Til hovedinnhold
Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

TestUlefone T1

Ulefone T1 er en billig metallmobil med tre kameraer

Er dette din neste mobil?

Torstein Norum Bugge, Tek.no
Torstein Norum Bugge

Kort om Ulefone T1

Ulefone er en kinesisk produsent av smarttelefoner, som vi for inntil kort tid siden hadde sett skammelig lite av på testbenken vår.

I sommer hadde imidlertid undertegnede gleden av å få sette klørne i den svært så trivelige Ulefone Power 2, med et monsterbatteri på hele 6050 mAh (!).

Og nå nylig kunne vi dessuten publisere en test av enda en Ulefone:

Men hva da med dagens testtelefon? Hvor passer den inn? Vel, Ulefone T1, som den heter, er en telefon som virker å være myntet på en ganske spesifikk kundegruppe: de som er opptatt av design, men som heller ikke vil betale mer enn nødvendig for en ny telefon.

Disse er det imidlertid blitt tretten på dusinet av etterhvert, så det skal litt til for å skille seg ut i denne klassen. Spesielt når designet er såpass enkelt og minimalistisk som her. Faktisk minner det oss nok en gang svært mye om Apples tidligere toppmodell, iPhone 7 Plus, men kanskje enda mer om den nylig testede Xiaomi Mi A1.

Det betyr sort, anodisert aluminiumskropp med avrundede sider, 2,5D-glass over skjermen, 5,5 tommer stort LCD-panel og – ikke minst – et dobbelt kameraoppsett på baksiden. Dette må da vel bli bra?

Er dette egentlig zoom?

Men: Det Ulefone på alle mulige måter får til å se ut som et zoom-kamera, er i virkeligheten bare et dobbelt kameraoppsett for å lage bokeh-effekter i bildene dine. Veldig dårlige bokeh-effekter som sådan – omtrent akkurat like dårlig som det vi fikk ut av den langt billigere Ulefone S8 Pro.

Ser ut som begge har zoom-kamera? Jepp. Men kun Xiaomi Mi A1 har det.

I kameraappen sin imiterer Ulefone en løsning Apple opprinnelig implementerte, med en «1X»-knapp som kunne trykkes på. Om så ble gjort, ville telefonen bytte linse og gi deg 2 ganger zoom med en ny «2X»-merket knapp.

Ulefone har gjort det samme, bare at det her ikke er en ny linse som tar over jobben – det er rett og slett bare ren og skjær digital zoom. Med andre ord: du kan like gjerne knipse alle bildene dine i full størrelse, og heller beskjære dem i etterkant.

Kameraet i seg selv er dessuten ganske begredelig, så det skal vi ikke dvele mer ved her – du kan lese alt i selve testen vår av Ulefone T1 på neste side.

Designet er minimalistisk og ganske pent.

Dugelig med opplevd ytelse – hele 6 GB minne og 64 GB lagring!

Det som ikke er så begredelig, er ytelsen. Med hele 6 GB minne og en ganske potent åttekjerners Helio P25-prosessor er det fart i navigeringen her, og kun unntaksvis merket vi at telefonen måtte tenke litt ekstra. Det gikk imidlertid svært fort over, og multitasking, veksling mellom åpne apper og mange samtidige operasjoner spiser T1 til frokost, middag og kvelds.

Lagringsplass skorter det heller ikke på, med hele 64 GB innebygget som standard, i tillegg til minnekortplass. Minnekortplassen kan dessuten byttes ut med et SIM-kort, i tillegg til den andre SIM-kortplassen vi finner her. Praktisk! Fingeravtrykksleseren i front er også svært praktisk, og dessuten lynrask. Men litt rart er det at den også fungerer som tilbakeknapp i navigasjonen.

Batteritiden er helt innafor, om enn ikke imponerende, størrelsen tatt i betraktning. Vi snakker om et batteri som holder greit en hel dag med ganske tung bruk, men ikke noe særlig mer. Hurtiglading er imidlertid på plass, i form av PumpExpress 2.0 – og lader med dette og USB Type-C følger med i boksen.

