Fjorårets beste batterimobil har blitt mye bedre

...men det har også mange av konkurrentene.

Torstein Norum Bugge

Publisert 15. oktober 2018

Ikke hørt om Ulefone Power 3? Hva? Vel, Ulefone er ikke en like kjent produsent her til lands som i andre deler av verden – men det kan være i ferd med å endre seg. Stadig flere kinesiske produsenter får i disse dager importert sine telefoner til vestlige markeder, og som en konsekvens av dette ramlet Power 3 ned i undertegnedes testhender.

Det er en telefon med et diger batteri – som navnet skulle tilsi. Dog, batteriet er ikke like absurd som i storebror Power 5, som vi testet for et par måneder tilbake. Der gjorde batteriet telefonen såpass tung at det rett og slett gikk ut over ergonomien.

Power 3 både ser ut og føles derimot nokså «normal». Dette i motsetning til fjorårsmodellen Power 2, som hadde et både mindre tiltalende og mer kontroversielt design. Power 3 har også blitt tynnere, tross marginalt større batteri.

Om det er en lekker mobil? Vel, i dagens mobilmarked er det ikke en smal sak å skille seg ut – og rent designmessig er det ingen store sprell her. Power 3 både ser og føles litt generisk ut, med en klassisk unibody-konstruksjon i metall og glass. Det gjør naturligvis også sitt for at telefonen føles solid, og vi klarte ikke å fremprovosere noen vridning eller knirking i chassiset.

Fronten prydes av 2,5D-glass med en 6 tommer stor IPS LCD-skjerm, forunt med 2 160 x 1 080 piksler. Dette gir en pikseltetthet på rett over 400 ppi, altså omtrent nøyaktig det samme som Apple de siste årene har definert som «Retina». De siste iterasjonene i X-serien har riktig nok hatt noe høyere pikseltetthet, men poenget er: for alle formål er dette en mer enn høyoppløst nok skjerm.

Videre er det også en nymotens skjerm i 18:9-formatet, med relativt små rammer oppe og nede og avrundede hjørner. Fargegjengivelsen og kontrasten ligger også et godt hakk over det vi så fra fjorårets Power 2. Ikke at det er noen HDR-støtte, altså – det er bare et jevnt over bedre panel.

Hva angår resten av utsiden, så finner vi to høyttalergriller i bunnen, hvorav kun én faktisk skjuler en ekte bråkmaker; den andre har bare en mikrofon. Hodetelefoninngangen har måttet vike. Power 3 har ellers to kameraer bak, samt to foran – og USB-C i bunnen.

• Dette er forresten bare et sammendrag: Les hele testen på neste side »

Innvendig blir vi imidlertid litt mer bekymret. Her finner vi en MediaTek Helio P23-brikke, med åtte strømgjerrige Cortex-A53-kjerner. Tidligere har vi hatt svært blandede erfaringer med MediaTek, som da vi testet Sonys Xperia XA1. I fjorårets Ulefone Power 2 fant vi imidlertid en enda svakere MediaTek-løsning, men da med langt bedre resultater.

Uten å spekulere for mye i grunnen til dette, kan det tenkes at MediaTek gir bedre støtte og optimalisering til produsenter som utelukkende bruker deres prosessorer – i motsetning til Sony, som kun unntaksvis har gjort dette.

Uansett er ytelsen i Ulefone 3 også stort sett upåklagelig, spesielt i menysystemet og ved appveksling. De største hikkene merker vi i kamera-appen, som noen ganger vil bruke et sekund eller to på å bytte mellom front- og hovedkamera, eller på å starte opptak av video.

At det er nær sagt kliss ren Android vi finner på innsiden har nok også sitt å si for at dette oppleves som en smidig opplevelse. Bare synd at Androiden vi snakker om er Android 7.1.1 Nougat, altså versjonen Google slapp i 2016.

Vi tviler dessuten sterkt på at du vil få noen oppdatering, gitt at Power 2 enda ikke har fått noe siden i fjor.

