På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.
Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».
Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.
I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.
Ordentlig hjemmekino i stua: Vi tester lydplankene som gir den fulle Atmos-opplevelsen
Nå oppdatert med to nye modeller.
Innhold
- Mer og mer Atmos
- Jevnt høyt nivå
- Samsung HW-Q995B: Fortsatt den heftigste surroundlyden
- Sennheiser Ambeo Max – luksus-lydplanken
- Klipsch Cinema 1200 – et råskinn av en lydplanke
- JBL Bar 1300: Mer av det JBL-gode
- JBL Bar 1000: Mye kraft og et triks i bakhånd
- Harman Kardon Citation Multibeam 1100: Mye moro fra en lydplanke
- Sonos Arc – kongen av brukervennlighet
- Yamaha True X Bar 50A 7.1: Pen og plasseringsvennlig, men litt i overkant nøktern
- Sony HT-A7000: God planke som ikke nødvendigvis trenger basskasse
- Sennheiser Ambeo Plus: Kvalitet, men til hvilken pris?
- Utgåtte modeller
(Sist oppdatert mars 2024 med JBL Bar 1300 og Yamaha True X 50A 7.1. Justerte noen karakterer.)
Jo tynnere TV-ene har blitt, jo dårligere har lyden blitt, og desto viktigere har det blitt med en ordentlig lydløsning. Og selv om lydplankene i starten var ansett for å være et kjipt alternativ til en full surroundpakke, har de etter hvert blitt såpass gode at dette for veldig mange vil være en fullverdig løsning til hjemmekinoen.
I denne testen ser vi på noen av de heftigste lydplankene på markedet, enten de kommer frittstående, med subwoofer eller som en full pakke med både subwoofer og bakhøyttalere.
Felles for alle produktene vi har testet er at de støtter Dolby Atmos-formatet, som enkelt fortalt legger til høydekanaler og -informasjon i lydbildet, som i teorien skal kunne gjøre lyden langt mer omsluttende enn med «vanlig» 5.1-lyd – og som i praksis skal være i stand til å plassere lyden rundt deg i rommet litt uavhengig av hvor mange høyttalere du har.
Mer og mer Atmos
Atmos-innhold begynner for øvrig å bli ganske vanlig på tvers av strømmetjenestene. Det er nok fortsatt lenge til vanlig kringkastet TV vil komme med Atmos-lyd, men du finner en god del av det hos for eksempel Netflix, HBO Max (snart bare Max), Disney+, Apple TV+ og flere.
Formatet er selvfølgelig mest effektivt i en kino hvor du kan få den servert med hundrevis av kanaler, men det har definitivt også noe for seg i hjemmekinoen – og det er ingen tvil om at også en lydplanke kan servere overbevisende kringlyd, i alle fall når den blir hjulpet av gode bakhøyttalere.
Netflix-farsotten Squid Game er et eksempel hvor Atmos-lyd definitivt tilfører noe til opplevelsen. Dune-filmen og serien The Last of Us på HBO Max det samme.
Skal du ha Atmos-lyd fra TV-en til planken må du for øvrig ha en TV med en HDMI-port som støtter såkalt eARC – Enhanced Audio Return Channel. Denne har høyere båndbredde enn den gamle ARC-standarden, og er påkrevd for å få overlevert Atmos-signalet til høyttaleren.
Okei, nok om det. I tabellen under kan du se plankene vi har testet. Merk at JBL, Klipsch, Yamaha og Samsung har levert fullverdige pakker med subwoofer og bakhøyttalere, mens prisene for Harman Kardon, Sonos, Sennheiser og Sony under kun er for lydplankene.
 |  |  |  |  |  |  |  |  |  | |
| Product | Harman Kardon Citation 1100 | JBL Bar 1000 | JBL Bar 1300 | Klipsch Cinema 1200 | Samsung HW-Q995B | Sennheiser Ambeo Max | Sennheiser Ambeo Plus | Sonos Arc | Sony HT-A7000 | Yamaha True X Bar 50A 7.1 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| annonsePris | 9 990,- | 12 888,- | 14 990,- | - | 9 990,- | 29 990,- | 17 690,- | 9 990,- | 10 990,- | 14 990,- |
| Pris testet | 8990 kr | 12.490 kr | 14.990 kr | 19.990 kr | 15.990 kr | 29.990 kr | 15.990 kr | 9990 kr | 14.990 kr | 14.990 kr |
| Dimensjoner lydplanke (B x D x H) | 1150 x 130 x 65 mm | 884 x 125 x 56 mm (u/bakhøyttalere) | 1376/1000 x 60 x 139 mm (m/u bakhøyttalere) | 1372 x 157 x 75 mm | 1232 x 138 x 70 mm | 1265 x 171 x 135 mm | 1051 x 121 x 77 mm | 1142 x 116 x 87 mm | 1300 x 142 x 80 mm | 1015 x 63 x 112 mm |
| Subwoofer | Nei (men kan kjøpes i tillegg) | Nei (men kan kjøpes i tillegg) | Nei (men kan kjøpes i tillegg) | Nei (men kan kjøpes i tillegg) | Nei (men kan kjøpes i tillegg) | |||||
| Bakhøyttalere | Nei (men kan kjøpes i tillegg) | Ja, trådløse. 10 timers batteri | Ja, trådløse. 10 timers batteri. | Ja, trådløse (men krever strøm) | Ja, trådløse (men krever strøm) | Nei (men kan kjøpes i tillegg) | Nei (men kan kjøpes i tillegg) | Ja, trådløse. 10 timers batteri | ||
| Dolby Atmos | ||||||||||
| Antall kanaler | 3.0.2 | 7.1.4 | 11.1.4 | 5.1.4 | 11.1.4 | 5.1.4 | 7.1.4 | 5.0.2 | 7.1.2 | 7.1.2 |
| Taleassistent | Ja, Amazon Alexa eller Google Assistant | Ja, Amazon Alexa | ||||||||
| Tilkoblinger | HDMI inn/ut, optisk, USB, ethernet | 3 HDMI inn/1 ut, optisk, USB, ethernet | 3 HDMI inn/1 ut, optisk, USB, ethernet | 2 HDMI inn/1 ut, optisk, minijack, ekstra sub-utgang, ethernet | 2 HDMI inn/1 ut, optisk | 3 x HDMI inn/ut, optisk, RCA, ethernet, USB (kun service) + mono RCA for sub. | 3 x HDMI inn/ut, optisk, RCA, ethernet, USB (kun service) + mono RCA for sub. | HDMI inn, ethernet | 2 HDMI inn/1 ut, optisk, minijack, USB | 1 HDMI inn/1 ut, optisk, ethernet, USB |
| Bluetooth | Ja (og mulighet til å bruke bakhøyttalerne separat) | |||||||||
| Trådløst | Airplay 2, Google Cast | Spotify Connect, Tidal Connect Airplay 2, Google Cast | Spotify Connect, Tidal Connect, Airplay 2, Google Cast | Spotify Connect, Google Cast | Airplay 2, Spotify Connect | Google Cast, Airplay 2, Spotify Connect, Tidal Connect | Google Cast, Airplay 2, Spotify Connect, Tidal Connect | Sonos multirom, Airplay 2, Spotify Connect | Airplay 2, Google Cast, Spotify Connect | Airplay 2, Spotify Connect, Tidal Connect |
| Fjernkontroll? | Ja, bakbelyst |
Jevnt høyt nivå
Generelt må det sies at nivået i denne testen har vært uvanlig høyt. Normalt setter vi som testjournalister pris på at det er stor variasjon og enkelt å peke ut en vinner, men denne gang er det egentlig ingen som peker seg ut i veldig negativ retning.
