AMD er tilbake på topp

Ryzen 5000-serien leverer varene.

Vegar Jansen

Publisert 5. november 2020

Oppdatert 10. november: Vi har utvidet testen med ytterligere to prosessorer, noe som betyr at vi i skrivende stund har fått med oss samtlige CPU-er i 5000-serien.

For en reise det har vært. AMD – som jo hadde en virkelig god periode rundt årtusenskiftet – ble med årene akterutseilt fra konkurrenten Intel, som i årevis dominerte og nærmest dikterte prosessormarkedet.

Så, for litt over tre og et halvt år siden slapp AMD sine første Ryzen-prosessorer. Med mange nok kjerner og lav nok pris til å true Intel. Men ikke på alle områder. Spesielt var det lite å skryte av når det gjaldt spillytelse ved lavere oppløsninger, der prosessorens klokkefrekvens og instruksjoner per klokkesyklus teller mer enn antall kjerner.

Siden den gangen har vi fått både andre og tredje generasjon Ryzen, og selv om Intel har klemt inn flere kjerner og senket prisene for å holde konkurrenten bak seg, har AMD blitt et stadig mer attraktivt valg – også for gameren.

Nå skriver vi fjerde generasjon Ryzen, som AMD avslørte i begynnelsen av oktober. Dette er kjent som 5000-serien, og har en forbedret arkitektur kjent som Zen 3. Det kan være litt forvirrende at Zen 3 er fjerde generasjon og har modellbetegnelser på 5000-tallet, men slik er det altså.

I denne testen har vi tatt for oss de fire nye prosessorene:

• Sekstenkjernede Ryzen 9 5950X
• Tolvkjernede Ryzen 9 5900X
• Åttekjernede Ryzen 7 5800X
• Sekskjernede Ryzen 5 5600X

Spesielt ser «lillebror» Ryzen 5 5600X ut som et godt alternativ for den som vil ha en prosessor for spillmaskinen sin. For jo, med Zen 3-arkitekturen under varmesprederen mener nemlig AMD at prosessorene er så gode at de kan vippe Intel fra den gjeve spilltronen.

Men for å gjøre dette, trenger vi nødvendigvis å sammenligne med Intels konkurrerende prosessorlinje, som i skrivende stund er 10. generasjon Core-prosessorer med kodenavnet «Comet Lake». Der er det den tikjernede Core i9-10900K som er toppmodellen.

Da Intels PR-apparat har vært ganske så fraværende fra vår flik av verden de siste årene, er det ingen enkel oppgave å få tak i prosessorer fra den kanten. Men vi har heldigvis fått låne et eksemplar, som vi også har dyttet den inn i tabellen over.

Vi får komme nærmere tilbake til Intel Core i9-10900K ved en annen anledning.

Vi har også benyttet anledningen til å pusse litt på testrutinene for prosessorer. Her har vi byttet til nyere spill og fått på plass et nyere grafikkort.

Fordelen med dette er at vi har fått kjøre samtlige prosessorer i denne testen på nytt – med oppdaterte hovedkort og BIOS-er, samme versjon av Windows og samme grafikkdrivere.

Ulempen er at det tar tid å teste såpass mange prosessorer, og det hjelper heller ikke at alt må gjøres fra hjemmekontoret. Vi har derfor ikke med alle eldre prosessormodeller.

Men vi har tatt med samtlige generasjoner Ryzen, ettersom det er interessant å se på hvordan disse prosessorene har utviklet seg på så få år. Sammenligningsgrunnlaget kan derfor oppleves som litt «AMD-tungt».

Vi skal se om det lar seg gjøre å få med mer Intel i fremtidige prosessortester, dersom dette skulle være et savn.

Før vi ser på resultatene, la oss ta en kikk på hva AMD har gjort med de nye prosessorene. Selve mikroarkitekturen er som nevnt forbedret, selv om CPU-en i seg selv er bygd opp akkurat som forrige generasjon, altså 3000-serien.