Men, over til det viktigste med Power 3: batteriet. Det er et batteri på 6 080 mAh som freser av gårde på innsiden her, og kombinert med den nokså strømgjerrige innmaten gir dette batteritid få kan måle seg med.

Faktum er at et digert batteri gir en trygghet få andre ting i vårt digitale liv kan gi. Det er også en stor fordel at batteriet er stort når telefonen tross alt har kvittet seg med hodetelefoninngangen; her blir sannsynligvis ikke lading og musikklytting samtidig et problem å snakke om.

Ulefone gir også med en hurtiglader i boksen, som skal kunne lade opp telefonen til 80 prosent kapasitet i løpet av litt over en time. Hurtigladestandarden er utviklet av Ulefone selv, og heter Fast Charge 4.0.

Det er flott at man får med hurtigladeren på kjøpet, men du burde med andre ord også holde godt fast på den, for du vil ikke kunne vandre ut på nærmeste elektrobutikk og kjøpe en ny som kan lade like fort.

Vi må også si at vi er litt imponerte over hvor kompakt Ulefone tross alt har greid å gjøre Power 3, gitt batteristørrelsen. Foruten litt høyere vekt og et par millimeter ekstra tykkelse oppleves telefonen for alle formål som ganske normal.

Power 3 sitt siste ess i ermet er prisen. For kun 2 690 kroner kan du plukke opp en mobil som i og for seg er svært mye produkt for pengene. Blant høydepunktene vil vi spesielt trekke frem skjermen og den gode opplevde ytelsen (spesielt mengden minne), samt den knallgode byggekvaliteten.

Andre små stjernedryss her og der er støtten for tvilling-SIM, fingeravtrykksleseren, frontblitsen og alt det medfølgende utstyret – deriblant både deksel og to skjermbeskyttere. Hurtiglader er også et helt nødvendig pluss å trekke frem, samt muligheten til å lade opp andre mobiler med Power 3 via USB Type-A-overgangen som følger med i boksen.

Vi setter også pris på at Android-en er såpass ren, noe som garantert vil hjelpe Power 3 med å holde seg rask over tid. Jo, også vil vi bare påpeke at du får 64 GB intern lagringsplass som standard – noe kun toppmodeller i år har begynt å gi deg uten tillegg i prisen.

På den negative siden må vi trekke frem lydløsningen i bånn, samt kameraet. Disse to tingene er uten tvil de to største synderne her, og om en av disse to er veldig viktige for deg burde du nok titte andre steder. Litt gammel Android og tvilsom mulighet for oppdatering er også noe å tenke på – også må du gi slipp på hodetelefoninngangen.

Om tingene vi nevnte øverst kan veie opp for det vi nettopp nevnte, og batteritid er viktig for deg, er vi imidlertid ikke i tvil: Ulefone Power 3 er et knakende godt og prisgunstig alternativ. Derfor vil vi definitivt anbefale den – bare ikke helt uforbeholdent.

UleFone Power 3

Power 3 er et godt alternativ i 2018, med knallgod batteritid – men sjekk nøye før kjøp!

Fordeler

• +
  Super skjerm
• +
  Kompakte rammer og størrelse gitt batteriet
• +
  Metall og glass rund baut
• +
  Hurtiglader følger med i boksen
• +
  Fantastisk god batteritid
• +
  God opplevd ytelse

Ting å tenke på

• —
  Litt tilårskommen Android
• —
  Ikke vann- eller støvsikret
• —
  Elendig lydløsning
• —
  Middelmådig kamera

I fjor testet vi for første gang en telefon fra Ulefones Power-serie: Power 2. I testen konkluderte vi med at telefonen både hadde funksjonalitet alle andre telefoner burde ha, og også hadde en batteritid som stod til navnet.

Anbefalt-stempel til tross, det var noen ting vi ikke helt greide å forsone oss med. Først i rekken var kameraet, som ikke var spesielt imponerende – dernest det faktum at grensesnittet var helt forferdelig grelt. Ikke var det mulig å skifte ut uten å måtte installere alternative hjemskjermer heller (noe vi gjorde).