Alle er gode på sine områder, men de har likevel noen særegenheter som kanskje gjør at de passer for litt ulike brukere. Vinneren blir derfor den vi tror vil passe for flest – og hvor prisen er tatt med i betraktningen.
En kjapp vurdering ser du her:
Samsung HW-Q995B: Fortsatt den heftigste surroundlyden
(Oppdatert mars 2024: Vi venter på 2024-modellen av Samsungs flaggskip, og kommer til å oppdatere med den så fort vi har den i hende. Produktet som var testet her var Q995B fra 2022, men 2023-versjonen Q995C er i praksis nesten identisk – og fortsatt i salg)
I første versjon av denne testen var det Samsungs flaggskip-lydplanke HW-Q960A som stakk av med seieren, og når vi nå legger til 2022-modellen Q995B kunne vi egentlig bare klippet og limt det aller meste av det som gjaldt for fjorårsvinneren.
Du kan lese om Q960A under utgåtte modeller nederst i testen, men det viktigste fra den er også brakt med videre til Q995B (som også finnes som Q990 i enkelte markeder og butikker, som i praksis er et identisk produkt).
Det vi først og fremst tenker på da er det rike høyttaleroppsettet. Selve lydplanken har totalt ni elementer: Fem foroverrettede, to sideelementer og to oppadfyrende. Hver av bakhøyttalerne har dessuten både høyde- og sidekanaler, og det følger naturligvis med en subwoofer. Det gir en surroundopplevelse som stort sett er uovertruffen i sin klasse.
Samsung-planken brer lyden rundt deg som få andre systemer, og spesielt gjelder det innhold med rike Dolby Atmos-lydspor. I «Rødt lys, grønt lys»-scenen i Squid Game plasserer Samsung-systemet pistolskuddene både bredt og høyt, og vi tar oss i å lukke øynene og bare høre etter.
Subwooferen er fortsatt av den litt forsiktige typen, i alle fall sammenlignet med mastodonten fra Klipsch – selv om den er blant forbedringene fra tidligere Samsung-planker. Standardinnstillingen er dog i overkant forsiktig til film og TV, men det er enkelt å skru den opp i Samsungs Smartthings-app eller med den tilhørende fjernkontrollen.
Kombinasjonen av surroundopplevelsen og bassgulvet fra subwooferen gir definitivt kinofølelsen hjemme i stua – men det må sies at det å dra opp bassen på denne måten ikke gjør lyden fra lydplanken spesielt godt egnet til musikk, da det fort blir altfor mye av det gode til denne bruken.
Ellers rimelig god musikklyd blir til et ullent rot av litt for bløt og overveldende bass og et resterende lydbilde som slåss for å nå gjennom. Optimalt sett burde det vært mulig å stille inn en egen equalizer-innstilling for musikk, og det må også nevnes at vi har opplevd Spotify Connect-avspilling på Q995B som litt hakkete og problematisk. Bitte små «microstutters» i musikken er slitsomt å høre på. Airplay fungerer bedre, men om du bruker «Adaptiv» lydmodus får du da servert musikken i alle høyttalerne samtidig.
Bakhøyttalerne er trådløse i den mening at du ikke trenger signalkabel fra lydplanken, men du må altså likevel ha strømforsyning for hver av dem. Det gjør dem litt mer utfordrende å plassere enn de batteridrevne bakhøyttalerne fra JBL eller Yamaha, og kan være verdt å ta med i betraktningen om du har et rom hvor du ikke har lyst eller anledning til å plassere «permanente» bakhøyttalere.
Strømledningen er dessuten i overkant kort, og det er ingen mulighet til å justere volum på bakhøyttalerne manuelt, så du er plent nødt til å stole på at Samsungs innebygde kalibreringsfunksjon gjør jobben riktig.
Nytt er også støtte for trådløs overføring av Dolby Atmos-signal fra TV til lydplanke om du har en Samsung-TV fra 2022 eller senere. Fra tidligere kunne man overføre et vanlig 5.1-signal, men trådløs Atmos har vi ikke hatt anledning til å teste.
Oppsummert er Q995B (og Q995C) en komplett hjemmekinopakke som kanskje utmerker seg aller mest for deg som vil ha mest mulig surroundopplevelse for pengene. Standardprisen er relativt stive 15.990 kroner, men disse har en kjekk tendens til å dukke opp på salg under Black Week og også andre ganger gjennom året.
Ingen leverer per nå mer omsluttende lydplanke-lyd enn Samsung, og den gjør seg heller ikke bort til musikk. Men om du vil ha mer bass ville vi sett på Klipsch eller JBL.
Samsung HW-Q995B/XE
Samsung leverer den mest omsluttende lyden av alle
Fordeler
- +Voldsom surroundeffekt takket være side- og høydekanaler både foran og bak
- +Klar dialog, egen dialogmodus
- +Trådløs overføring av lyd hvis du har en nyere Samsung-TV; trådløs Atmos på 2022-modeller
- +Kraftigere bass enn i fjorårsversjonen
- +"Skjerm" foran gjør det enklere å gjøre justeringer
- +Velbalansert og fin musikklyd
Ting å tenke på
- —Noen vil nok synes Samsungs basskasse er litt underveldende
- —Litt hakkete Spotify Connect-lyd
- —Burde hatt mulighet til å overstyre romkalibreringen
- —Mangler 4K 120 Hz VRR-passthrough
- —Noe kjedelig design
Sennheiser Ambeo Max – luksus-lydplanken
Sennheisers Ambeo er en massiv lydplanke på flere måter. Først og fremst er den så høy at mange vil slite med å ha den stående under TV-en, da den sannsynligvis vil komme i veien for bunnen av TV-bildet. Dette er i hovedsak en lydplanke for projektorer eller vegghengte TV-er. Vil du henge selve lydplanken på veggen må du også ta med i betraktningen at den veier solide 18,5 kg.
Sennheiser-planken har totalt fire HDMI-porter, hvorav den ene har eARC-støtte og brukes til å koble til TV-en. I tillegg får du optisk inngang og aux (RCA), i tillegg til egen subwoofer-utgang. Her kan du nemlig koble til en ekstern subwoofer også, om du skulle ønske det.
Totalt har Ambeo 13 elementer, hvor seks er basselementer, fem er diskantelementer og de to oppoverfyrende høyttalerne er fulltone. Sennheiser kaller Ambeo et 5.1.4-system, og det sier litt om ambisjonene at denne ene kassen skal produsere lyd både bak og over deg.
En egen kalibreringsmikrofon følger med, og kan brukes til å justere lyden til rommet. Fjernkontrollen gir tilgang til de fem lydmodusene Neutral, Movie, Music, News og Sports, og i tillegg har du en nattmodus som justerer ned bassen og reduserer dynamikken for at lyden ikke skal bære like godt.
Designet er kanskje ikke så spennende, men Ambeo gir oss likevel luksusfølelsen foran skjermen, og det skyldes lyden. Den produserer først og fremst et stort og luftig lydbilde som låter veldig omsluttende.
