Et godt alternativ til en SATA-basert SSD

Men langt fra den kjappeste på markedet.

Vegar Jansen

Publisert 31. desember 2017

Det er ikke det at vi har testet så ekstremt mange SSD-er gjennom 2017, men vi har uansett får vår dose av modeller med det velkjente SATA-grensesnittet.

Derfor runder vi av året med noe som gir enda bedre ytelse, nemlig PCI Express. Denne gangen i form av Western Digitals eneste SSD i akkurat dette segmentet: WD Black PCIe.

Fra før har vi vært innom både WD Green og WD Blue, og for de av dere som husker de gamle harddiskene vil det være åpenbart at den «sorte» utgaven må by på bedre ytelse og høyere prislapp.

WD Black PCIe kan heller ikke by på like mye lagringsplass som den nevnte WD Blue, og grensesnittet fører til at den kun er å få i «tyggegummipakkeformatet» M.2 2280.

Her har vi en enkeltsidig SSD med M-nøkkel og blått kretskort. Men klistremerket gjør det ganske klart hva slags skapning dette er.

Dagens testobjekt har en kapasitet på 512 GB, men SSD-en er også å få med kun 256 GB – hvis oppgitte skrivehastighet også er litt lavere.

WD Black PCIe har hverken 3D- eller MLC-minne, og tåler heller ikke like hard bruk – målt i TBW (total bytes written) – som flere sammenlignbare konkurrenter. For typisk bruk i hjemmet burde likevel ikke dette bli noe problem innenfor garantitiden.

Enheten kommer i en eske som fint kunne rommet en vanlig 2,5-tommers SSD eller harddisk. Det følger naturlig nok ikke med braketter, ledninger eller skruer av noe slag ettersom M.2-SSD-ene som regel blir festet direkte på hovedkortet.

I likhet med andre SSD-produsenter har Western Digital sin egen kontrollprogramvare som lar deg holde et visst øye med diskens helse. Denne kalles WD SSD Dashboard og er fritt tilgjengelig fra WDs hjemmesider.

I tillegg til å se detaljer om diskens status, kan du med SSD Dashboard oppgradere fastvaren og sørge for sikker sletting. Det er også mulig å sette opp e-post-varsling dersom det skulle oppstå noen uregelmessigheter med disken.

Skulle du ønske å klone over innholdet fra din gamle harddisk eller SSD, har du også tilgang på Acronis True Image WD Edition Software. Denne programvaren fungerer lisensfritt så lenge du har en WD- eller SanDisk-merket disk i oppsettet.

Når vi sammenligner WD Black med dyrere toppmodeller, som eksempelvis Samsung 960 Pro, ser vi at den på langt nær når de samme hastighetene.

Bla om for å lese om testingen og se alle resultatene >>>

Men så har også WD Black PCIe en helt annen prislapp. Utgaven med 256 GB er ikke stort dyrere enn en vanlig SATA-SSD med samme kapasitet, mens den på 512 GB er en god tusenlapp rimeligere enn en tilsvarende Samsung 960 Pro.

Sånn sett er vårt testobjekt snarere en mer naturlig konkurrent til Intel 600p Series, ettersom disse alternativene koster omtrent det samme.

I ren ytelse er det en liten forskjell på disse to, og da stort sett i favør av WD Black. Disken fra Western Digital har heller ikke en like treg buffer og blir heller ikke kritisk varm under rene leseoperasjoner. Det betyr dog ikke at denne disken er fritatt for varmegang ved tung skriving over tid.

Skulle disken nå 82 grader eller deromkring setter den derfor ned hastigheten. Har du en PC uten særlig kjøling og dette blir et problem, er det alltids mulig å bruke en PCIe-adapter med kjøleribbe eller andre løsninger for å spre varmen.

WD Black PCIe SSD er en M.2-SSD med PCIe-grensesnitt og NVMe-støtte. Den er blant markedets rimeligste alternativer i denne kategorien, noe som betyr at du ikke må ut med så veldig mye mer enn en tilsvarende SATA-SSD.

