Lave fødetall: Har sæden skylden?

Vi føder færre barn, og kvinner har fått mye kritikk for å vente for lenge med å prøve å få barn.

Men kan det være at mannens sæd må ta mer av skylden?

– De siste årene har det vært mye bekymring rundt vestlige menns sædkvalitet, sier Trine B. Haugen, professor i biomedisin ved OsloMet.

På 90-tallet slo et forskerteam alarm. De mente å ha funnet at antall spermier i menns sæd hadde stupt de siste 50-årene.

I 2017 bekreftet en stor samlestudie den fallende trenden og i fjor publiserte de samme forskerne en ny rapport der enda flere land var med. Trenden fortsetter over hele verden, og antall spermier i sæden har falt med over 50 prosent fra 1973 til 2018.

Det haster å ta affære, mener forskerne, og etterlyser mer fokus og undersøkelser av mannens fruktbarhet.

– Funnene er fortsatt omdiskutert, sier Haugen, som er en av landets fremste eksperter på mannlig reproduksjon og jobber tett med fagmiljøer internasjonalt.

Haugen sier at samleanalysene er kritisert fordi enkelte studier ikke har brukt anbefalte metoder, og gruppene av menn ikke alltid er sammenlignbare. Dessuten blir resultatet ofte tolket som om sædkvaliteten er fallende, mens det er kun antall spermier som er undersøkt, ikke andre kjennetegn ved spermiene.

Hun mener generelt at gode studier av sædkvalitet er for få og for små og ikke alltid representative for befolkningen.

Likevel:

– Vi bør ta denne trenden på alvor og gjøre flere studier.

Ingen liv i sæden

Halvparten av tilfellene av infertilitet skyldes faktorer hos mannen. Det kan skyldes genetikk, det kan være hormonelt, tette sædledere, antall sædceller eller sædkvaliteten. Og noen ganger lar det seg ikke forklare. 

Sist uke skrev VG om Vegard Lunde (39) som fikk vite at han ikke har en eneste levende sædcelle. Både selvfølelse og identitet ble truet.

Flere år med tøff fertilitetsbehandling og sæddonasjon endte godt – men også i en depresjon.

Vi har aldri født færre barn, bare 1,41 per kvinne. En av seks sliter med å få barn. Samtidig som fruktbarheten synker, må stadig flere få hjelp til å bli gravide. I Norge har assistert befruktning mer enn doblet seg fra to til over seks prosent mellom 2000 til 2020, ifølge Folkehelseinstituttet.

Ifølge FN må kvinner føde i snitt 2,1 barn for å opprettholde folketallet over tid.

Norske politikere mene det er fare på ferde.

– Vi kommer til å mangle folk fremover hvis ikke denne utviklingen snur, sa Høyre-leder Erna Solberg til VG i mars.

Verdens helseorganisasjon WHO er bekymret. I fjor kom de med en rapport som viser at en av seks sliter med å få barn globalt. Det kan skape betydelig stress, stigma og økonomiske belastninger og påvirker folks mentale og psykososiale velferd, skriver WHO og roper varsku om den skjeve tilgangen til assistert befruktning mellom fattige og utviklede land.

Hvis man ikke er blitt gravid i løpet av 12 måneder regnes man som infertil. Kilde WHO

– Det finnes ingen studier som følger norske menns sædkvalitet over tid, sier Haugen.

Det bekymrer professoren, som sier det er vanskelig å få midler til slike studier.

Hun mener Norge burde ta et større ansvar.

Et annet usikkerhetsmoment ved de internasjonale studiene er at ulike laboratorier kan bruke ulike metoder, og funnene er derfor ikke nødvendigvis sammenlignbare. 

Hun har jobbet i en ekspertgruppe i regi av WHO for å standardisere analysen av sædkvalitet.

– I Norge er det få som gjør sædanalyser etter WHO-standarden, sier hun.

– Kvinner starter for sent

Per Magnus, professor og spesialist i medisinsk genetikk ved Folkehelseinstituttet, er ikke så bekymret for fallende sædkvalitet.

– Vi i FHI tror det lave antall barn som fødes i hovedsak skyldes sosiale årsaker, ikke biologiske.

Problemet er at vi venter for lenge med å prøve å få barn.

Det vil si kvinnen venter for lenge.

– Hvis folk hadde begynt før, ville fødselstallene økt. Og køene på fertilitetsklinikkene gått ned, sier han.

– Venter ikke også menn for lenge med å prøve å få barn?

– Menns sædkvalitet forringes noe med alder, men menn produserer sædceller hele livet.

Hos kvinnen får eggløsningen et kraftig fall i 35–40 årsalderen før det er full stopp etter overgangsalderen. Mens mannen kan bli far så lenge han lever, er det ikke mulig for kvinner, sier Magnus.