Det gjelder spesielt med Atmos-innhold, men prosesseringen i planken gir også et overbevisende inntrykk av «vanlig» 5.1-surround og også stereoinnhold. I den første Squid Game-episoden (Atmos) plasseres skuddene i «rødt lys, grønt lys» meget godt rundt oss i rommet, og robotstemmen som forklarer spillet høres ut som om den kommer fra faktiske megafoner over og rundt oss.
I The Midnight Sky er Ambeo utmerket på å produsere klar dialog samtidig som helikoptrene drønner over oss, og i The Tinder Swindler plasseres også lydeffektene rundt i rommet mens dialogen på skjermen er glassklar og fyldig. Det er i det hele tatt typisk Sennheisersk, dette – med en utpreget balansert og detaljert fremtoning, men Ambeo er i tillegg i stand til å levere ganske bra med trøkk i bunn. Vi skal gi Sennheiser rett i at denne absolutt fungerer godt uten subwoofer – selv om den ikke går helt like dypt som en dedikert basskasse. Vanlig TV-innhold er naturligvis heller ikke noe problem.
Teststua vår er ganske asymmetrisk, uten noen tydelig bakvegg å reflektere lyden i. Ambeo-planken klarer ikke å gi oss noen særlig illusjon av lyd bakfra – lyden stopper liksom over oss et sted. Sånn sett er det kanskje litt synd at Sennheiser ikke tilbyr noen tilhørende bakhøyttalere, og det begrenser kinofølelsen ørlite.
Til musikk er inntrykket også det samme. Ambeo tegner et stort og flott lydbilde, og gir i det hele tatt en illusjon av en mye større høyttaler enn den egentlig er. Å unngå subwoofer gjør at du får et lydbilde som henger hakket bedre sammen enn hos en del av konkurrentene, og Sennheiser-planken er også her detaljert, balansert og ganske raffinert i fremtoningen. Til å være en lydplanke er dette utmerket også for musikk, og det er faktisk også ganske mye bass å hente her om materialet er riktig.
Det er i det hele tatt veldig mye å like med Ambeo. Som en ren lydplanke er dette den beste av alle i dette feltet. Atmos-effekten er overbevisende, og Ambeo-prosesseringen gjør også store ting både med vanlig 5.1-innhold og TV-lyd i stereo.
Samsungs planke er nok bedre valuta for pengene og tegner også et mer omsluttende lydbilde takket være bakhøyttalerne, og Klipsch-planken er overlegen hva gjelder trøkk og intensitet, men ingen tar Sennheiser på raffinement, dynamikk og detaljrikdom – og du kan bruke en eksisterende kablet subwoofer om du har en.
Det største aberet er naturligvis prisen: 30.000 kroner er en absurd sum å betale for en lydplanke (på tilbud til 23.000 ved siste oppdatering i mars 2024), men du får også litt hva du betaler for. Dette er kvalitet.
Sennheiser Ambeo Max Soundbar
En helt rå lydplanke, enkelt og greit. Men prisen er ditto
Fordeler
- +Stor, raffinert og omsluttende lyd
- +Allsidig lyd som passer både til film, musikk, gaming og TV
- +Flott oppmiksing av både stereo og 5.1, god Atmos-effekt
- +Ganske bra trøkk også uten subwoofer
- +Fire HDMI-porter
- +Lydmodusene kan personaliseres gjennom appen
- +Egen subwoofer-utgang
Ting å tenke på
- —Så høy at den oftest vil gå over kanten på TV-en om begge står på samme flate
- —Ingen taleassistent
- —Lyden rekker ikke helt rundt bak oss; ingen mulighet for bakhøyttalere
- —Svært kostbar
Klipsch Cinema 1200 – et råskinn av en lydplanke
Du skjønner det med en gang du ser eska, og enda mer når du åpner opp og ser den vanvittige subwooferen som åpenbarer seg: Dette er en lydplanke hvor det ikke akkurat er holdt igjen på kreftene. Klipsch Cinema 1200 leverer også et vanvittig trøkk, og selv med bassen på nivå 0 (på en skala fra minus seks til pluss seks) er det nesten så vi ramler av sofaen når helikoptrene i starten av filmen A Midnight Sky drønner forbi.
Klipsch-planken holder ikke igjen på noe, hverken på bass eller diskant. Dette er kort fortalt en hjemmekinoløsning for deg som aldri plages av at du synes kinolyden er for høy. Det er rått, brutalt og kanskje også litt i overkant, men det skulle kanskje også bare mangle når planken er akkompagnert av en subwoofer med et 12 tommer stort og nedoverrettet element og mulighet for å koble til ytterligere en kablet subwoofer både til selve planken og til den eksisterende subwooferen.
Cinema 1200 tegner opp et stort og flott lydbilde, selv om Samsung-planken nok tegner enda litt bredere på grunn av de sidefyrende høyttalerne. Slike har ikke Klipsch, hverken foran eller bak, og det merkes.
Dette er likevel skarpt, detaljert og med høy intensitet, og vi må skru ned bassen helt til minimum før det begynner å ligne for eksempel på Samsung. Bor du i leilighet og bryr deg om hva naboene synes om deg er dette sannsynligvis ikke produktet for deg, i alle fall ikke om du liker å se film eller spille med litt volum. I det hele tatt er nok dette en pakke som kanskje passer best for deg som har en kjeller du kan innrede med et eget hjemmekinorom, både på grunn av utseendet, dimensjonene og lyden. Og om du først har det er kanskje spørsmålet om en lydplanke egentlig er det du er ute etter.
Når det er sagt er det åpenbart kvaliteter i Klipsch-systemet. TV-lyden får et massivt hopp med denne planken, med et stort og flott lydbilde og klar og fin dialog. Med en litt nedskrudd bassgjengivelse blir også totalopplevelsen riktig god her, men til vanlig bruk er det nesten så vi skulle ønsket oss at det fantes enda større muligheter til å tøyle subwooferen.
Ellers får du levert med en fjernkontroll med baklys og bevegelsessensor (!), som lyser opp hver gang du tar i den. Det er kjekt (selv om sensoren kanskje er i overkant aktiv og reagerer selv om du bare setter et glass på bordet), og fjernkontrollen lar deg også styre de aller fleste funksjoner ved hjelp av en liten skjerm (les: et antall lysdioder) foran på planken.
Totalt sett er Klipsch Cinema 1200 en helt vanvittig lydplanke, både på godt og vondt. Til en vanlig stue vil nok den voldsomme subwooferen være til hinder, både størrelses- og lydmessig, så dette er nok en pakke for litt spesielt interesserte. Men om du har plass, penger og litt baller er det store lydopplevelser i vente.
Klipsch Cinema 1200
Den mest vanvittige lydplankeløsningen vi har testet - på godt og vondt
Fordeler
- +Gigantisk subwoofer gjør dette til en virkelig kraftpakke
- +Klar og skarp dialog
- +God Atmos-effekt, oppadfyrende kanaler både foran og bak
- +Ganske pen tilhørende app
- +Funksjonsrik fjernkontroll med lys og bevegelsessensor
- +Mulig å koble til flere subwoofere
- +Innganger for det aller meste
- +Trekabinett gir en mer eksklusiv følelse
Ting å tenke på
- —Gigantisk subwoofer som kan være vanskelig å plassere
- —Selve planken er også veldig bred - må nesten ha 70 tommers TV eller større
- —Ingen sidekanaler verken foran eller bak
- —Bassgjengivelsen blir litt i overkant for en del bruksområder
- —Ingen taleassistent
- —Fjernkontrollsensoren er veldig følsom
JBL Bar 1300: Mer av det JBL-gode
JBLs toppmodell Bar 1300 beholder konseptet med de avtagbare bakhøyttalerne fra Bar-modellene vi har testet tidligere, men legger til to mer eller mindre viktige oppgraderinger.