I praksis snakker vi da om en SoC – eller «System On a Chip». Prosessoren består altså av to eller tre forskjellige brikker, eller «chiplets», som de heter på fagspråket. Én av brikkene er en såkalt IOD (I/O Die), og i tillegg kommer en eller to brikker kjent som CCD (Core Chiplet Die).

CCD-en er en modul med åtte prosessorkjerner og tilhørende cache (bufferminne), og det er denne som er ny på Zen 3-prosessorene. Tidligere var CCD-en bygd opp av fire kjerner pluss seksten megabyte cache ganger to, noe som kunne lage en del ekstra forsinkelser ved visse typer belastninger.

Nå er dette blitt til åtte kjerner som alle har direkte tilgang til hverandre og 32 MB cache, og dette er altså den store designnyheten. CCD-en er fremdeles lagd i 7 nanometers størrelse, og I/O-brikken på 12 nanometer er den samme som sitter i 3000-serien.

En kjekk «tegn og forklar»-video fra AMD om akkurat dette kan for øvrig sees på YouTube.

De nye Ryzen 5000-prosessorene bruker den samme AM4-sokkelen som foregående generasjoner, men de vil ikke fungere med eldre hovedkort.

Rent umiddelbart trenger du et hovedkort med et brikkesett i AMD 500-serien, altså X570, B550, eller A520. Det eldste her er X570, som ble sluppet samtidig med Ryzen 3000-serien i fjor sommer.

AMD åpner også for at hovedkortprodusentene skal kunne lage BIOS-oppdateringer for brikkesettene i 400-serien, det vil si X470 og B450. Dette vil på sin side i større grad være opp til produsentene, og da kan vi forvente at støtte for 5000-serien begynner å komme på plass i løpet av januar 2021.

Kjøpte du et X470-hovedkort sammen med en prosessor i 2000-serien for et par år siden, kan det altså være at du kan bytte den rett ut mot en av nykommerne i denne testen etter nyttår. Men dette må du først sjekke med produsenten av hovedkortet ditt.

Med det tekniske ute av veien, la oss kikke på ytelsen. Her er det bare å beklage at dette kommer til å ta litt plass nedover siden, men det er mye data å dele her.

I grafene har vi brukt «faner» i så stor grad som mulig, så her er det bare å klikke og kikke.

For litt informasjon om programmene vi har brukt, eller andre detaljer om oppsettet, ta en kikk på neste side av testen.

Vi kan begynne rett på med rene syntetiske prosessortester i form av Cinebench R20 og GeekBench 5. Disse kan begge settes til å måle ytelsen med alle kjerner og prosesstråder i sving, eller kun én kjerne og prosesstråd.

Tips: Bruk «fanene» over grafikken til å veksle mellom resultatene.

I denne disiplinen har det tradisjonelt vært Intel som har vært lengst framme i enkeltkjernet ytelse. Dette begynte å endre seg i sommer, da Ryzen XT kom på banen.

Men det er nå, med 5000-serien, at Intel for alvor blir parkert på dette punktet. Faktisk stikker alle de fire nye prosessorene seg fram. Og folkens: Se den enorme forskjellen fra førstegenerasjons Ryzen, som altså kom i mars måned 2017.

For flerkjernet ytelse er det i større grad antall kjerner som teller, og derfor ser vi også at AMDs andre 12-kjerner i dette selskapet, altså Ryzen 9 3900XT, hevder seg godt. Det samme for Intels flaggskip, den 10-kjernede Core i9-10900K.

Ryzen 7 5800X gjør på sin side en veldig god figur til å «bare» ha åtte kjerner – den er ikke langt unna konkurrenten fra Intel.

Men det er selvfølgelig den 16-kjernede Ryzen 9 5950X som dominerer – og det til gangs, med over 10.000 poeng i Cinebench R20.