Men den krever altså et hovedkort med et ledig M.2-spor eller at du bruker den med en adapter i et PCIe-spor. Hvis ikke hovedkortet har NVMe-støtte, kan du heller ikke bruke den som systemdisk.

Men dersom du har et relativt nytt oppsett, kan WD Black PCIe gi deg raskere lese- og skrivehastigheter enn du kan oppnå over det vanlige SATA-grensesnittet.

Disken byr på relativt god ytelse og ligger stort sett foran Intel 600p Series i våre tester. Temperaturmessig takler den også tyngre belastninger bedre. Den har dog en lavere grense enn konkurrentene på hvor mange overskrivninger den skal tåle.

Det største problemet for WD Black PCIe – og for den saks skyld konkurrenten Intel 600p – er likevel den velkjente Samsung 960 Evo. Samsungen er riktignok litt dyrere enn en PCIe-modell med tilsvarende kapasitet fra WD eller Intel, men hvis du har ytelsen i fokus er det ikke noen tvil om at 960 Evo er en langt større fristelse.

Skulle du dog ha et litt stramt budsjett, og ganske enkelt ønsker deg en SSD som er kjappere enn naboens SATA-SSD, kan WD Black PCIe være et fint alternativ.

Western Digital Black 512GB

Et godt valg for den som vil ha en rimelig M.2-SSD med PCIe og NVMe.

Fordeler

• +
  Relativt lav pris
• +
  PCIe og NVMe gjør den kjappere enn en SATA SSD
• +
  Fin kontrollprogramvare

Ting å tenke på

• —
  Kan bli ganske så varm ved hard skrivebelastning
• —
  Litt lav TBW-grense

Western Digitals «lille sorte» hører som nevnt til blant de aller rimeligste SSD-ene med PCIe-grensesnittet, så vi forventer oss ikke mirakler av WD Black.

Likevel bør den gjøre en bedre figur enn en typisk SATA-SSD, og til å representere den teknologien har vi valgt selskapets egen WD Blue med 3D-NAND, som er en disk med jevnt over god ytelse.

Foruten denne tok vi naturligvis med gjengen med PCIe-SSD-er: Derfor er det ikke merkelig at vi har dratt fram resultatene fra HyperX Predator, Toshiba OCZ RD400 og Samsung-verstingen 960 Pro. Disse tre koster omtrent det samme og er i en høyere prisklasse enn WD Black.

Av litt mer reelle konkurrenter har vi med Samsung 960 Evo og Intel SSD 600p Series. Sistnevnte er den som ligger nærmest WD Black i pris.

Når vi sammenligner spesifikasjonene på de forskjellige PCIe-SSD-ene vi har testet – her har vi for ordens skyld valgt utgavene på 500 eller 512 GB – er det altså tre som skiller seg ut med lavere pris: Intel 600p Series, Samsung 960 Evo og WD Black.

Disse har også enn rimeligere minnetype (TLC – triple level cell) enn de dyrere SSD-ene.

Av disse tre er det vårt testobjekt som stiller med det laveste TBW-tallet. Forkortelsen står for total bytes written og sier noe om hvor mye data produsenten mener SSD-en skal kunne ta imot i løpet av levetiden. TBW oppgis som regel i terabyte.

For WD Black er dette på 80 TB per 256 GB kapasitet, og det er ikke spesielt imponerende når vi ser at Intels like store 600p skal takle 288 TB.

Likevel bør dette holde greit for normal bruk. Hvis vi ser på dette mot garantitiden på fem år, skal den takle drøye 87 GB med skriving hver bidige dag, og såpass hardt er det ikke vanlig å kjøre disken sin.

WD Black PCIe har ingen spesiell driver fra produsent, så vi har naturlig nok testet med denne med Windows' standarddriver. Disken kan også brukes med andre operativsystemer med NVMe-støtte.

For deg som lurer på hva NVMe er, har vi nevnt dette i den korte SSD-ordlisten du finner nederst på denne siden.