Både lydplanken og bakhøyttalerne har nå sidekanaler (som betyr at vi går fra 7.1.4 til 11.1.4), og ikke minst kan bakhøyttalerne brukes som frittstående bluetooth-høyttalere når de ikke er i bruk i hjemmekinoen.
Selve lydplanken har vokst ganske betraktelig fra Bar 1000, og er nå på størrelse med en del av konkurrentene selv uten bakhøyttalerne tilkoblet.
En ganske vesentlig forskjell på JBL og lydplanken fra Yamaha, som også har batteridrevne bakhøyttalere, er at JBL-varianten skrur seg på automatisk når du skrur på lydplanken. Det er kjekt, men ulempen er at de bruker litt batteri om du ikke fester dem på lydplanken igjen når de ikke er i bruk, som kan gi deg en overraskelse når du skal nyte en god film. Vi skulle kanskje ønsket at det var mulig å se batteristatus på dem fra appen.
Lydmessig er JBL-settet laget for mest mulig underholdning og engasjement, kanskje mest tilkjennegjort ved dette beistet av en subwoofer. Bar 1300 tegner opp et svært, fyldig og ekspansivt lydbilde, og med riktig plassering av bakhøyttalerne (hjulpet av en ganske enkel kalibreringsprosess) får du stort sett lyd i 360 grader rundt deg.
Selv uten bakhøyttalerne er Bar 1300 flink til å få lyden til å sprette rundt deg i rommet, med regn og andre effekter i «Dune» som gir inntrykk av å komme over og bak deg. Med andre ord: Hvis du liker actionfilm og -spill med mye smell og effekter, kan dette være akkurat det settet du er ute etter.
Engasjementet og morofaktoren går imidlertid litt på bekostning av stemmeklarhet. JBL hevder å bruke noe de kaller PureVoice-teknologi, men det finnes ingen egen stemmeklarhetsmodus her, slik mange av de andre har – og resultatet blir litt mykt og avrundet sammenlignet med konkurrentene. Litt mer diskant og mellomtone i equalizer-innstillingene hjelper en god del, men helt i mål kommer vi likevel ikke. Det samme gjelder for musikk: Litt forsiktig i diskanten, men stort sett fornøyelig likevel.
Ellers får du det meste av teknologi: Spotify og Tidal Connect, Airplay og Google Cast er alle på plass, og du kan også bruke bluetooth om du skulle ha behov for det. Google-assistenten eller andre taleassistenter får du ikke, men du kan spille musikk på JBL Bar-en ved hjelp av andre Google Assistent-høyttalere. Du får også hele fire HDMI-porter (hvorav en går til TV-en med eARC), så her kan du utvide TV-ens portutvalg ganske kraftig.
Fjernkontrollen lar deg også kontrollere Atmos-effekten i tre trinn, bassgjengivelsen i fem trinn og nivået på bakhøyttalerne i tre trinn. Du får ingen tradisjonelle moduser, men det er nesten like greit: Her har du stort sett full kontroll – men igjen betyr det også at du får ganske mye lydprosessering også på vanlig stereoinnhold – selv om vi synes den gjør en ganske god jobb med å plassere for eksempel publikumslyd fra sportssendinger rundt deg i miksen.
Alt i alt blir det derfor mer av det gode fra JBL. Større lydplanke, enda heftigere surround- og Atmos-effekt og bakhøyttalere du kan bruke separat. Vanligvis koster Bar 1300 rundt 2000 kroner mer enn Bar 1000, noe vi synes den er verdt (men akkurat i skrivende stund koster de det samme, og da er i alle fall valget enkelt).
JBL Bar 1300
Alt vi liker med JBL, bare i en enda mer komplett og avansert pakke.
Fordeler
- +Overbevisende Atmos-lyd, også uten bakhøyttalerne i drift
- +Plenty av krefter i basskassen
- +Enkel å sette opp og kalibrere
- +Airplay, Google Cast, Spotify og Tidal Connect
- +Batteridrevne bakhøyttalere er plasseringsvennlig og fleksibelt
- +Bakhøyttalerne kan brukes som vanlige bluetooth-høyttalere
- +Fin, fyldig musikklyd
- +Hele fire HDMI-porter
Ting å tenke på
- —Litt å gå på i stemmeklarhet versus en del av konkurrentene
- —Batteridrevne bakhøyttalere betyr at de iblant må lades (10 timer)
- —Ingen 4K/120 Hz VRR passthrough
- —Langt fra den peneste eller mest diskré lydplanken
JBL Bar 1000: Mye kraft og et triks i bakhånd
Litt mer nøkternt i JBL-utvalget er Bar 1000, som inntil 1300 kom var toppmodellen derfra. Den er hakket mindre og mangler sidekanalene både foran og bak, som gjør at den er å regne som et 7.1.4-sett. Bakhøyttalerne kan heller ikke brukes separat, slik de kan på 1300.
Utover det er det svært mye å like også ved Bar 1000. Oppsettet er enkelt, og romkalibreringen bruker de to avtagbare bakhøyttalerne til å måle i to omganger: Først fra typisk sitteposisjon, og deretter fra der høyttalerne vanligvis skal stå plassert i rommet.
JBL-systemet produserer både bred, høy og ikke minst svært kraftfull lyd, delvis takket være den store og svært kapable subwooferen som følger med. Hjemme hos undertegnede er standardinnstillingen litt i overkant heftig, og lydbildet til film og TV føles mer helhetlig og velbalansert om vi skrur ned bassgjengivelsen et par knepp. Likevel er det massevis av kraft å hente, og JBLs subwoofer er i stand til å gjengi både drønn, smell og mer musikkartet, «punchy» bass på en god måte.
Ellers serverer JBL som vanlig varm, engasjerende og omsluttende lyd. Sammenlignet med både Bar 1300 og Samsung Q995 mister du litt av 360-følelsen du får takket være de sidefyrende høyttalerne der, men JBLs «MultiBeam»-teknologi er likevel flink til å bre lydbildet ut over der det fysisk står høyttalere plassert. Det gjelder også over deg, takket være de totalt fire høydekanalene, og i motsetning til Samsung lar JBL deg styre nivået både på bakhøyttalere og høydekanaler manuelt, slik at du kan overstyre kalibreringen om du ønsker.
Også til musikk er Bar 1000 habil, selv om det er flere av de andre som leverer hakket mer detaljert og veloppløst lyd. Engasjerende og fyldig er igjen stikkordene, og totalt fire HDMI-porter er sjenerøst. Bar 1000 støtter også HDMI 2.1 passthrough på to av HDMI-portene, som også er et pluss – skulle du være interessert i den slags, for eksempel for en moderne spillkonsoll.
Alt i alt er JBL Bar 1000 et utmerket kompromiss mellom plasseringsvennlighet, kinofølelse og basstrykk. Men den bør være en god del billigere enn 1300 for at du heller skal velge denne, noe den i oppdaterende stund ikke er.
JBL Bar 1000
JBLs avtagbare bakhøyttalere gir en praktisk Atmos-løsning. Og basskassen er et beist!
