Til hovedinnhold
Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

TestThe C64 Mini

Nostalgien kan redde mye, men ikke dårlig maskinvare

Vegar Jansen, Tek.no
Vegar Jansen

Retrokonsollbølgen har vært over oss et par år nå, og Nintendo-fansen har kunnet glede seg over godbiter som SNES Classic og NES Classic Mini. Det er også ting på gang med både Atari og Sega.

Men ingen av disse har helt kunnet hamle opp med forventningene til The C64 Mini – det nyeste forsøket på å lage en retrokonsoll av den legendariske Commodore 64, som på mange måter må kunne kalles verdens mest utholdende hjemmedatamaskin.

The C64 Mini heter kun dette ettersom det ikke er noe offisielt Commodore-produkt. Men om ikke «C64» er nok, levner designen på den lille konsollen ingen tvil om hva det skal være. Det samme gjelder for den medfølgende joysticken, som tydelig er inspirert av Suzo Arcade Prof Competition.

Selv den beskjedne hurtigstartmanualen er tydelig inspirert av originalen.

Fysisk sett

Gammelt mot nytt, originalen mot The C64 Mini.
Vegar Jansen, Tek.no

Selve boksen er altså utformet som en miniversjon – den måler drøye 20 x 10 centimeter – av den originale Commodore 64. Men ved andre øyekast ser vi at det er en del forskjeller også. Navnet, portene og av/på-knappen er forskjellig. Symbolene på tastaturet er ikke med. Selve tastaturet er for øvrig bare til pynt, så hvis du skal skrive inn noe må du belage deg på å klikke deg rundt i et virtuelt tastaturet, alternativt koble til et eksternt tastatur via USB.

Å sette opp boksen er veldig rett fram, og alt du trenger følger egentlig med. Unntaket er strømforsyning, men den lille ettkortsdatamaskinen som sitter inni plastskallet til The C64 Mini krever ikke mer enn du kan hente strømmen direkte fra en TV eller monitor via en USB-utgang.

Både en slik USB-kabel og HDMI-kabel ligger i esken. Lengden er dog ikke all verden, så det blir naturlig å sette konsollen rett i nærheten av TV-en hvis du bruker disse.

The C64 Mini kobles altså til TV-en via HDMI, som overfører både lyd og bilde i 720p. Dette høres kanskje litt lite ut på den nye 4K-skjermen din, men nå skal vi tenke på at Commodore 64-spill ikke byr på noe mer enn 320 x 200 punkter og 16 farger.

Den medfølgende joysticken ikke overraskende kalt «The C64 Joystick» er en ganske spesiell sak. Som nevnt minner den om den klassiske Prof Competition, men den har noen ekstra knapper. Et par av ekstraknappene brukes til vanlig som snarveier til slikt som mellomromstasten – kjekt dersom du ikke har et tastatur koblet til.

En annen knapp gir deg tilgang på en liten ekstrameny som gir deg fire «lagringsplasser» for hvert enkelt spill. Der kan du fritt lagre spillet helt når du måtte ønske, selv om dette originalt ikke lot seg gjøre.

Ekstramenyen kan også trylle fram et virtuelt tastatur som kan benyttes dersom du ikke har noen andre muligheter.

Alt som er med i pakken: konsoll, joystick, HDMI-kabel og USB-kabel for strøm.
Vegar Jansen, Tek.no

Selve kvaliteten på joysticken er ikke den aller beste. Spesielt savner vi de tydelige mikrobryterne som finnes på den originale Prof Competition. Ikke bare gir disse en auditiv tilbakemelding på stikkebevegelsene, men har også en analog haptisk funksjon.

Det er vanskelig å få den samme godfølelsen med den som følger med i pakka, men den fungerer da greit nok. Ifølge produktets hjemmesider skal det være flere enheter på vei, men om det inkluderer en bedre joystick gjenstår å se.

Uansett finnes det alternativer. En hvilken som helst joystick eller kontroller med ledning og USB-kontakt vil i teorien kunne brukes, men det vil nok være variasjoner rundt hvilke knapper og spaker som gjør akkruat hva.