Vi begynner som vanlig med med testprogrammet ATTO, hvor vi normalt sett kan se om SSD-produsenten holder det de lover når det kommer til maksimal overføringsytelse.

Her ser vi at skrivehastigheten er innafor de lovte 800 MB/s. Lesehastigheten skulle vi dog hatt noe høyere – på papiret skal den jo klare 2050 MB/s. WD Black PCIe holder seg dog fremdeles foran Intels 600p Series, så noen krise er det ikke.

Anvil's Storage Utilities gjør flere målinger og serverer en totalsum basert på lesing og skriving av forskjellige typer og størrelser data. Her fikk vi dog tydelige problemer under skriveoperasjonene, der poengsummen ikke helt gir mening.

Dette påvirker igjen totalsummen, som derfor heller ikke stemmer med hvordan SSD-en ter seg i virkeligheten. Vi må derfor velge å se gjennom fingrene med det meste av akkurat denne testen. Vi ser dog uansett det store spranget opp til Samsung-brødrene som her troner helt i toppen.

Skulle du ønske å vite detaljerte resultater inkludert IOPS og responstider, finner du det aktuelle skjermbildet fra Anvil-testen her.

CrystalDiskMark er også et program som kjører litt forskjellige tester. Vi har valgt å dele resultatene, og starter da med de sekvensielle operasjonene.

Dette programmet tester som standard med en kødybde («queue depth») på både 1 og 32. En kødybde på 1 tilsvarer normal, lett bruk, der diskkontrolleren kun har ett «oppdrag», som da er å lese eller skrive en bestemt fil.

Med en kødybde på 32 får kontrolleren 32 oppdrag på en gang. Selv om den da vanligvis kun kan gjøre én ting om gangen, vil den ha muligheten til optimalisere rekkefølgen den skal lese eller skrive filene, og kan på den måten oppnå høyere hastigheter.

Også her viser WD Black PCIe noe bedre takter enn Intel 600p, og da spesielt under skriveoperasjonene. Den er dog langt unna noen topplassering – uansett om vi snakker om operasjoner med en blokkstørrelse på én megabyte («Seq») eller 128 KB med kødybde på 32 («Seq Q32T1») er det stadig 960 Pro og Evo som troner øverst.

Tilfeldig (random) lesing og skriving av små filer, her i størrelsesorden 4 KB, er en øvelse hvor de fleste harddisker virkelig sliter. SSD-ene gjør det langt bedre på dette punktet, men normalt sett må vi se langt etter noe tilsvarende topphastigheten.

Her har vi også kjørt et testløp med kødybde på 32 og 8 samtidige tråder («Q32T8») – noe som etter sigende skal sørge for full belastning i 4K-testene.

Også her ligger WD Black PCIe stort sett midt på treet, mens Intel 600p snur litt på den etablerte rekkefølgen mellom de to under noen av skriveoperasjonene.

Et poeng å ta med seg her er at arbeidsbelastningen for en SSD i et «vanlig» hjemmedatamiljø sjelden går dypere enn tre-fire – tung købelasting er noe vi snarere pleier å se i servere og/eller arbeidsstasjoner.

I denne forholdsvis primitive men krevende testen lager vi en kopi av en mappe med ti ISO-filer på til sammen 30,9 GB. Dette skjer internt på disken som testes, og vil si disse 30,9 gigabytene skal leses fra og skrives til testobjektet samtidig. Her får vi 50/50 prosent lesing og skriving, og det er en operasjon som vi naturligvis vil ha unna så fort som mulig.

WD Black gjør det her merkbart bedre enn Intel 600p, men som vi ser er det langt opp til de enda raskere M.2-SSD-ene.

PCMark 8s Storage Test følger et lese- og skrivemønster som er typisk for kjøring av et par spill, kontorprogrammer fra Microsoft og kreative programmer fra Adobe. Således kan vi også få et inntrykk av hva slags forskjeller vi kan forvente under kjøring av «vanlige» applikasjoner.