Fordeler
- +Stor, fyldig og basstung lyd med god Atmos-effekt
- +Subwooferen er meget slagkraftig
- +Relativt skarp dialog uten behov for egen dialogmodus
- +Enkelt oppsett via ny JBL-app
- +Batteridrevne bakhøyttalere er praktisk og plasseringsvennlig
- +Romkalibrering og mulighet for manuell justering
- +Fire HDMI-innganger er generøst
Ting å tenke på
- —Standardinnstillingen vil være litt vel basstung for mange rom
- —Ingen sidefyrende kanaler verken foran eller bak
- —Subwooferen er stor og dominerende
- —Tvinger lyd i bakhøyttalerne selv på stereoinnhold
Harman Kardon Citation Multibeam 1100: Mye moro fra en lydplanke
Harman Kardons topp-planke er ganske pen å se på, med sitt tøytrekk fra danske Kvadrat og ellers relativt diskré og nøkterne fremtoning. Ikke la deg lure av utseendet, dog – det skjuler seg massevis av krefter i Harman-planken.
Den skiller seg fra mange andre ved å ha en egen skjerm du kan bruke til å justere innstillinger direkte på, men det er litt rart at skjermen er plassert oppå planken – ikke foran. Det gjør at du ikke kan se den om du bruker den medfølgende fjernkontrollen til å gjøre justeringer, og i praksis opererer litt i blinde om du for eksempel vil justere bassen opp eller lignende.
Oppsettet gjøres raskt på den nevnte skjermen, mens du bruker Google Home-appen til å koble planken til internett og få tilgang til Chromecast og Airplay 2. I løpet av oppsettet får du også anledning til å kjøre en svært kjapp romkalibrering som justerer lyden til omgivelsene.
Lyden er varm, behagelig og i det hele tatt ganske gøy å lytte til. Citation 1100 klarer å produsere såpass med bass på egen hånd at vi egentlig ikke savner subwoofer i noen nevneverdig grad, og lydbildet den tegner er både høyt og bredt – selv om den ikke helt klarer å dra lydbildet over og bak sitteposisjonen vår. Du kan imidlertid kjøpe egne bakhøyttalere til hvis du ønsker bedre surroundeffekt, og det låter allerede mer hjemmekinoaktig enn for eksempel fra Sonos Arc.
Citation 1100 er også ganske flink til å skille ut stemmer fra det øvrige som foregår på skjermen, og en egen «PureVoice»-modus hjelper til ytterligere. Den kan imidlertid i noen tilfeller gjøre lyden litt påtrengende og slitsom, og det er derfor irriterende at modusen ikke kan skrus av og på fra fjernkontrollen, (og Harman Kardon har heller ingen tilhørende app).
Til musikk fremstår også lyden som utmerket: Luftig, relativt veloppløst og ikke minst fyldig og basstung – ganske imponerende fra en såpass kompakt høyttaler. Dette er en av de beste musikkhøyttalerne i testen, og i tillegg til Airplay 2 og Chromecast kan du velge å koble til med bluetooth om du heller vil det.
I det hele tatt har vi kost oss med lyden fra Citation 1100 i testperioden, og dette fremstår som et utmerket alternativ til en ikke altfor høy pris om du i hovedsak er ute etter en god lydplanke som kan stå alene. Det gjelder kanskje spesielt om du ikke ellers er så «digital» og gjerne vil ha muligheten til å justere på innstillinger direkte på lydplanken.
Harman Kardon Citation Multibeam 1100
Stor, tung lyd i en ganske pen og ikke altfor dyr lydplanke
Fordeler
- +Imponerende mye bass til en såpass kompakt lydplanke
- +Stort, bredt lydbilde
- +Tydelig og klar dialog. Egen stemmemodus
- +Ekstra HDMI-port + optisk inngang
- +Airplay 2 og Google Cast.
- +Egen liten touchskjerm på lydplanken gjør det lett å endre innstillinger
- +Subwoofer og bakhøyttalere kan kjøpes til.
Ting å tenke på
- —Skjermen burde kanskje vært foran på lydplanken
- —Klarer ikke løfte lyden over og bak oss
- —Ingen tilhørende app
- —Stemmemodusen kan være litt i overkant for mer actionfylt innhold
- —Ingen DTS:X-støtte.
Sonos Arc – kongen av brukervennlighet
Sonos er litt som Apple i hvordan de lager produktene sine, med en egen vilje til å droppe funksjoner som andre kanskje anser som viktige – i enkelhetens tjeneste. For selskapets lydplanker betyr det for eksempel at de ikke har bluetooth-tilkobling, de kommer uten fjernkontroll og de har kun en enkel HDMI-port.
Når det er sagt, så er det ekstremt enkelt å sette opp en Arc, i alle fall om du allerede er investert i Sonos-systemet. Sonos-appen registrerer at det er en ny enhet i nærheten, spør om du vil sette den opp og ber deg holde telefonen inntil et punkt på planken for at de skal hilse på hverandre og utveksle detaljer. Det blir knapt enklere enn dette, så Sonos skal ha honnør for det. Det samme gjelder å legge til subwoofer og bakhøyttalere.
Akkurat som for lillebror Beam er det stemmer og dialog som er Sonos-plankens fremste kvalitet. Den er rett og slett voldsomt god på å fremheve senterkanalen i lydbildet, som gjør at det blir lett å høre hva som blir sagt nærmest uansett hva som foregår rundt. Det er en veldig god egenskap, all den tid det vi nok bruker et slikt produkt mest til rett og slett er å se helt vanlig TV.
Sonos’ fokus på stemmer er nesten så stort at det blir litt mye av det gode innimellom, og iblant kan det rett og slett bli litt for skarpt – og dermed tendere mot ubehagelig å høre på. Planken er ellers flink til å plassere lyd og effekter i rommet foran deg, men Atmos-effekten er kanskje ikke like god som på enkelte av konkurrentene – tross at du kan jekke opp styrken på de oppadfyrende høyttalerne ved hjelp av appen.
Planken i seg selv leverer også ålreit med trøkk, men uten subwoofer blir det naturlig nok litt veikt når det kommer til den absolutte dypbassen. Med bakhøyttalere (vi brukte Ikeas Symfonisk-bokhyllehøyttalere, som er det rimeligste alternativet til rundt en tusenlapp per stykk) blir likevel filmopplevelsen ganske god, og så kan du altså vurdere å legge til en subwoofer til mellom 5000 og 8000 kroner i tillegg.
Samtidig: Med full pakke føler vi at du får mer for pengene både hos Samsung, Klipsch og til dels også JBL – spesielt med tanke på at du må helt opp på Era 300 om du vil ha høydekanaler bak i Sonos-oppsettet – og de koster 5000 kroner stykket.
Det Sonos tjener på er den nevnte enkelheten. Planken fungerer sømløst med Sonos’ multiromssystem, den gjør stort sett alltid som den skal og lyden er i typisk Sonos-stil svært nøktern og velbalansert, som gjør den godt egnet både til TV, film, spill og musikk.
Til prisen er det ingen tvil om at Arc er en utmerket lydplanke, og den vil nok absolutt gjøre nytten i et hjem som ikke behøver en stor subwoofer og 360-graders lyd. Hvis det er den store hjemmekinoopplevelsen du er ute etter, bør du imidlertid se på konkurrentene.
