Lørenskog-saken: Politiet vil avhøre straffedømt mann

Nå vil de avhøre ham. Opplysningen bekreftes av mannens advokat, Victoria Holmen.

– Politiet tok kontakt før påske. Han avviste å stille i avhør. Det er også mitt råd til ham. Vi fikk opplyst at han hadde slått inn på en basestasjon, men ikke når og hvilken, sier Holmen til VG.

Ifølge VGs opplysninger ble telefonen til den straffedømte mannen, som politiet nå ønsker å avhøre, registrert på en basestasjon på selve forsvinningsdagen 31. oktober 2018.

Denne basestasjonen ligger like i nærheten av hjemmet til ekteparet Hagen.

– Stiller meg undrende

Politiet har blant annet avhørt en mann i kretsen rundt Tom Hagen, og stilt ham en rekke spørsmål knyttet til sitt kjennskap til den straffedømte mannen.

En uke etter forsvinningen, tok politiet ut teledata på ham over fire kalendermåneder fra slutten av 2018 til starten av 2019.

Etter det VG får opplyst, benyttet politiet seg av nødretten, da de satte i gang sporingen av mannens telefonaktivitet. Politiet har både tatt ut data som viser hvor han har vært og hvem han har kommunisert med.

Advokat Holmen stiller seg undrende til politiets opptreden.

– Hvis det stemmer at politiet har benyttet tvangsmiddel mot min klient som løpende innhenting av teledata i denne saken, må han gis rettigheter som siktet i et eventuelt avhør, sier Victoria Holmen til VG.

Hun sier politiet ikke har nevnt noe av dette til henne.

Torsdag ettermiddag opplyste påtaleleder Vibeke Schøyen i Øst politidistrikt at de har sendt en innstilling i Lørenskog-saken til Oslo statsadvokatembeter for påtaleavgjørelse.

I løpet av de neste ukene vil høyere påtalemyndighet ta stilling til om saken skal straffeforfølges eller henlegges. NRK skrev i går at politiet vil henlegge saken mot Tom Hagen.

Les også: NRK: Politiet vil henlegge saken mot Tom Hagen

Hverken Øst politidistrikt eller Oslo statsadvokatembeter ønsker å kommentere innholdet i innstillingen.

Straffedømte knyttes til åstedet

Politiet vil ikke gå i detaljer for hvorfor de nå vil avhøre mannen så mange år senere.

– Politiet har gjennom etterforskningen avdekket tidligere straffedømte som kan knyttes til åstedet eller nærområdet på interessante tidspunkt. Flere av dem som faller innenfor denne kategorien, har vi valgt å kalle inn til vitneavhør, sier påtaleleder Guro Holm Hansen til VG.

Hun vil ikke svare VG på spørsmål om deres bruk av nødrett for å spore den straffedømte mannen de nå vil ha inn til avhør.

Å bruke nødretten i forbindelse med innhenting av teledata betyr at politiet, i situasjoner hvor det foreligger en umiddelbar og alvorlig fare for liv, helse eller vesentlig skade på eiendom, kan innhente teledata uten den vanlige forutgående godkjenningen fra en domstol.

Dette kan omfatte situasjoner som kidnapping, alvorlige trusler, pågående alvorlige kriminelle handlinger eller andre nødssituasjoner hvor tiden er essensiell for å forhindre skade eller skadelige utfall.

– Er din klient orientert i ettertid om at han har blitt sporet av politiet?

– Disse opplysningene er frem til nå ukjent for både meg og min klient, sier mannens advokat, Victoria Holmen.

– Politiet har ingen ytterligere kommentar, men kan opplyse på generelt grunnlag at det ikke er automatikk i at en person blir mistenkt selv om politiet innhenter teledata på vedkommende. Det gjøres også opp imot vitner, sier Holm Hansen.

Nødrett

Den erfarne advokaten John Christian Elden mener politiets opptreden i denne saken ikke er overensstemmelse med loven.

– Dersom de ikke fortløpende har orientert ham om at de har tatt beslag i teledata begrunnet med nødrett, må de ha gått til retten for å få kjennelse på unnlatt underretning. Da er han å regne som siktet i saken, sier Elden.

Han sier det heller ikke er anledning for politiet å bruke nødrett over flere måneder.

– Som her forutsetter at politiet ikke har tid til å gå til retten. Når det gjøres mot tredjemann basert på mistenkelig adferd, vil han være å regne som mistenkt i saken med de rettigheter det medfører.

Politiadvokat Guro Holm Hansen sier at politiet, på dette tidspunktet, hadde grunn til å tro at av Anne Elisabeth Hagen var i live og gjorde alt de kunne for å finne henne, men at de ikke vil kommentere Eldens uttalelser utover dette.

– I en så stor og kompleks straffesak, vil det være naturlig at politiets etterforskning gjennomgås og hvor våre etterforskningsskritt og grunnlag for disse vil bli grundig belyst, sier politiadvokaten.

Hemmelig etterforskning

Perioden november 2018 til februar 2019 av etterforskningen, var delvis skjult for offentligheten, helt frem til politiet gikk ut med opplysninger om Anne-Elisabeth Hagens forsvinning om morgenen den 9. januar 2019.

De første månedene av 2019 jobbet politiet ut fra teorien om at Anne-Elisabeth Hagen var kidnappet, slik det fremgikk av kidnappingsbrevet som lå igjen i boligen i Sloraveien.

Etter det VG får opplyst, jobbet politiet med flere konkrete navn, som enten kunne ha hatt kapasitet til å stå bak kidnappingen, eller som av ulike grunner knyttet seg til Sloraveien i det sentrale tidsrommet for forsvinningen.

I over fem år har politiet etterforsket saken med full styrke, uten å komme noe nærmere på hva som skjedde med Anne-Elisabeth Hagen.

Per april 2024 har politiet ikke gitt opp.

– Vi har fremdeles flere gjøremål og etterforskningen er fortsatt prioritert, sier Holm Hansen.

Utelukker ikke nye pågripelser

Påtalelederen sier det vil bli laget en etterforskningsplan for høsten 2024.

– Hovedhypotesen om at Anne Elisabeth er utsatt for et drap står fortsatt, men det jobbes fortsatt med flere teorier i denne saken, sier Holm Hansen.

Situasjonen rundt de tre siktede i saken er uendret, og antallet siktede er uendret.

– Dere har flere ganger meldt at «politiet stadig vet mer og får mye svar». Kan dette utdypes på noe vis?

– Det er ikke naturlig på nåværende tidspunkt å si noe nærmere om dette. Det foreligger svært mye informasjon i saken fra før, og dette kombinert med nye opplysninger og at ting kan sees i en annen kontekst, gjør at man fortsatt får nye svar av interesse.

– Hvordan ser politiet på muligheten for å oppklare denne saken?

– Vi jobber hver dag for å finne ut hva som har skjedd med Anne-Elisabeth Hagen, og dette ser vi fortsatt muligheten for.

– Hvor aktuelt er det med nye pågripelser?

– Etterforskningen pågår fortsatt, og vi kan ikke utelukke at det kan bli aktuelt.

Rettelse: I en tidligere tittel på forsiden av VG.no sto det at «straffedømt knyttes til åstedet.» Det riktig er at mobilen til den straffedømte som omtales i saken, slo ut på en basestasjon i nærheten av åstedet, hjemmet til ekteparet Hagen. Feilen på VG-forsiden ble rettet 26.04.24 klokken 14.18.