For alle Ryzen-prosessorer brukte vi programmet AIDA64 til å sjekke strømforbruket. For de tre mest voksne eksemplarene, lå dette på 140 watt ved maksimal last. Spesifikasjonsmessig er dette også grensen for hva AM4-sokkelen skal kunne levere, så det kom ikke som noen overraskelse.

Tilsvarende for Intel Core i9-10900K er rundt 200 watt.

Unntaket her er den sekskjernede Ryzen 5 5600X, der vi leste av 75 watt ved maksimal belastning. Altså en langt «snillere» CPU når det gjelder strømforbruk, og dette betyr at den også kommer med en AMD Wraith Stealth inkludert i esken.

For Blender og Handbrake, der antall kjerner ikke betyr alt, ser vi også at Core i9-10900K må gi tapt for AMDs nye prosessorer. Men her er det altså god enkeltkjernet ytelse som holder «tungvekterne» i tet – programmene klarer ikke å benytte seg av alle de individuelle kjernene.

Og dette fører altså til at den sekskjernede Ryzen 5 5600X kan holde følge med både åtte-, ti- og tolvkjernede prosessorer i disse programmene.

Selv under rendering med V-Ray – en øvelse som er meget «kjernetung» – klarer Ryzen 5 5600X å snike seg forbi den åttekjernede Ryzen 7 2700X fra to generasjoner siden.

3DMark brukes som regel til å måle grafikk- og spillytelse, men Time Spy-testene kjører også hardt på prosessoren, og spytter ut egne tall for dette.

Her drister Intels toppmodell seg til å være først i Time Spy, mens Extreme-målingen legger mer vekt på antall kjerner – og da kommer AMD foran.

Over til vanlige 3DMark-målinger. Med unntak av Fire Strike – som kjører Full HD-oppløsning – er det jevn kniving i toppen. Men jo, vi ser tydelig at Ryzen 5000-serien er relativt dominerende i sine respektive klasser.

For Port Royal er resultatet såpass jevnt at det er mer tilfeldigheter enn noe annet som bestemmer rekkefølgen.

De fleste kikker nok mest på rene FPS (antall bilder i sekundet) når det gjelder spillytelse, men det hender at datamaskinen må «tenke» også. I stedet for sjakk eller noe annet trivielt har vi kjørt målingen som er bakt inn i Civilization VI.

Her blir det kjørt et visst antall runder, og målingene viser hvor lang tid AI-en (den «kunstige intelligensen») i gjennomsnitt bruker på kalkulasjoner per runde. Spillet har en lett og en tyngre måling.

Forskjellen mellom de lettere målingene er triviell, men av den tyngre delen er det to ting som er klart. For det første, at strategientusiaster bør velge sin prosessor med omhu. Og for det andre, at antall kjerner ikke nødvendigvis teller så mye som man skulle tro.

Uansett, de nye Ryzen-prosessorene har et klart overtak.

Vi kommer straks til vanlig spillytelse, men to av spillene – Forza Horizon 4 og Shadow of the Tomb Raider – kan også hente ut noen andre interessante data. Over ser vi den interne renderingshastigheten for prosessorene ved forskjellige oppløsninger.

Litt forandring i rekkefølge er det, men helt i toppen er det ganske statisk. Og igjen må vi få peke på den sekskjernede Ryzen 5 5600X, som ser ut til å trives meget godt i selskap med de langt dyrere tungvekterne.

I våre spilltester har vi brukt et grafikkort fra Nvidia: GeForce RTX 2080 Ti.

For det første: I 4K-oppløsning er det i de aller fleste tilfeller grafikkortet som er flaskehalsen, og forskjeller på et par-tre FPS er såpass små at det kan være tilfeldigheter.

Men samtidig, er det helt tilfeldig at tre Intel-toppmodeller ligger øverst i Forza Horizon 4 – om enn med én FPS?