Sonos Arc
Allsidig og fin planke for deg som bare vil ha noe som fungerer
Fordeler
- +Sonos er en mester på klar dialog
- +Helt OK Atmos-effekt
- +Svært brukervennlig både å sette opp og bruke
- +Flott lyd til musikk
- +Innebygget taleassistent
- +Ganske pent design til en lydplanke å være
- +Egen romkalibrering
Ting å tenke på
- —Ingen ekstra tilkoblinger, alt må foregå med ARC/eARC
- —Ingen bluetooth
- —Den tilhørende subwooferen er dyr
- —Ingen alternativer for bakhøyttalere med høydekanaler
- —Ingen fjernkontroll
Yamaha True X Bar 50A 7.1: Pen og plasseringsvennlig, men litt i overkant nøktern
Yamahas True X-system har spesielt én kvalitet som skiller dem fra de fleste konkurrentene: De batteridrevne bakhøyttalerne kan nemlig også brukes som helt vanlige bluetooth-høyttalere der du måtte trenge dem.
Vi liker selvfølgelig alt som kan spare oss for et ekstra innkjøp, og bakhøyttalerne gjør også en ganske god jobb på egen hånd – kanskje spesielt sett opp mot deres begrensede fysiske dimensjoner. De rekker naturligvis ikke så langt ned i dypbass-området, men er balanserte og relativt veloppløste i diskanten. Skal du kjøpe dem alene koster de imidlertid 2000 kroner stykket, som selvfølgelig er smått absurd om du kun skal bruke dem som bluetooth-høyttalere.
Selve lydplanken er en ganske minimalistisk sak i den mellomstore klassen. Den er såpass lav at den bør passe under de fleste TV-er, og enkle skrufester gjør det også til en smal sak å henge den på veggen. Portinngangene er også smart plassert på skrått i et lite hulrom. Du får to HDMI-porter, optisk og ethernet, og en serie med lysdioder i front forteller om status. Disse kan du heldigvis velge at skal skru seg av automatisk, for ellers lyser de mot deg i mørket.
Subwooferen kobles til trådløst og er relativt moderat i størrelse. Den er relativt høy, men smal, så den bør være ganske enkel å plassere sammenlignet med mastodontene en del av konkurrentene leverer. Den leverer likevel bra med fundament i lydbildet, enten det er smell eller drønn, og vil nok være mer enn kapabel for en typisk stue eller et lite kinorom. Standardinnstillingen synes vi nok er litt for forsiktig til film, TV og spill, så her endte vi opp med å skru opp noen hakk – noe du kan gjøre enten med fjernkontrollen eller i Yamaha Sound Bar-appen.
Yamaha-planken produserer ellers flott filmlyd, med skarp dialog og et ganske stort og ekspansivt lydbilde – godt hjulpet av den nevnte subwooferen. True X holdes noe tilbake av at bakhøyttalerne ikke har oppadfyrende elementer, som gjør at Atmos-effekten blir litt begrenset. Akkurat den biten er det andre som gjør bedre.
Den er også nøytral og balansert til musikk, selv om vi kanskje skulle ønsket oss et litt større og mer luftig lydbilde her. Om du vil ha lyd i alle høyttalerne har du en egen knapp på fjernkontrollen for det. Airplay, Tidal og Spotify Connect er støttet.
Alt i alt synes vi kanskje Yamaha tar seg litt for godt betalt til hva du får. 15.000 kroner for det fulle settet er ganske stivt, spesielt når du ser hva du får fra konkurrentene til samme pris eller mindre. True X er nøytral og velspillende, med skarp og fin dialog, men du får mer moro og mer Atmos fra for eksempel Samsung eller JBL.
Yamaha True X BAR 50A 7.1
Kompetent, men litt for dyrt fra Yamaha.
Fordeler
- +Nøytral, balansert lyd - med brukbart med trøkk fra basskassen
- +Fin stemmeklarhet og egen dialogmodus
- +Batteridrevne bakhøyttalere som kan brukes frittstående
- +Airplay, Spotify Connect og Tidal Connect
- +Funksjonsrik fjernkontroll
- +Pent og minimalistisk design
Ting å tenke på
- —Noe mer forsiktig i bassgjengivelsen enn mange av konkurrentene
- —Ingen høydekanaler bak begrenser Atmos-effekten noe
- —Bakhøyttalerne må skrus på manuelt for hver gang
- —Relativt høy pris
Sony HT-A7000: God planke som ikke nødvendigvis trenger basskasse
Sonys topp-lydplanke selges i likhet med Sonos Arc frittstående, og så kan du supplere med subwoofer og bakhøyttalere om du ønsker det. Her må vi med en gang advare mot at det blir en ganske kostbar affære, ettersom lydplanken i seg selv koster 14.000 kroner.
Den lille subwooferen SW3 koster 5000 kroner, mens den mer påkostede SW5 (som vi har testet med) koster 8000. Bakhøyttalerne RS3S setter deg tilbake ytterligere 5000 kroner, så totalt havner du da et sted mellom 25.000 og 28.000 kroner – hvis du da ikke finner noen form for pakketilbud, selvfølgelig. Det er en god slump penger.
Det sagt, så er Sony-lydplanken absolutt kapabel på egen hånd. Den tegner først og fremst et større Atmos-lydbilde enn for eksempel Sonos Arc, og har også en innebygget subwoofer som gir en større bunn i lydbildet enn hva de fleste andre enkeltstående lydplanker klarer å levere.
Høydekanalene projiseres for eksempel lenger ut i rommet, og det gir en mer omsluttende opplevelse – selv om surroundeffekten naturlig nok ikke blir den helt store uten bakhøyttalere. Det må også nevnes at de tilhørende bakhøyttalerne ikke har oppadfyrende kanaler, så du får ikke egne høydekanaler bak og må lene deg på høydekanalene fra lydplanken – som etter sigende skal være fire stykker. Resultatet er godt, men ikke helt på Samsung-nivå hva gjelder høyt og bredt lydbilde.
Sony-planken er ellers svært detaljrik, men nesten helt på grensa til å bli i overkant skarp om du skrur opp volumet til du nærmer deg kinofilmvolum. Uten subwoofer er også A7000 hakket svakere til å skille ut stemmene i den travle åpningsscenen i A Midnight Sky, men dette bedrer seg når vi kobler til subwooferen og gir planken litt enklere arbeidsforhold. Til vanlig TV er dessuten Sony-planken utmerket. Den tegner stort og luftig, med masse trøkk og klar dialog, og i tillegg har du en egen dialogmodus som fremhever dialog ytterligere der det er nødvendig. Den fungerer utmerket så lenge du er litt kritisk til hva du bruker den til.
A7000 støtter ellers både Spotify Connect, Airplay 2, Google Cast, avspilling via blåtann og også tilkobling av eksterne enheter med 3,5-millimeterinngang. Musikklyden er god, men det låter kanskje litt mer innelukket enn vi helst skulle ønsket oss. Stemmegjengivelsen her er som belagt av et lite bomullsslør, og vi savner den store og luftige lyden Sony-planken gir oss på film og TV. Du kan eventuelt aktivere funksjonen «Immersive AE», som tar i bruk høyde- og bakkanaler for å gi en mer omsluttende opplevelse, som åpner opp lyden betydelig, men fort kan låte litt kunstig.
Ellers setter vi også pris på skjermen i front, som gjør det veldig enkelt å sjekke volum eller hva planken holder på med, og det må også nevnes at fjernkontrollen som følger med er svært funksjonsrik og god.
