Kortversjonen
- Vestkantungdom i Oslo har egne normer og regler for bruk av cannabis for å unngå stigmatisering som «stonere»
- Reglene er viktige for å regulere cannabisens plass i livene deres og for å passe på hverandre
– Deres bruk av cannabis blir regulert av nokså tydelige normer og regler, sier Ellen Oftedal Schwencke.
Hun har tatt mastergrad i sosiologi om emnet, og skrevet artikkelen «Vi er jo ikke stonere», sammen med Eirik Jerven Berger og Willy Pedersen.
Tyve ungdom fra det de kaller «samfunnets eliter», har blitt intervjuet. 16-18-åringer fra vestlige bydeler i Oslo forteller om hvilke former for cannabisbruk som aksepteres, og hvilke som gir sanksjoner.
Vi er ikke stonere
– Disse ungdommene ville ikke bli forbundet med narkotikabruk, eller bli karakterisert som «en stoner» forklarer Schwencke.
Det vestkantungdommen legger i «stoner» handler om både klesstil og væremåte. En stoner kan gjerne stå på et gatehjørne å røyke cannabis. Med baggy klær, skatestil og en litt sløv væremåte, er misbruker-identiteten tydelig, mener ungdommen.
En «stoner» bruker cannabis for ofte og på feil måte. Det er en identitet vestkantungdommen ikke vil identifiseres med.
– Forbinder de den identiteten med østkantungdom?
– Egentlig ikke. Bildet av en «stoner» er først og fremst knyttet til populærkulturen, og til folk de vet om, andre ungdommer de går på skole, eller har gått på skole, med.
– Det er på vestkanten det røykes mest cannabis. Her har mange høy sosioøkonomisk bakgrunn, mens det er dårligere levekår og flere med flerkulturell bakgrunn i Oslo øst. Innad har vestkantungdommene funnet sine koder som gjorde at de ikke identifiserte seg med rusproblemer, sier Schwencke.
– Reglene var selvregulerende og hjalp dem å holde seg i skinnet.
Ikke gjør de alene
Den viktigste reglen var å røyke cannabis sammen med andre - ikke gjøre det alene. Å gjøre det alene indikerer at du er en stoner, altså en som er avhengig, og trenger det for å fungere.
En av deltagerne i studien sier til Schwenchke:
«En ting er å gjøre det på grunn av det sosiale. Når du begynner å gjøre det alene, så er det litt sånn ... oi.»
Å gjøre det sammen, sender signaler om samhold og vennskap. En gutt forklarer det mer som «guttakos» enn «guttastemning».
Ha det gøy
For deltagerne var det også viktig å gjøre det når en skal ha det gøy.
En av guttene Schwenchke intervjuet sier:
«En kompis har en kjeller som er atskilt fra huset. Det er meg og han og de to kompisene mine, innimellom noen flere. Men alltid bare for å ha det gøy, ... Jeg trenger det ikke for å sovne, og det gjør ingen av de andre heller. Ingen av oss er avhengige, da.»
«Cannabisen spiller først en rolle på nachspielet. Ungdommen ønsker å fortsette festen, fortsatt ha det gøy sammen, men det er færre til stede og en «chillere» stemning. På nach spanderer gjerne guttene hasj eller marihuana på jentene. De tillater seg å være «bro girls», vise en røffere og mer kompleks feminitet.»
Ikke for ofte
Ungdommen fortalte at de røykte «av og til». Hvor hyppig det faktisk var, forble ubesvart. Ved å svare «av og til», uttrykte de mestring av bruken, og avviste avhengighet.
De «trengte ikke» cannabis – i motsetning til stoneren som må ha stoffet, og bruker det for å sove eller mestre hverdagen. Det vil ikke vestkantgjengen assosieres med.
De uttrykte også at cannabis ikke må komme i veien for andre ting som er viktig. Skolen betyr mye, de har deltidsjobber, aktiv fritid og mange har ambisiøse fremtidsplaner.
Dersom bruken holdes under kontroll vil den kunne gi økt status i dette miljøet, ifølge studien. Jenter bruker cannabis sjeldnere enn gutta og har behov for å tone ned assosiasjonene til en «stoner»-bruker.
Andre grupper, andre svar
Forsker Schwencke var overrasket over hvor tydelig reglene var.
– Hvorfor er de så nødvendig?
– For å regulere cannabisens plass i livene sine, og for å passe på hverandre. Det skal ikke ta for stor plass. Hva andre mener om deg, er også viktig i den alderen, og med klare regler vet du hva du skal forholde deg til. Å bruke cannabis kan gi økt status, men å bruke det feil kan gi motsatt effekt. Det handler om selvpresentasjon.
– Hadde dere intervjuet ungdom på Østkanten, ville svarene blitt annerledes?
– Til en viss grad. En viktig forskjell er at færre ungdommer på Østkanten har store hus og hytter der de kan røyke cannabis uten at omgivelsene oppdager det. På Østkanten skjer mye av bruken i det offentlige rom. et preger nok måten cannabis brukes på og hva andre synes om det.