Her er det en fordel å undersøke litt. Kikker du litt rundt på nettet kan du finne tips til andre joysticker og kontrollere som fungerer med C64 Mini.

Enkelt å komme i gang

Ferdig koblet til.
Vegar Jansen, Tek.no

Når du starter opp The C64 Mini må du først velge språk, deretter kommer du inn i et grafisk brukergrensesnitt som lar deg bla i listen over de 64 inkluderte spillene. Her får du også litt informasjon om hvert enkelt spill.

I tillegg kan du velge å kjøre i gang BASIC for den virkelig autentiske C64-opplevelsen.

Den originale Commodore 64 starter nemlig rett i Commodore BASIC 2.0, og dette fungerer som operativsystem, brukergrensesnitt og programmeringsspråk. BASIC står for Beginner's All-purpose Symbolic Instruction Code og er et enkelt kodespråk fra 60-tallet.

I BASIC-modus er det faktisk mulig å lage og kjøre sine egne programmer på C64 Mini, men de fleste vil nok snarere bruke dette til å laste inn programvare som ikke er inkludert med konsollen. Mer om dette litt lenger ned i artikkelen.

Det aller første vi gjorde var å oppgradere datamaskinens fastvare (firmware) til nyeste versjon. Retro Games Ltd, som står bak The C64 Mini, flikker nemlig stadig på programvaren, som i skrivende stund er ute i versjon 1.0.8.

Oppgraderingen er enkel å gjennomføre. Alt vi trengte å gjøre var å besøke konsollens hjemmesider og laste ned en liten fil som vi puttet på en USB-minnepinne. Med denne USB-pinnen i konsollen var det deretter bare å velge å oppgradere fra en liten meny. Alt helt automatisk og uten krav til at vi måtte skrive noe som helst.

Det er en stor fordel at konsollen kan oppgraderes. Dette gjør det mulig for produsenten eller andre å fikse problemer og/eller legge til ny funksjonalitet.

Ved siden av å kunne velge språk, er det også mulig å velge hvordan bildet skal fremstilles på displayet. Det vanlige kalles «pixel perfect» og gir deg et bilde som – når det passer seg – er nærmere det som er vanlig for dagens TV-er.

Men på 80-tallet var det 4:3-formatet som var greia, og da naturligvis på TV-er med billedrørteknologi (CRT). Så du kan faktisk velge dette også – 4:3 med simulerte CRT-striper er en mulighet for deg som vil vise ungene hva gamere koste seg med i gamle dager.

Kjør (nesten) hva du vil

Vi kunne sagt litt om de 64 medfølgende spillene, men vi tør vedde på at alle som har hatt en viss fartstid med Commodore 64 gjerne ville sett flere av klassikerne i lista.

Vi synes det er fint å se at idretten er godt representert med fire forskjellige "Games"-titler, men å se at det er puttet inn et judo-spill i stedet for noe med karate er et tydelig tegn på at lista er langt unna optimal.

Laste inn andre spill? Da måtte vi fram med USB-huben.
Vegar Jansen, Tek.no

Spillene laster kjapt, og de vi har vært innom fungerer som de skal. Men her er det altså en del å savne når det gjelder kvaliteten på utvalget. Nå er det uheldigvis ikke mulig å legge til sine egne favorittspill i den lista, men det er åpnet for å laste inn andre spill eller programvare fra en USB-disk eller -minnepinne.

Det er selvfølgelig synd at det ikke er mulig å bruke intern lagringskapasitet til å lagre sine egne spill. Samtidig er det helt i ånden til den originale Commodore 64, med tanke på at det er en datamaskin uten noen former for intern lagringsplass – alt må lastes inn fra ROM, kassett eller diskett.

Det er også dette som emuleres når vi skal ha inn et eksternt spill eller program. Vi må inn i BASIC, skrive de riktige kommandoene og vente tålmodig på at ting skal laste inn og kjøre.