Aberet for Sonys del blir nok prisen. Det er ingen tvil om at HT-A7000 er en god lydplanke, både på egen hånd og kanskje spesielt når den kobles med subwoofer og bakhøyttalere, men den har ikke helt den samme wow-faktoren som et par av de andre. Samsung har for eksempel et større og mer omsluttende lydbilde, mens Klipsch har mer trøkk i alle ender av registeret – uten at du egentlig mister så mye av det Sony er gode på.
Når du da må legge såpass mye penger på bordet for A7000 blir vi dermed litt skeptiske – selv om den altså er veldig langt fra svak.
Sony HT-A7000
Solid og dyr, men mangler litt wow-faktor
Fordeler
- +Stort, luftig og fint lydbilde
- +Ålreit Atmos-effekt selv uten bakhøyttalere
- +Innebygget subwoofer gir ganske fin bass
- +Innganger for det meste
- +Både Airplay 2 og Google Cast
- +God fjernkontroll og skjerm i front
Ting å tenke på
- —Kostbar i seg selv, og legger du til subwoofer og bakhøyttalere blir prisen veldig stiv
- —Ingen bakhøyttalere med høydekanaler er tilgjengelig
- —Litt traust design
- —Ikke fabelaktig til musikk
Sennheiser Ambeo Plus: Kvalitet, men til hvilken pris?
Sennheisers Ambeo (nå omdøpt til Ambeo Max) har lenge vært en av de aller heftigste lydplankene, men den er såpass stor og dyr at den nok ikke er på radaren til så altfor mange. Møt Ambeo Plus, som er en betydelig mindre og halvparten så dyr lydplanke (i alle fall når storebroren ikke er på salg).
Innvendig finner vi totalt ni høyttalerelementer – tre forovervendte, to sidevendte og to oppovervendte, i tillegg til to firetommers basshøyttalere. Total effekt er 400 watt, 100 watt mindre enn Ambeo Max. Likevel er Ambeo Plus oppgitt til å være en såkalt 7.1.4-lydplanke, altså med sju surroundkanaler, en basskanal og fire høydekanaler.
Oppsettet er også svært kjapt og enkelt unnagjort – du kan naturligvis bare koble til TV-en og være ferdig med det, men for å få tilgang til mer avanserte funksjoner og ikke minst koble til internett bør du sette den opp med Sennheiser-appen. Det gjelder ikke minst for å oppdatere fastvaren og kjøre den automatiske romkalibreringen. Den tar bare et par minutter og bruker lydplankens egne mikrofoner til å gjøre seg opp en mening om rommet den står i og justere lyden deretter.
Lyden Ambeo-planken produserer på egen hånd er solid – i typisk Sennheiser-stil er det jevnt over nøytralt og balansert, men med en liten ekstra boost i bunnen av registeret for varme og engasjement. Ambeo Plus er flink til å fremheve stemmer i lydbildet, og det er massevis av detaljer å spore. Samtidig blir den litt spinkel og blodfattig når det gjelder bass, spesielt når du skrur opp volumet og i de heftigste scenene. I motsetning til for eksempel Harman Kardon Citation 1100 savner vi en basskasse når denne spiller alene.
Ambeo-effekten er også noe begrenset. I Netflix-filmen The Midnight Sky skal helikoptrene i den første utendørsscenen liksom passere over hodet på oss, men Ambeo Plus makter ikke flytte den lenger ut i lydbildet enn så vidt over TV-en. Og i «Rødt lys, grønt lys»-sekvensen i Squid Game skal pistolskuddene i praksis komme fra alle kanter, men Sennheiser-planken plasserer dem liksom bare litt utenfor sin egen bredde. Her taper du en god del sammenlignet med Ambeo Max og ikke minst sammenlignet med systemer som har dedikerte bakhøyttalere.
Det må også sies at «Voice»-modusen lett kan bli for mye av det gode om du for eksempel ser en film som varierer mellom dialog og actionsekvenser. Til nyheter og andre, mer dialogfokuserte programmer, er den imidlertid kjekk å ha – selv om den langt fra er essensiell.
Til 16.000 kroner er det rett og slett vanskelig å komme med noen generell anbefaling for Ambeo Plus. Det er såpass mange gode konkurrenter, og mange av dem tilbyr også både subwoofer og bakhøyttalere for betydelig mindre penger enn hva Ambeo-planken koster. Akkurat dét gjør at vi kan styre vår begeistring noe – til tross for at dette absolutt ikke er noen dårlig lydplanke.
Sennheiser Ambeo Plus
Sennheisers kvalitetslyd i mindre format, men konkurransen er beinhard
Fordeler
- +Veloppløst, detaljert lyd og svært klar dialog
- +Bredt og luftig lydbilde
- +Automatisk romkalibrering
- +Tre HDMI-porter (hvorav en med eARC)
- +Airplay 2, Google Cast og Spotify Connect
- +Egen utgang for kablet subwoofer
Ting å tenke på
- —Ganske begrenset surroundeffekt
- —Til dels stor volumforskjell på ulike kilder
- —Noe forsiktig bass på egen hånd
- —Ingen mulighet for bakhøyttalere
- —Relativt høy pris
Utgåtte modeller
Klikk under for å se utgåtte modeller i testen:
Samsung HW-Q960A: En komplett og meget god pakke
Samsungs mest påkostede lydplanke er en meget solid pakke, men det mest imponerende er egentlig surroundeffekten de totalt 15 kanalene klarer å skape. I «Rødt lys, grønt lys»-sekvensen i den første Squid Game-episoden klarer Samsung å plassere skuddlydene rundt oss på alle kanter, og i flere omganger så testerne på hverandre og smilte og pekte fordi effekten var så enorm. Dette er rett og slett settet du skal velge om du vil ha kinofølelsen i en lydplanke hjemme.
Oppsettet gjøres i SmartThings-appen til Samsung, og er nesten på Sonos-nivå hva gjelder enkelhet. Planken dukker opp umiddelbart, subwooferen og bakhøyttalerne er forhåndsparet og wifi-oppsett er utført på bare noen sekunder. Veldig bra. Når oppsettet først er gjort har du stort sett tilgang til alle innstillinger direkte på telefonen, og om du har en nyere Samsung-TV vil også lydplanken være tettere integrert mot TV-en enn noen av de andre – inkludert muligheten til å bruke TV-høyttalerne sammen med lydplanken.
Selve planken er relativt stor og kanskje ikke voldsomt tiltalende om du er opptatt av det designmessige, med avkuttede hjørner som huser de sidefyrende høyttalerne. Her var den lille planken vi testet i sist omgang betydelig mer tiltalende. Planken er imidlertid ganske lav, så det bør i det minste ikke by på problemer å plassere den under TV-en om du ikke har en veldig lav TV.
Bakhøyttalerne er «trådløse» i den mening at du ikke trenger signalkabel fra lydplanken, men du må likevel ha strømforsyning for hver av dem. Det gjør dem litt mer utfordrende å plassere enn de batteridrevne bakhøyttalerne fra JBL, og kan være verdt å ta med i betraktningen om du har et rom hvor du ikke har lyst eller anledning til å plassere «permanente» bakhøyttalere.