Uansett, Forza Horizon 4 er en av to spillmålinger der Intel Core i9-10900K får stikke av med topplasseringen under testing med Full HD-oppløsning. Ellers er det AMD helt øverst, men det er langt fra å være noen utklassing – vi snakker om noen få FPS.

Unntaket er Battle- og Siege-testen i Troy, der vi med førstnevnte kan regne ut at Ryzen 9 5900X yter ti prosent bedre enn Core i9-10900K. Men vil noen kunne merke det? Neppe.

Disse to testene er også de eneste der Ryzen 5 5600X havner nevneverdig bak sine storebrødre – da dette spillet åpenbart har en forkjærlighet for mange kjerner og parallellprosessering.

Likevel er det ikke bare å pøse på med kjerner heller, det er Ryzen 9 5950X et bevis på. Ingen av spillene vi har testet med, gir noen fordeler av dennes seksten kjerner.

Tvert i mot, kan vi si – flere kjerner fører til hver kjerne som er i sving må jobbe med lavere klokkefrekvens. Og når spillet ikke kan utnytte disse kjernene, vil en rimeligere prosessor kunne være et mer optimalt valg.

Derfor stikker gjerne de andre Ryzen 5000-modellene seg ut som bedre alternativer for gameren. Ja, også Ryzen 5 5600X har mer å komme med i flere spill enn en langt mer overkommelig prislapp.

En annen artig øvelse er å se på den enorme forskjellen mellom AMDs nye 5000-serie og de gamle toppmodellene i 1000- og 2000-serien.

AMD har åpenbart jobbet mot et mål, og i grafene over ser vi hvordan spillytelsen stadig har blitt bedre med nye generasjoner.

Med Ryzen 5000 har de endelig tatt igjen erkerivalen.

En ting som kjennetegner AMD Ryzen-prosessorene, er at de er ganske gode på å overklokke seg selv – i hvert fall så lenge de har god nok kjøling. Toppmodellene i 5000-serien kommer heller ikke med kjøler inkludert – det er bedre å spandere på seg en skikkelig kjøleløsning og bare la ting gå på auto.

Men det er mulig å overklokke manuelt også, og sånn sett er 5000-serien bedre enn sine forgjengere. Det beste vi har fått til med en Ryzen-prosessor tidligere var 4,45 GHz over alle kjerner med Ryzen 9 3900XT.

For Ryzen 9 5900X og Ryzen 7 5800X kunne vi notere 4,75 GHz over alle kjerner – dette med 1,35 volt inn i prosessorene. Høyere hastigheter enn dette ga oss et varmeproblem, så vi kunne muligens økt med enda litt dersom vi hadde hatt en enda råere kjøleløsning.

Likevel ville vi nok ikke overklokket noen av disse prosessorene for vanlig bruk – det er ganske enkelt ikke så mange prosents ytelsesøkning å hente.

Sånn sett er det hakket mer å hente for Ryzen 5 5600X. Den kjører vanligvis på lavere klokkehastighet og bruker mindre strøm, så det er i teorien mer å gå på. Denne fikk vi opp i 4,8 GHz over alle kjerner, da med 1,325 volt.

Det som imponerte oss mest, var nok likevel Ryzen 9 5950X, som vi fikk dyttet opp til 4,7 GHz over alle seksten kjerner – også med 1,325 volt. Men med tanke på at det målte strømforbruket på 220 watt til prosessoren da går godt over spesifikasjonene, hadde vi satset på en bedre kjøleløsning om det skulle vært tatt i bruk over tid.

AMD Ryzen 5000 – her representert ved den sekstenkjernede Ryzen 9 5950X, den tolvkjernede Ryzen 9 5900X, den åttekjernede Ryzen 7 5800X og den sekskjernede Ryzen 5 5600X – er de beste Ryzen-prosessorene vi har vært borti.

Akkurat det burde heller ikke være noen overraskelse.