Apropos boksen: her følger det med mye snadder. Det kan du se i GIF-en til høyre, og utstyret inkluderer blant annet en nyttig festering, deksel i imitert lær, skjermbeskytter og overgang fra USB Type-C til Micro-USB.

Nyttige programvaretillegg

En siste ting vi vil trekke frem her i oppsummeringen er de nyttige programvaretilleggene Ulefone gir oss i T1. Disse går vi igjennom i detalj på side to, men for å oppsummere kort kan vi fortelle at funksjonene inkluderer blant annet detaljstyring av databruken til apper (både over mobilnett og WiFi) og kontroll over LED-dioden på fremsiden slik at du vet hvilke varsler som er på vei inn.

Ekstrafunksjonaliteten og litt annet. Ren Android 7.0 Nougat finner vi på innsiden.
Torstein Norum Bugge, Tek.no

Du får også mulighet for å styre musikken når skjermen er av og – ikke minst – kunne knytte bokstaver opp mot enkelte apper. Du kan deretter tegne disse bokstavene på den avslåtte skjermen og hoppe rett til den gitte appen.

Dette er funksjoner Ulefone har finslipt over lengre tid, og hittil seneste iterasjon er også den hittil beste.

Designet er kanskje fint, men helheten er mangelfull.
Torstein Norum Bugge, Tek.no

Konklusjon – En telefon som burde vært bra, men som ikke er det

Så, hva blir konklusjonen vår her? Vel, til en pris på 2 590 kroner er ikke Ulefone T1 spesielt dyr, men den er heller ikke spesielt billig konkurransen tatt i betraktning. Faktisk kommer den relativt dårlig ut, med alle de beste billigmobilene undertegnede kommer på i farten et godt stykke eller rett under i pris.

Neida, T1 er ikke vanntett.
Torstein Norum Bugge, Tek.no

Spesielt den tidligere nevnte Xiaomi Mi A1 er en veldig sterk utfordrer, og gjør stort sett absolutt alt Ulefone T1 ikke får til helt korrekt. Kameraet er supert, og har en ekte zoom-brikke som ekstrakamera. Med denne kan du ta riktig imponerende bilder med dybdeeffekt, eller zoome tapsfritt. Telefonen er også garantert Android-oppdateringer helt frem til og med Android 9.0 (!), og har kliss ren Android fra Googles Android One-program.

Ulefone T1 fremstår som den dårligere versjonen av Mi A1, rett og slett. Skjermen er mer lyssvak, batteritiden dårligere, kameraene er forferdelige til sammenligning og ytelsen også hakket bedre i Mi A1.

Ekstrautstyr, ekstrafunksjoner, tung og god følelse i hånden og nesten ren Android trekker opp for Ulefone T1, men dessverre ikke nok. Derfor anbefaler vi den heller ikke i denne omgang – ta heller en titt på telefonene under!

Anbefalte alternativer:

Ulefone T1
Helt greit

Ulefone T1

Helt greit
sitatEn merkelig blanding spesifikasjoner og funksjonalitet som ikke går opp i en høyere enhet.

Fordeler

  • +
    FIn og lekker metallkropp, 2,5D-glass
  • +
    God og tung i hånden
  • +
    Frontblits og fingeravtrykksleser
  • +
    Grei batteritid
  • +
    6 GB minne, god opplevd ytelse
  • +
    64 GB lagring som standard
  • +
    Nesten ren Android 7.0 Nougat
  • +
    Nyttige ekstrafunksjoner
  • +
    USB Type-C og hurtiglading

Ting å tenke på

  • Dårlige kameraer på alle fronter
  • Lyver om både bokeh og zoom
  • Har ikke HDR på kameraene
  • Dårligere bygget enn nære konkurrenter
  • Dyrere enn bedre konkurrenter
  • Kunne hatt mer lyssterk skjerm
  • Dårlig bunnhøyttaler

Dypdykk i Ulefone T1

Denne saken står altså i Ulefones tegn, og deres nye T1-modell skal til pers. Dette er en telefon som minner mye om den nylig testede Xiaomi Mi A1 i utførelse og funksjonalitet, og til dels også på den tidligere testede OnePlus 5.

Men det er noen veldig viktige forskjeller på disse telefonene, som vil komme klarere frem ganske snart.