Nøytral og ganske forsiktig
Lyden Samsung leverer er slik vi etter hvert kjenner fra koreanerne: Svært velbalansert og ganske nøktern i fremtoningen. Samsung fokuserer sterkt på detaljer i lydbildet, og kan i likhet med Sonos og Sony nesten bli litt vel skarp i enkelte scener. Misforstå oss rett, det er plenty av kraft i Samsung-systemet også, men det er en litt mer forsiktig og lite «flashy» form for kraft hos Samsung, i motsetning til for eksempel barbaren fra Klipsch. Stemmer er skarpe og fine, lydbildet er stort og luftig og ingenting får lov til å overdøve noe annet. En egen dialogmodus kan også aktiveres om du vil ha enda mer klarhet, men den må etter vår erfaring brukes litt med omhu.
Grunninnstillingen for subwooferen er relativt forsiktig, men du kan velge å justere opp med fjernkontrollen eller appen. Også bakhøyttalerne er stilt inn til å gi en ganske forsiktig surroundeffekt, men disse kan du av en eller annen grunn ikke justere opp manuelt. En egen romscannefunksjon som startes fra appen kalibrerer lyden til rommet ditt, og virket for oss å justere opp bakhøyttalerne (plassert en snau meter bak sitteposisjonen) noe.
Som nevnt tidligere skiller Samsungs bakhøyttalere seg fra konkurrentene ved at de i tillegg til en høydekanal også har to sidekanaler, som definitivt bidrar til at det føles ut som om lyden omslutter deg i 360 grader. I A Midnight Sky føles det som om helikoptrene drønner over oss, mens vi føler oss midt i handlingen i Squid Game. Det er heller ingenting i veien med lyden fra vanlig TV her – Samsung tegner stort og bredt, selv om det bare er snakk om en enkel stereomiks, og dialog er skarp og fin.
Samsungs balanserte lyd er også utmerket til musikk, og denne kunne fint gjort nytten som musikksystem i en normal stue, i alle fall om du ikke er langt over gjennomsnittet opptatt av lyd. Her får du kun stereomodus, og ikke noe valg for å kjøre lyd fra alle høyttalerne, så er det nevnt.
Dette er nok løsningen som er best til flest, i alle fall om du vil ha den fulle pakken med bakhøyttalere og subwoofer og tar prisen med i beregningen. Vanlig pris på 15.000 kroner er ikke avskrekkende sammenlignet med konkurrentene, men de som kjøpte denne til 8.990 kroner under Black Week i fjor gjorde i alle fall et kupp. Anbefalt!
Samsung HW-Q960A
Samsungs flaggskip er nærmest uten svakheter
Fordeler
- +Voldsom surroundeffekt takket være opp- og sidefyrende høyttalere både foran og bak
- +Balansert og fin lyd som passer til det meste, også musikk
- +Samsungs SmartThings-app er god og brukervennlig
- +Kompakt subwoofer
- +Ekstra finesser om du har en nyere Samsung-TV
- +To HDMI-innganger pluss en HDMI med eARC
- +Egen romkalibrering
Ting å tenke på
- —Subwooferen er litt veik sammenliknet med enkelte av konkurrentene
- —Bakhøyttalerne krever strømforsyning
- —Ingen taleassistent
- —Ganske kjedelig design
JBL Bar 9.1: God lydplanke med avtagbart triks
JBL kom godt ut i testen av mer kompakte lydplanker, og Bar 9.1 var ved første publisering av denne testen JBLs mest påkostede modell. Siden har vi altså fått både JBL Bar 1000 og 1300, som i praksis er mye av det samme, bare med enkelte små og store oppgraderinger og tilnærmet samme pris.
Bar 9.1 har også et triks vi tidligere også har sett hos blant annet Philips, og det er at bakhøyttalerne er batteridrevne og både kan brukes som bakhøyttalere og som en del av selve lydplanken når du ikke trenger bakhøyttalere. At du ikke trenger å tenke på hvor du har strømforsyning til bakhøyttalerne gjør JBL-planken langt mer praktisk for mange.
Batteritiden er for øvrig oppgitt til 10 timer, så du kan bruke dem ganske lenge i strekk før du må lade, og om du skulle ha en ordentlig maratonøkt kan du også koble dem til en helt vanlig USB-C-lader for å holde dem i live lenger.
Lyden er slik vi kanskje forventer fra JBL: Varm, basstung og behagelig. Dette er nok lyd som mange vil like, både til film, TV og musikk. Den medfølgende subwooferen er imidlertid ganske brummende i fremtoningen, og allerede på nivå tre av fem synes vi den rett og slett blir overveldende og litt i utakt med resten av systemet.
Nivå to er passe, og selv der får du bra med trøkk i actiontunge scener. JBL-planken har ingen sidekanaler foran, slik Samsung har, og lydbildet blir derfor merkbart smalere. Atmos-effekten er imidlertid ganske overbevisende, med egne oppadfyrende drivere både i lydplanken og bakhøyttalerne som gir god omsluttende virkning.
Enten du lytter på Atmos-innhold eller ei har for øvrig JBL-planken en egen Atmos-innstilling som kan settes til lav, middels eller høy og angir hvor mye romfølelse planken prøver å lage med innholdet den får servert. Her synes vi faktisk du nærmest kan la planken stå på High, for effekten fungerer godt enten du ser på nyhetene, fotballkamp, film eller hører på musikk.
Den lager luft i lydbildet og legger til en dimensjon i høyden som sjelden er til skade for opplevelsen. Du kan også justere nivået på bakhøyttalerne med fjernkontrollen (Av-Lav-Medium-Høy), som er praktisk ettersom du kan plassere dem så fritt og kanskje vil prøve deg frem til hva som fungerer best.
Litt irriterende er det kanskje at JBL-systemet insisterer på å ta i bruk alle høyttalerne uansett hva det er du lytter til (og uansett hvilken Atmos-innstilling du bruker). Lyd fra alle kanter på Dagsrevyen er ikke nødvendigvis ønskelig, og eneste løsning er å velge å «mute» bakhøyttalerne eller fysisk plugge dem i lydplanken.
Et ankepunkt mot JBL Bar 9.1 er kanskje at JBL ikke er veldig framme i skoene på det som ikke handler om ren og skjær lyd. Det finnes ingen tilhørende app, og for å koble den til nett må du enten bruke Apples Airplay-høyttaler-oppsett eller Google Home-appen. Samtidig gjør det også lydplanken ganske enkel å operere når du først har fått satt den opp, så det er i det minste noe.
Bare en enkel HDMI-port er nok også et lite minus for noen, men ellers er både JBLs varme lyd og bakhøyttalerløsningen ganske lett å like.
JBL Bar 9.1
En god pakke, spesielt for deg med litt begrenset plass
Fordeler
- +Varm, behagelig lyd
- +Avtagbare og batteridrevne bakhøyttalere gir fleksibel plassering
- +God Atmos-effekt
- +Kraftig subwoofer gir mye trøkk
- +Fjernkontrollen lar deg endre de fleste innstillinger
Ting å tenke på
- —Ikke like klar dialog som på enkelte av konkurrentene
- —Litt begrenset lydbilde i bredden - ingen sidefyrende elementer
- —Subwooferen blir litt i overkant løssluppen på høyere nivåer
- —"Tvinger" lyd i alle høyttalere også for musikk i stereo
- —Ingen app, litt begrensede muligheter
Vil du sammenligne?
Velg produktene du er interessert i og se hvordan de skiller seg.
Samsung HW-Q995B/XE
Sennheiser Ambeo Max Soundbar
Klipsch Cinema 1200
JBL Bar 1300
JBL Bar 1000
Harman Kardon Citation Multibeam 1100
Sonos Arc
Yamaha True X BAR 50A 7.1
Sony HT-A7000