Men der AMDs nye prosessorer virkelig skiller seg fra tidligere Ryzen-nykommere, er ved at de ikke lenger dilter etter Intel i spillytelse.

Vi skal ikke påstå at AMD har gått forbi Intel på spillfronten – det er ifølge våre målinger ganske så jevnt. Jo, i syntetiske målinger og Full HD-oppløsning er AMD gjerne et lite hakk foran, men det er på ingen måte kritisk. Og mange spiller da tross alt med høyere oppløsninger.

Det er derfor like greit å si at AMD har tatt igjen Intel med 5000-serien. Nå kan selv ikke innbitte gamere sette spillytelse på lista over grunner til å velge Intel fremfor AMD.

Vi kan til og med komme med noen gode grunner til å gå den andre veien: Ryzen-prosessorene vi har testet har jevnt over minst like god flerkjernet ytelse, og sammenlignet kjerne mot kjerne med Intel Core i9-10900K bruker de både mindre strøm og er hakket rimeligere.

Dessuten har vi Ryzen 5 5600X, som i flere programmer og spill holder samme ytelsesnivå, selv med «bare» seks kjerner og en prislapp pålydende 3500 kroner i skrivende stund. Dette er nok en prosessor vi får se i mange gamingrigger i tiden fremover.

Akkurat nå er det storebror Ryzen 9 5900X som ligger på samme prisnivå som Intel Core i9-10900K – disse koster litt over seks tusen kroner. Nei, du trenger ikke tolv kjerner? Da er Ryzen 7 5800X en drøy tusenlapp rimeligere.

Både Ryzen 9 5900X og Ryzen 7 5800X utpreger seg som sterkere «allroundere» enn lillebror 5600X, men altså til en markant høyere pris – og som vi har sett av testene er altså Ryzen 5 5600X mer enn god nok til det aller meste.

Til slutt har vi den virkelige tungvekteren Ryzen 9 5950X, med en prislapp på over ni høvdinger. Den er knallgod, men er strengt tatt også for spesielt interesserte. Skal du ha denne, er det fordi du ofte kjører programmer som klarer å utnytte alle kjernene.

Folk flest vil ha mer glede av en av de andre Ryzen-prosessorene i 5000-serien. Pengene du sparer, kan du heller legge i ditt neste grafikkort.

Da undertegnede testet Ryzen 7 1800X for over tre og et halvt år siden, ble testen avsluttet med: «Det skal bli interessant å se Intels svar på dette djerve inntoget i et marked de har dominert i så lang tid.»

Da hadde de også noe å svare med. Spørsmålet nå er: Har Intel noe lurt på lager denne gangen?

AMD Ryzen 9 5950X

En prosessor for deg med spesielle tallknusebehov... eller som bare vil ha det største og beste uansett.

Fordeler

• +
  Kan overklokkes
• +
  Ledende ytelse i både spill og andre programmer
• +
  Flere prosessorkjerner enn man strengt tatt trenger

Ting å tenke på

• —
  Kjølevifte må kjøpes separat
• —
  Krever et nyere AMD-hovedkort
• —
  Pris

AMD Ryzen 9 5900X

Prosessorvalget for deg som trenger skikkelig god ytelse... og litt til.

Fordeler

• +
  Kan overklokkes
• +
  Klasseledende ytelse i både spill og andre programmer

Ting å tenke på

• —
  Kjølevifte må kjøpes separat
• —
  Krever et nyere AMD-hovedkort

AMD Ryzen 7 5800X

Selvfølgelig kan åtte kjerner være nok.

Fordeler

• +
  Kan overklokkes
• +
  Knallgod ytelse i både spill og andre programmer

Ting å tenke på

• —
  Kjølevifte må kjøpes separat
• —
  Krever et nyere AMD-hovedkort

AMD Ryzen 5 5600X

Ryzen 5000-prosessoren for gameren.