Men aller først: hva slags telefon er dette, og hvem er den myntet på?

Vel, det er et spørsmål det er ganske lett å svare på: den er først og fremst en budsjettmobil. Med en prislapp på skarve 2 590 kroner konkurrerer den med blant annet de mange populære Motorola-modellene, Huaweis budsjettmobiler og ikke minst en hel haug andre mer eller mindre obskure kinesiske mobiler.

I likhet med mange av disse modellene har man benyttet noen velkjente triks for å løfte seg fra røkla: full metallkropp, doble kameraer bak, fingeravtrykksleser og 2,5D-glass over skjermen.

Skjermpanelet er på 5,5 tommer, og har IPS LCD-teknologi med 1 920 x 1 080 piksler. Dette er både en størrelse og type panel vi har blitt svært vant til etterhvert, og som helt garantert ble popularisert av Apples Plus-serie. Ulefone har altså laget det som for få år siden ville vært en ganske spennende mellomklassemodell, men som nå er litt mer av det generiske slaget. Men kanskje den kan skille seg ut allikevel?

Design – Tykk metallkropp med litt rare sammenføyninger her og der

.
Torstein Norum Bugge, Tek.no

Designet på Ulefone T1 preges altså først og fremst av unibody-konstruksjonen i anodisert aluminium. Dette er en etterhvert svært populær formfaktor, og Ulefone går langt i å kopiere utformingen, størrelsen og finishen på Apples produkter. Dette gjelder både antennebåndene, plasseringen av kameraet, tvillingsblitsen og de avrundede metallkantene på kroppen.

Metall rund baut, men litt uraffinerte sømmer i overgangen til glasset og ved inngangene.

Ja, selv knappene langs siden virker å imitere utførelsen Apple har på sine telefoner, men så er det jo selvfølgelig grenser for hvor interessant man kan gjøre en så minimalistisk utførelse. Vi noterer oss simpelthen at både designet og plasseringen er kliss lik.

Det er imidlertid på fremsiden vi begynner å finne de største forskjellene. Selve skjermen er altså like stor, men her er den løftet et godt stykke opp fra metallkroppen slik at helheten blir en god del tykkere enn for eksempel Xiaomi Mi A1 og Apples nevnte Plus-telefoner. Mellom glasset og metallet har Ulefone som mange andre montert plast, som vil avhjelpe til en viss grad for støt og fall.

Sammenføyningene er imidlertid litt mangelfullt utførte, med litt større variasjon i glipene rundt om enn vi skulle ønske.

For eksempel er det enkelt å se at glipen i nedre venstre hjørne mellom metallkroppen og skjermpanelet er større enn ellers rundt om, og at det ikke er en helt rett linje oppover langs høyresiden. Slikt trekker ned helhetsinntrykket, og vitner om at kvaliteten kanskje ikke er helt like god som hos en del andre produsenter.

Inntrykket fortsetter til bunnen, der USB Type-C-kontakten har en noe udefinerbar og litt ruglete finish, mens pentalobe-skruene heller ikke sitter fullstendig symmetrisk.

Pirk til side...

Ulefone T1 målt mot Xiaomi Mi A1 i tykkelse.
Torstein Norum Bugge, Tek.no

Nå er vi selvsagt i overkant pirkete, og totalt sett er det en pen og solid telefon vi har i hende. Den er tung og god, og virker velbygd foruten de små skavankene. Knappene virker også godt, og vi er ikke redde for at noe vil falle fra hverandre med det første.

I fronten har man dessuten en svakt nedsenket fingeravtrykksleser dekket av glass, og en egen frontblits til frontkameraet. Vi liker også den blanke metallringen rundt det doble kameraet på baksiden. Det ser lekkert ut, og premium-inntrykket holder rimelig langt inn.

Bare ikke like langt inn som en del konkurrenter, altså.

Ytelse og programvare – 6 GB med minne gjør jobben sin

Under panseret på T1 finner vi finner den ganske så kraftige Helio P25-brikken, med fire kjappe kjerner på 2,6 GHz og fire litt slappere (men strømgjerrige) kjerner på 1,6 GHz.