I år har imidlertid Ulefone tatt til fornuft, noe vi fikk en første smak på da vi tidligere i år kjørte den gigantiske Ulefone Power 5 gjennom testmølla. Borte vekk var det stygge metallgrensesnittet, og vi fikk også bedre kamera og en langt bedre skjerm. Power 5 er likevel neppe en telefon du vil se i hendene til hvermannsen; til det gjør batteriet på hele 13 000 mAh den for tung og stor.

Derfor er vi naturligvis langt mer spente på lillebror Power 3, som har en langt mer håndterlig formfaktor og fortsatt et – relativt sett – gigantisk batteri på 6 080 mAh.

Vi burde ta det opp først som sist: det er ikke siste versjon Android du får servert her. Faktisk er det heller ikke like ny Android som vi fant i Power 5, Android 8.1 Oreo, men heller forgjengeren: Android 7.1.1 Nougat. Gitt at Android 9.0 Pie allerede er i handelen er dette litt skuffende, men samtidig har de visuelle forskjellene mellom ulike Android-versjoner sjelden vært så små som mellom Nougat og Oreo.

Det du først og fremst går glipp av er raskere oppstartstid på apper, sikkerhetsforbedringer, muligheten til å utsette varsler og mulighet for raskere oppdateringer. Så spørs det hvor trofaste oppdateringer du uansett ville fått fra Ulefone, gitt at Power 2 fra i fjor enda ikke har fått noen oppdatering til nyere Android.

I år er da heldigvis Android-en mer eller mindre helt ren slik du får den fra Google selv, med kun et par (unødvendige) apper fra Ulefones side. Flott!

Ser vi videre fra programvaren og over til maskinvaren, blir vi raskt mer skeptiske. Her finner vi nemlig en Helio P23 fra MediaTek, med åtte sånn halvkjappe Cortex-A53-kjerner. Som vi skrev på side én har vi litt varierende erfaringer med MediaTek, men i Ulefones telefoner virker de å gjøre en god jobb.

Som Power 2 er også Power 3 svært god på multitasking, garantert også mye takket være de hele 6 GB-ene med (DDR4-)minne vi finner her (!).

For å sette det i perspektiv: dette er 2 GB mer enn i både Googles nylig lanserte Pixel 3 og Samsungs toppmodell Galaxy S9, og like mye som i den vanlige utgaven av monstertelefonen Galaxy Note 9.

Rent utenom garanterte frame-drops i spill som PUBG og Asphalt 9: Legends og litt lenger åpningstid av enkelte apper har vi egentlig lite å utsette på den opplevde ytelsen. En av de største fordelene med å ha mye minne er måten Android håndterer apper på. Har du plass til å holde en apps data i minnet, vil en allerede åpnet app kunne åpnes lynraskt igjen – hver gang. Det hjelper også på i for eksempel videoredigering og andre oppgaver der store mengder data skal mellomlagres over korte tidsrom.

Ulefone 3 er en vinner på forutsigbar og solid ytelse over tid, uten hikk og merkelig oppførsel, selv om det altså ikke er like lynrask ytelse som i en Pixel- eller Android One-telefon du får her. Gitt de syntetiske ytelsestallene er det heller ikke å forvente:

Fingeravtrykksleseren på baksiden er heller ikke verdens raskeste, og er dessuten litt høyt plassert for undertegnedes smak (les: små hender). Men den gjør jobben, for all del.

Som i fjor er det i innstillingsmenyene vi finner det lille Ulefone faktisk har endret i Android. Først og fremst gjelder dette en rekke små mer eller mindre nyttige funksjonalitetsknep, som du finner i tre ulike menyer: Gesture Motion, One-handed Mode og Fast Capture.