Fordeler

• +
  Kan overklokkes
• +
  Klasseledende ytelse i både spill og andre programmer
• +
  Lavere strømforbruk enn «storebrødrene»
• +
  Kjølevifte inkludert

Ting å tenke på

• —
  Krever et nyere AMD-hovedkort

I forbindelse med denne testen har vi testet samtlige prosessorer på nytt. Alle AMD-prosessorer har fått kjøre seg på hovedkortet Asus ROG Crosshair VIII Hero (Wi-Fi). Denne riggen har blitt utstyrt med 2 x 8 GB G.Skill Trident Z Royal DDR4, som er kjørt på de offisielle hastighetene. Altså 2667 MHz, 2933 MHz og 3200 MHz.

Unntaket fra dette over, er førstegenerasjons Ryzen som ikke er kompatibel med det nye X570-brikkesettet. For Ryzen 5 1600X og Ryzen 7 1800X har vi derfor benyttet oss av et Asus ROG Crosshair VII (Wi-Fi). Ellers har vi brukt de samme minnemodulene.

Alle prosessorer ble kjølt ned med det lukkede vannkjølingssettet Thermaltake Floe Riing RGB 360.

Som operativsystem har vi naturligvis brukt Windows 10 versjon 20H2. Grafikkreftene kommer fra et Nvidia GeForce RTX 2080 Ti.

Intel-prosessorene i testen har blitt kjørt på tre forskjellige systemer. For Core i7–7700K har vi et Asus Maximus Formula, for Core i5-8600K og Core i9–9900K et MSI MPG Z390 Gaming Pro Carbon, og for Core i9–10900K et MSI MAG Z490 Tomahawk.

Samtlige hovedkort ble oppdatert med nyeste BIOS før testrundene. Vi har ellers brukt like mye RAM – alt kjørt på høyeste offisielle minnehastighet – og samme grafikkort.

Ettersom alle testene har blitt gjort i samme tidsperiode, er også Windows-versjon og grafikkdriver vært identisk over utvalget.

Intel-prosessorene har for øvrig blitt testet uten «MultiCore Enhancement» (MCE) eller lignende teknologi.

I forbindelse med testen bruker vi et knippe spesialprogrammer. Flere av disse kan lastes ned og brukes gratis.

Cinebench R20: Dette programmet renderer et bilde, og vi kan både måle ytelsen både med alt den har av krefter og med kun én enkelttrådet prosessorkjerne i drift.

GeekBench 5: En annen test som gir oss ytelsen med både én og alle kjerner i arbeid.

Handbrake: Et program som brukes til videokonvertering. Her bruker vi en ISO-fil av en DVD-film på om lag en times varighet som konverteres med standardinnstillingene ned til 650 MB.

Blender: Renderer et ekorn fra animasjonsfilmen Big Buck Bunny. Vi måler tiden, og en sterkere prosessor vil bli fortere ferdig.

V-Ray: Enda en renderingsmotor. Dette er nærmest en industristandard som brukes i alt fra film til arkitektur.

3DMark: Bransjeledende program for testing av grafikkort og spillytelse. Her kan vi også hente ut data som viser ren prosesseringskraft.

Spill: Ytelsen i vanlige spill er det som virkelig betyr noe. Vi har brukt Civilization VI, Shadow of the Tomb Raider, Forza Horizon 4, Far Cry 5 og Total War Saga: Troy.

Yytelsesmålingene for spill dreier seg i hovedsak over hvor mange bilder per sekund eller FPS (frames per second) datamaskinen klarer å levere. Dette måler i oppløsningene Full HD (1920 x 1080 piksler), WQHD (2560 x 1440 piksler) og UHD 4K (3840 x 2160 piksler).

Unntaket her er Civilization VI, der vi snarere måler prosesseringshastigheten for spillets kunstige intelligens (AI).

Les også

Nå skal AMD lage skikkelig hodebry for Nvidia