Stadig godt plassert i mellomklasseterritorie, men også ganske potente saker. Spesielt når vi tar i betraktning at prosessoren har hele 6 GB minne å leke seg med – det er det kun blodekte toppmodeller som ellers kan skilte med, og selv ikke alltid dem.

Til sammen betyr dette uansett at det meste av navigering og appveksling på Ulefone T1 går som en drøm, om enn ikke like sømløst og lynraskt som på Motorolas eller Sonys telefoner. I likhet med de to sistnevnte har også Ulefone tilnærmet ren Android ombord, med kun små tilpasninger i menyer og et par ekstra apper.

Den opplevde ytelsen har vi kort og godt svært lite å utsette på, og vi har heller ikke opplevd noen store tregheter eller systemkrasj underveis i testingen. Det merkelige skjermproblemet vi pekte på i Ulefone S8 Pro er heller ikke tilstede.

Det som derimot er tilstede, er langt mer solid målt ytelse:

  • Fargeoversikt: Gul – relevante konkurrenter for Ulefone T1, Grønn – Snapdragon 835-enheter, Svart – Snapdragon 821 Pro, Grå – Snapdragon 821, Lyseblå – egenutviklede brikkesett (Exynos, Kirin, Apple Ax etc).

Helio P25-brikken yter omtrent på linje med Snapdragon 625-prosessoren fra Qualcomm, som vi har skrytt mye av det siste året. Unntaket er i de rene grafikktestene fra 3DMark, der Mali-T880-brikken valser over Adreno 506 – spesielt i OpenGL ES 3.1-testen Sling Shot Extreme. Ikke så rart, all den tid Mali-brikken kan produsere opptil 260 gigaflops, mot Adrenoens 130. Det vil komme godt med i spill – noe vi kommer tilbake til litt lenger nede.

Nesten helt rent Android 7.0 Nougat

Android-versjonen vi finner her er altså den litt over ett år gamle Android 7.0 Nougat, i nokså ren utgave. Selv om Android 8.0 Oreo er ute, ville vi ikke vært spesielt skeptiske til 7-ern – men vi stiller oss tvilende til om Oreo noen gang finner veien til Ulefone T1.

Nougat er imidlertid et godt system, og det du i all hovedsak går glipp av er bedre strømstyring, noe bedre ytelse, bedre varslingsstyring og et litt mer raffinert menysystem. Ellers er det egentlig lite nytt å melde – spesielt designmessig. Det kan du selv se i GIF-en under:

Det betyr at Ulefone T1 er en riktig så ren og lekker skapning å sveipe rundt i, og ikke minst svært enkel å finne frem i. Alt ligger der en dreven Android-bruker forventer å finne det. Ja, om du ikke kommer fra Huawei, Samsung eller Xiaomis høyst proprietære grensesnitt, da.

Den eneste markante forskjellen vi merker oss, er at nedtrekksmenyen er halvgjennomsiktig og sort, og at enkelte ikoner har en noe annerledes utforming i snarveismenyen. Ellers er det «business as usual» direkte fra Google.

...utenom disse småtingene da!

Eller, vent – det er en bitteliten løgn. Det følger i kjent stil med en liten drøss apper på lasset, av ymse slag. Vi kan nevne blant annet kalender, album, filutforsker, kompass, lydopptager og nettleser – og alle ser ut som de stammer fra en gang for 5-6 år siden (sannsynligvis fordi de også gjør det). Du kan se et par av dem i GIF-en under:

Noe annet du kan skimte i innstillingene er en egen seksjon vi også tidligere har sett i andre Ulefone-telefoner, som her har fått navnet «Smart Assistant». Før hadde Ulefone spredt funksjonene du finner her utover både apper, ekstramenyer og litt ymse innstillingsseksjoner, men nå er altså alt pent og pyntelig samlet. Og nyttig, ja, det er det definitivt. Funksjonene inkluderer:

  • LED Notification – Gjør akkurat det den sier, nemlig å la deg kontrollere hva LED-lyset øverst på fremsiden av telefonen gjør. Du kan for eksempel sørge for at meldinger alltid vises med et grønt lys, mens vanlige varsler vises i blått.
  • System motion – Inneholder to funksjoner som kontrolleres med trefingersveip. Det ene sveipet er oppover, og kommanderer telefonen til å ta skjermdumper. Det andre sveipet er fra venstre mot høyre, og åpner appveksleren. Praktisk!
  • Off screen gestures – Kontrollerer funksjoner når skjermen er av. Eksempelvis kan du vekke skjermen ved å dobbelttappe, eller sveipe opp/ned for å stanse/spille musikk. Tegner du en «C», vil også kameraet starte. I tillegg kan du selv stille inn syv konfigurerbare «gestures», der du kobler en gitt bokstav til en gitt app. Vi koblet Spotify til bokstaven «S», og som du kan se i GIF-en til høyre virket det som smurt!
  • Screen recording – Spiller inn det som skjer på skjermen
  • Eyebrow mode – Samme som «Nattmodus» på iPhone, der skjermen får et rødlig fargeskjær. Her kan du imidlertid kontrollere enda mer, deriblant grønnere lys for bruk utendørs, styrken på filtrene og at skjermen automatisk dimmes mot kvelden.
  • Network access control – Lar deg kontrollere nettilgangen til spesifikke apper på både mobil- og WiFi-nettverk. Superpraktisk for å detaljstyre databruken!
  • Buttons – Lar deg tilpasse menyknappene nederst, eller hjemme den helt.

Vi liker mesteparten kjempegodt, og skulle gjerne sett at flere implementerte lignende ting i sine telefoner – spesielt datastyringen, «gestures»-funksjonene og LED-varslingene er superpraktiske i hverdagen.

Underholdning – Lyssvakt LCD-panel, men potent til spill

Skjermen er noe lyssvak.
Torstein Norum Bugge, Tek.no

Så, hva da med underholdningspotensialet i Ulefone T1? Vel, det er ganske potent rent maskinvaremessig. Som tidligere nevnt er grafikkdelen i prosessoren nokså kraftig, og tunge spill som Dead Effect 2 og Asphalt 8: Airborne dras rundt lett som bare det. Hakking er aldri et reelt problem her.

Det som derimot er litt problematisk, er at skjermen gitt størrelsen er littegranne lyssvak – en god del mindre lys slipper gjennom her enn i for eksempel den tilsvarende Xiaomi Mi A1. I likhet med sistnevnte har også T1 en 5,5 tommer stor IPS LCD-skjerm, med 1 920 x 1 080 piksler.

Ulefone T1 ligner sterkt på Mi A1 (bak), men skjermen er dårligere.
Torstein Norum Bugge, Tek.no

Det er imidlertid ikke bare lysstyrken det mangler litt på; også fargene er hakket mindre livlige her, og kontrasten heller ikke like korrekt. Nå er det ikke et direkte dårlig panel heller, det er bare et lite hakk under. Innendørs og til spill og film merker du det i mindre grad, men i vanlig bruk blir spesielt den lave lysstyrken litt irriterende – særlig i sterkt sollys.

Da kan det rett og slett bli litt slitsomt å tyde hva som foregår på skjermen innimellom.

Potent lydløsning i hodetelefonkontakten

I hodetelefonkontakten – jepp, telefonen har en sånn – skal Ulefone ha plassert en potent forsterkerløsning fra NXP. Dette betyr kort og godt at du vil ha mulighet til å drive mer tungdrevne hodetelefoner, og potensielt få høyere volum ut enn med andre «vanlige» telefoner.

Vi hadde ikke noen skikkelig tungdrevne hodetelefoner til stede for anledningen, men vi prøvde ut telefonen på litt ymse som var på kontoret med litt ymse impedanser. Det vi i alle fall foreløpig kan konkludere med, er at telefonen har et merkbart høyere volum på lavere volumknepp enn for eksempel Galaxy S8 og Xperia XZ1 Compact.

Kvaliteten kan vi ikke si så mye på – det låter helt ålreit, på linje med det meste annet, men vi kan i alle fall konkludere med at du vil få mer enn nok futt og potensielt også kunne drive tyngre saker her.

Det samme kan ikke sies om bunnhøyttaleren, som er ganske begredelig. Det både skjærer og knitrer på høyt volum, og vi ville definitivt gått for noe eksternt til filmtitting. Men sånn er det jo som regel.