Førstnevnte inneholder tre undermenyer: Telephony Motion, System Motion og Smart somatosensory. Vil du ha en mer inngående gjennomgang av disse kan du se til Power 2-testen vår, men kort fortalt inneholder førstnevnte valg for bevegelse av telefonen – slik som å løfte telefonen inntil øret for å ta et innkommende anrop – mens den midterste benytter flerfingerbevegelser for å utføre oppgaver. Eksempelvis kan du trekke tre fingre nedover på skjermen for å ta en skjermdump, eller tre oppover for å åpne kameraet.

Det er flott er at dette fungerer fra en hvilken som helst app, og er dønn stabilt. Undertegnede har derfor endt opp med å bruke dette konsekvent gjennom hele testperioden – heller enn å dobbelttrykke på strømknappen, eksempelvis. Andre telefoner lar deg sjelden bruke flerfingerfunksjonaliteten i skjermen i særlig utstrakt grad, så at Ulefone prøver seg på det og greier er utelukkende en god ting. Kudos!

«Smart somatosensory» er imidlertid ingen vinner. Her forventes det at du for eksempel skal vifte foran kameraet for å sveipe mellom bilder i album-appen – litt som menysystemet i en nymotens BMW. Akkurat som der er det imidlertid langt enklere å bare bruke tradisjonelle input-metoder, og rett og slett sveipe.

At engelsken i menyene ikke alltid er like stødig får vi bare skrive av på sjarm-kvota.

I år som i fjor er Ulefone opptatt av at telefonen skal føles solid, og Power 3 er da også enda bedre bygget enn Power 2 fra i fjor. Ikke bare har man gått bort fra plastbitene øverst og nederst og implementert en fullverdig metall-unibody, man har også valgt noen særdeles lekre og unike antennebånd. Disse er tynne og doble, og løper som på iPhone 7 langsmed toppen og bunnen av telefonen og ut mot sidene.

Enkelte vil nok kanskje mene at utseendet er noe generisk, og vi kan være tilbøyelige til å være enige i det. Gitt prisen er dette imidlertid nesten mer en lettelse enn noe negativt, ettersom det også betyr at den vil falle i smak hos de fleste. Noe annet som vil falle i smak, er muligheten for enten to samtidige SIM-kort eller ett SIM-kort og ett minnekort.

Hodetelefon-inngangen er borte, men Ulefone leverer i alle fall med en hodetelefonovergang i boksen, og så har du alltids både USB Type-C og blåtann. Hvis man skal bruke hodetelefoner med USB Type-C er gjerne problemet at man ikke kan lade, men akkurat i Power 3 sitt tilfelle er det neppe et problem; batteriet er jo enormt!

Ja, apropos: batteriet er på hele 6 080 mAh. Dette er omtrent det dobbelte av normen i de fleste toppmodeller nå om dagen, og kombinert med det nokså strømgjerrige brikkesettet er det rett og slett en monumental oppgave å skulle tømme Power 3 for saft i løpet av én dag.

I testperioden har vi nesten uten unntak kunnet gå to dager uten å lade, og om du er virkelig konservativ greier du nok å strekke det til tre. Skjønt, en større fordel er vel egentlig at om du virkelig er en hardbarka, tung mobilbruker vil du kunne klare én hel dag med både masse spilling, videotitting og nettsurfing uten å gå tom. Dét er det få andre mobiler som presterer.

Og skulle du først gå tom, vel, da kan du jo alltids hurtiglade med den medfølgende Fast Charge 4.0-laderen – en standard Ulefone for øvrig har utviklet selv. Denne burde fylle det massive batteriet til 80 prosent i løpet av litt over én time, noe som i seg selv er imponerende. Og ikke minst får du den inkludert i boksen, i motsetning til hva tilfellet er hos visse nye 17 000-kronersmobiler...

Det skal også – i rettferdighetens navn – sies at batteriet gir telefonen en god del vekt og tykkelse. Skjønt, vekten er absolutt håndterbar, og tykkelsen er faktisk ikke i nærheten av like merkbar som i Power 2. Power 3 kan med litt godvilje gå for å være av normal formfaktor.