Resultatene er oppgitt i sekunder, og lavere resultat er bedre. Altså, jo kjappere SSD, jo fortere blir den ferdig med jobben. Mer om PCMark 8 og Storage-testen finner du via FutureMarks hjemmesider.

Med mye lesing og skriving av små filer (4K-ytelse) er det svært liten forskjell her. Men selv om det også er visse variasjoner merker vi oss et visst mønster i rekkefølgen.

Dette viser oss at du ikke trenger kjøpe en dyr SSD for å øke den generelle PC-ytelsen under slikt som spill eller jobbing med vanlige programmer.

Båndbredden blir visstnok kalkulert ut av hvor mange byte som blir lest og skrevet delt på hvor mye tid kontrolleren har minst én oppgave i køen. Med andre ord vil båndbredderesultatet bli høyere når disken er mer effektiv med å få unna lese-/skriveoppgaver som køer seg opp.

Igjen finner WD Black PCIe plassen foran Intel 600p. Samsung 960 Pro er suveren.

Den totale poengsummen er beregnet ut av resultatet av de enkelte testene. Her ser vi igjen at det ikke er spesielt stor forskjell mellom disse SSD-ene under vanlig og enkel PC-bruk.

Vi avslutter med å forklare noen aktuelle forkortelser.

SATA: Serial ATA er både en teknologisk grensesnittstandard og en fysisk standard med egen kontakt og strømplugg. De siste femten årene har harddisker og optiske drev til vanlige PC-er i hovedsak benyttet seg av SATA til å kommunisere med hovedkortet.

SATA-hastigheten økte frem til omtrent 2010, og har stått stille siden. Gjeldende standard er SATA 6 Gbit/s eller SATA III.

PCIe: PCI Express (PCIe) er den samme databusstandarden som brukes mellom grafikkortet ditt og hovedkortet. Moderne PCIe har langt mer båndbredde å gå på enn SATA 6 Gbit/s, og er en av grunnene til at dette grensesnittet har overtatt for de raskere SSD-ene.

M.2: En fysisk standard for interne tilleggskort. Standarden tillater kort med forskjellig størrelse, både i lengde, bredde og til dels høyde. SSD-er i M.2-formatet er normalt sett i størrelsen 2280 eller 2260, som betyr en bredde på 22 millimeter og en lengde på henholdsvis 80 og 60 millimeter – men de kan også være kortere eller lengre.

Uansett er det utvilsomt 2280 som er aller mest populært, og det betyr at disse «SSD-pinnene» ikke er mye større enn en pakke tyggegummi. Og da snakker vi om en veldig tynn pakke.

En M.2-SSD kan benytte seg av enten PCIe- eller SATA-grensesnittet.

NVMe: Mye av eksisterende diskteknologi med drivere og spesifikasjoner kommer fra «gamle dager», da snurredisker og SATA var normen. NVMe eller NVM Express (bokstavene NVM kommer fra Non-Volatile Memory) er enkelt og greit en diskspesifikasjon lagd spesielt for SSD-er koblet til over PCI Express.

Det er verdt å merke seg at NVMe må støttes av datamaskinens BIOS/UEFI dersom den skal starte opp fra en slik disk. De fleste nyere PC-er har dette, men det finnes også eldre hovedkort som mangler slik støtte. Da må SSD-en normalt sett brukes som sekundærdisk.

Western Digital Black 512GB

Et godt valg for den som vil ha en rimelig M.2-SSD med PCIe og NVMe.

Fordeler

• +
  Relativt lav pris
• +
  PCIe og NVMe gjør den kjappere enn en SATA SSD
• +
  Fin kontrollprogramvare

Ting å tenke på

• —
  Kan bli ganske så varm ved hard skrivebelastning
• —
  Litt lav TBW-grense

Les også

Adata XPG SX950 SSD

SanDisk Ultra 3D og WD Blue 3D NAND SSD

WD My Passport SSD

ASRock DeskMini 110 Series