Facebooks betalingsløsning trolig ulovlig
EU vil «Pay or okay» til livs.
Kortversjonen
- Et EU-råd har akkurat uttalt at "Pay or Okay" trolig er ulovlig.
- Praksisen innebærer at brukere kan velge mellom å bli sporet eller å betale for å unngå sporing.
- Norges Datatilsynet har jobbet for at EU skal vurdere denne praksisen som ulovlig. Seksjonsleder for internasjonale spørsmål hos Datatilsynet, Tobias Judin, sier at mens uttalelsen er en seier, kan det ta tid før vi ser endringer.
- Uttalelsen omtaler i første omgang store nettplattformer, men loven og vurderingen er lik for alle selskaper på internett.
- EUs domstoler vil bruke uttalelsen som grunnlag.
- Meta har ikke kommentert utviklingen, men fremholdt at de tror på et annonsestøttet internett da de lanserte dagens valg om sporing eller betaling i oktober i fjor.
Det europeiske databeskyttelsesrådet har akkurat kommet med en uttalelse om personvern på internett. Den kan få store følger:
– Uttalelsen slår fast at pay or okay trolig er ulovlig, forklarer Tobias Judin, seksjonssjef for internasjonale spørsmål hos Datatilsynet.
«I de fleste fall vil det ikke være mulig å være innenfor kravene for gyldig samtykke hvis brukere konfronteres bare med et valg mellom sporing og betaling», står det å lese i uttalelsen - oversettelsen er vår. (Se originalSe originalEngelsk originaltekst: "EDPB considers that, in most cases, it will not be possible for them to comply with the requirements for valid consent, if they confront users only with a choice between consenting to processing of personal data for behavioural advertising purposes and paying a fee.")
«Pay or okay» er praksisen der du blir gitt valget mellom sporing av mer eller mindre nærgående art, og betaling for å slippe. Denne praksisen har Metas tjenester, deriblant Facebook og Instagram benyttet seg av de siste månedene.
Det er det norske Datatilsynet som har jobbet for å få både Metas tidligere annonsesporing, og den nye Pay or Okay-praksisen vurdert ulovlig av EU.
Klar tale, men endringer kan ta tid
– Er dette full måloppnåelse for Datatilsynet i Norge?
– Vi er veldig fornøyde, og det var dette vi ønsket. Med tanke på hvor mange ulike syn det finnes i Europa, er uttalelsen så klar som det går an, forklarer Judin.
Han beskriver uttalelsen som skarp ammunisjon mot praksisen. Men det betyr ikke at vi vil få se endringer over natten. Den vil bli brukt av EUs domstoler i vurderingen av saker fremover.
– Vi håper selvsagt at selskapene retter seg etter dette umiddelbart. Samtidig er det noen selskaper som ikke prioriterer personvern så høyt. De kan finne på å utfordre oss og trekke ut dette i domstolene i årevis.
– EU-domstolen blir ofte siste stoppested når man har å gjøre med disse selskapene.
Vurderingen er lik for alle typer medier
Uttalelsen gjelder først og fremst det som beskrives som «large online platforms». Det er nærliggende å tenke at vi da snakker om hele større apper og tjenester, så som Metas univers, TikTok, og Alphabet med Google, Youtube og Gmail, for eksempel.
Men Judin forklarer også at loven, og dermed vurderingene, er lik for alle.
Det betyr at alt fra gamingselskaper til medieselskaper vil kunne møte de samme vurderingene i EUs domstoler som nå Metas selskaper må forberede seg på møte.
Meta ønsker å spore
Meta har ikke kommentert denne seneste utviklingen.
Men de forklarte hvorfor de gikk for dagens løsning da de innførte betalingsmodellen.
– Vi tror på et annonsestøttet internett, som gir folk tilgang til personlige produkter og tjenester uavhengig av deres økonomiske status. Det lar også små bedrifter nå potensielle kunder, utvide virksomheten deres og skape nye markeder, noe som driver vekst i den europeiske økonomien. Og som andre selskaper vil vi fortsette å gå inn for et annonsestøttet internett, selv med vårt nye abonnementstilbud i EU, EØS og Sveits. Men vi respekterer ånden og formålet med disse utviklende europeiske regelverket, og er forpliktet til å overholde dem, skrev Meta i oktober i fjor.