Kamera – En stor, hvitgrå løgn på baksiden

HDR, HDR, hvor eeeeeeer duuuu.
Torstein Norum Bugge, Tek.no

Kameraet i Ulefone T1 var vi i utgangspunktet ganske positive til. Her virket det som om produsenten hadde gått for samme løsning som både tidligere nevnte Xiaomi Mi A1 og OnePlus 5, og implementert et dobbelt oppsett der én av linsene hadde zoom.

Inntrykket ble forsterket da vi åpnet kameraappen, for der hadde Ulefone – akkurat som i de to andre og for øvrig også som Apple har i iPhone 8 Plus – lagt til en 1X-knapp, som ble til 2X om man trykket på den. Med på lasset fulgte også at telefonen da «zoomet» inn.

Eller, gjorde den egentlig det? Etter litt om og men, mye testbildetaging, tildekning av linsen vi antok var zoom under knipsing og sammenligning av resultater kom vi fram til en sørgelig konklusjon: her var det kun digital zoom i aksjon.

Etter litt nøyere studier av spesifikasjonslisten, fant vi ut at det vi trodde var to 16 megapikslers brikker, egentlig var én 16 megapikselbrikke og én 5 megapikselbrikke. Sistnevntes oppgave? Skape dybdeuskarphet i en egen «bokeh»-modus.

Skuffet og resignert gikk undertegnede over til å teste denne funksjonen, og ble fort ganske skuffet. Bokeh-effekten skapte akkurat som i den nylig testede Ulefone S8 Pro kun en uskarp sirkel rundt fokuspunktet, og virket overhodet ikke å ta hensyn til faktisk dybdeinformasjon – i så fall i forsvinnende liten grad.

Ingen HDR og laber bildekvalitet overalt

Nedturen stanset heller ikke der: Ulefone lar deg ikke aktivere HDR manuelt. Her er det kun automatisk HDR som gjelder, og den slår nesten aldri inn – selv ikke i direkte motlys. Resultatet? Jo, det kan du jo se i GIF-en over/til høyre, der vi har sammenlignet både HDR og bokeh-effekt for Mi A1 og Ulefone T1.

Bildene for øvrig blir heller ikke veldig imponerende, med mye støy, høy fare for bevegelsesuskarphet og mye merkelig fargebehandling. Dynamisk mangler det også ofte mye, spesielt gitt at HDR er inteteksisterende. Hvitbalansen er i det minste stort sett på plass, og oppløsningen gir skarpe og fine bilder om det er nok lys og du holder labbene i ro under fotograferingen.

Torstein Norum Bugge, Tek.no

Frontkameraet er heller ikke spesielt godt, og lider av samme problem som de to på baksiden: bevegelsesuskarphet, ingen HDR, dårlig fargebehandling og generelt dårlig dynamikk. Men det kan du jo selv observere i bildekarusellen nederst, og i kollasjen rett over. På plussiden skal det nevnes at Ulefone har implementert en «soft flash», som hjelper med sjølis-tagningen i dårlig lys. Slikt er alltid positivt, men veier ikke opp for den mangelfulle helheten.

Ulefone T1
Helt greit

Ulefone T1

Helt greit
sitatEn merkelig blanding spesifikasjoner og funksjonalitet som ikke går opp i en høyere enhet.

Fordeler

  • +
    FIn og lekker metallkropp, 2,5D-glass
  • +
    God og tung i hånden
  • +
    Frontblits og fingeravtrykksleser
  • +
    Grei batteritid
  • +
    6 GB minne, god opplevd ytelse
  • +
    64 GB lagring som standard
  • +
    Nesten ren Android 7.0 Nougat
  • +
    Nyttige ekstrafunksjoner
  • +
    USB Type-C og hurtiglading

Ting å tenke på

  • Dårlige kameraer på alle fronter
  • Lyver om både bokeh og zoom
  • Har ikke HDR på kameraene
  • Dårligere bygget enn nære konkurrenter
  • Dyrere enn bedre konkurrenter
  • Kunne hatt mer lyssterk skjerm
  • Dårlig bunnhøyttaler
annonse
Schibsted er ansvarlig for dine data på denne siden.Les mer her