjøre nok for å stanse klimaendringer.
Ungdommene fra Portugal gikk rettens vei for å tvinge Norge, Storbritannia, Russland, Sveits, Tyrkia, Ukraina og samtlige EU-land til å innfri sine klimaforpliktelser.
Ungdommene mener både nåværende og framtidige virkninger av klimaendringene, som de tilskriver de innklagede landene, bryter menneskerettighetene deres.
De viser da særlig til hetebølger, skogbranner og skogbrannrøyk som de mener påvirker deres liv, velvære, psykiske helse og hjem.
Les mer: André (15) har saksøkt Norge: – Jeg har håp
Ungdommenes mål var å tvinge landene til å ta sterkere og mer ambisiøse grep mot klimaendringene, men EMD mente saken ikke kunne behandles av retten.
Vanligvis går søksmålet gjennom alle rettsinstanser i eget land, som tingrett, lagmannsrett og Høyesterett. Så kan saken til slutt klages inn for EMD.
Men de portugisiske barna hoppet over alle domstolene i Portugal og tok søksmålet rett til Strasbourg.
Ifølge Reuters kan ikke avgjørelsen fra EMD ankes, men den kan bli tatt opp igjen i en domstol i Portugal.
EMD avviste også en annen av de av tre klimasaker som ble avgjort i Strasbourg tirsdag.
Saksøker her var Damien Carême, medlem av EU-parlamentet fra Frankrikes miljøparti. Han klaget inn Frankrike til EMD i 2019 da han var ordfører i kommunen Grande-Synthe.
Carême mener at utilstrekkelige klimatiltak kan utgjøre et brudd på retten til liv – og knytter det spesielt til risikoen for flom forårsaket av klimaendringer i Grande-Synthe i årene 2030–40.