Power 3 benytter det vi mistenker sterkt er et LCD-panel hentet fra samme samlebånd som hos storebror Power 5, og her som der er det snakk om Full HD-panel i den nye, fjonge 18:9-formfaktoren.

Panelet er seks tommer stort og relativt skarpt, gitt de 2 160 x 1 080 pikslene. Det ville neppe tatt seg dårlig ut i en telefon til det dobbelte av prisen, og det i seg selv er nokså bemerkelsesverdig. Kineserne virker å være de eneste som makter å produsere virkelig billige mobiler med skikkelige skjermer om dagen.

Lysstyrken er også helt kurant, men fargeprofilen kunne nok hatt litt mer «punch». Fargene er heldigvis enkle å justere i seg selv, og et kjapt dykk ned i menyen senere hadde vi et langt friskere bilde å titte på. Garantert ikke i nærheten av korrekt, men så er det ingen som redigerer RAW-bilder på en telefon heller.

Bunnhøyttaleren er dessverre bare skuffende, og fungerer kun til nøds til litt videotitting på YouTube. Det låter både skralt og ubalansert, og med mindre du har sadomasochistiske tendenser ville vi neppe brukt den til å lytte til musikk på.

Hva angår samtalelyd, så er den helt innenfor det vi betegner som ålreit. Men mikrofonlyden blir ikke den beste for mottageren om du bruker høyttalerfunksjonen.

Kameraet i Ulefone Power 3 ser på papiret ut som det samme som det vi fant i Power 5, men det er ikke tilfelle. I stedet for en ekte 21 megapikslers brikke finner vi her 16 megapiksler som interpoleres (skaleres) opp til 21 megapiksler. Blenderåpningen på f/2.0 er også en nedgradering, og optisk stabilisering finnes ikke. Automatisk HDR finnes heller ikke, uavhengig av hva Ulefone hevder på sine nettsider. Vi er ikke så glade i kameraappen – den er ganske kronglete og lite intuitiv.

Det skal i utgangspunktet være en ekstra dybdelinse her på 5 megapiksler, og joda, det er det. Men implementasjonen av bokeh-effekten er såpass mangelfull at vi nok aldri ville brukt den. Vi ser at det ikke er juks; det er en faktisk ekte linse her. Men det ser nesten ut som visse eksempler vi har sett andre steder der en liten sirkel i midten er skarp, og alt rundt er uklart.

Hva angår resten av kameraet, så fungerer det tålelig greit i godt lys, men hverken farger eller kontrast er noe å bli slått i bakken av. Power 5 hadde et merkbart bedre kamera, selv om det heller ikke der var veldig godt. Spesielt i sterkt motlys og i mørke omgivelser sliter Power 3. Uklarheter og mykhet er en gjenganger.

Er du ikke spesielt interessert i fotografi, vil du neppe tenke over dette. Knipse et bilde av ungene på tur i skogen? Går sikkert helt fint. Men du kan bare glemme å få noe som helst av verdi i kjelleren på utestedet du er på med kompisene.

Frontkameraet er på sin side ikke mye bedre, og sliter med mye av det samme. Også her er det en ekstra linse som skal gi dybdeeffekt, men om mulig fungerer det enda dårligere her – pluss at du i så fall må ta til takke med automatisk digital sminke i tillegg.

PS: Se alle bildene i bildekarusellen nederst!

UleFone Power 3

Power 3 er et godt alternativ i 2018, med knallgod batteritid – men sjekk nøye før kjøp!

Fordeler

• +
  Super skjerm
• +
  Kompakte rammer og størrelse gitt batteriet
• +
  Metall og glass rund baut
• +
  Hurtiglader følger med i boksen
• +
  Fantastisk god batteritid
• +
  God opplevd ytelse

Ting å tenke på

• —
  Litt tilårskommen Android
• —
  Ikke vann- eller støvsikret
• —
  Elendig lydløsning
• —
  Middelmådig kamera