Uheldigvis er det en et par kjedelige begrensninger med dette også. Når du først har funnet tittelen du vil kjøre, må den naturlig nok legges inn på en USB-pinne. Der må den ligge i rotkatalogen og ha et helt spesielt navn. Så dersom du legger inn flere programmer på samme minnepinne, vil kun ett av dem være tilgjengelig.

Din gode venn BASIC.

Ønsker du å kjøre noe annet, må du ta ut USB-pinnen, putte den i datamaskinen og endre på hvilken fil som har det spesielle navnet. Ikke bare er dette tungvint, det hindrer også kjøring av titler som originalt sett gikk over flere disker eller kassettsider.

Foruten dette fungerer systemet greit, og med tanke på at én C64-diskett ikke rommer mer enn 170 kilobyte, er det potensielt plass til tusenvis av spill eller programmer selv på en relativt beskjeden minnepinne.

Da er det godt å vite at gjengen bak The C64 Mini jobber med å lage løsninger som skal bøte på begge begrensningene. Så en eller annen gang i forhåpentligvis nær fremtid skal det bli mulig å både velge blant flere titler på samme USB-pinne, og spille spill som går over flere disker.

Men enn så lenge er dette kun lovnader fra utviklerne. Om de kan levere på det gjenstår å se.

Likevel er det én måte å lagre noen få eksterne titler til internminnet på. I likhet med de medfølgende spillene har nemlig også BASIC-modusen fire plasser til lagring, og den lagrer da dette som en «øyeblikksbilde» av akkurat det som kjører. Det betyr at du i praksis har fire plasser som kan brukes til dine absolutte favoritter.

To USB-porter er ikke nok

The C64 Mini har kun to USB-porter. Dette matcher designen på Commodore 64, men holder ikke i praksis.
Vegar Jansen, Tek.no

The C64 Mini har kun to USB-porter. Det er ikke unormalt for små ettkortsdatamaskiner, og passer bra med designen på den originale Commodore 64 med sine to kontrollerporter.

I tillegg er det slik at miniversjonen selv får sin strøm gjennom USB, så det er ikke så mye å gå på når USB-portene også skal forsyne slikt som joysticker og tastaturer med strøm.

Likevel må vi si at to USB-porter ikke er nok. Dersom vi for eksempel skal kjøre et spill som ikke ligger i internminnet, og da i tillegg med to spillere og to joysticker, trenger vi faktisk fire USB-porter. En til hver joystick, en til USB-pinnen med spillet og en til USB-tastaturet vi skal skrive inn kommandoene med.

Altså må vi bruke en USB-hub og krysse fingrene for at alt vi kobler til ikke trekker for mye strøm. Sånn sett er det aller beste å ha en USB-hub med sin egen strømforsyning som avlaster datamaskinen, men det kan fungere med en vanlig USB-hub også. Her er det bare å prøve og se hva som fungerer.

Konklusjon

The C64 Mini er en liten og søt retrokonsoll som vil kunne varme hjertet til både nye og gamle fans av den smått legendariske hjemmedatamaskinen Commodore 64. At den har HDMI og USB-porter gjør den langt mer anvendelig med nyere utstyr enn originalen. Gjennom et enkelt brukergrensesnitt kan de 64 medfølgende spillene kjapt startes uten at brukeren må lære seg en eneste BASIC-kommando.

Digitale videoutganger er det dårlig med på Commodore 64.
Vegar Jansen, Tek.no

Fire interne lagringsplasser per tittel betyr dessuten at du ikke nødvendigvis må sitte i mange timer i strekk for å gjøre ferdig et spill.

I tillegg har konsollen heldigvis en BASIC-modus også. Der kan vi leke oss med programmering eller laste inn og kjøre programmer som ikke følger med originalt.

Men fremdeles er det en del negativt å peke på hos The C64 Mini. To USB-porter er ikke nok, i hvert fall ikke når tastaturet på den lille konsollen kun er panserpynt.

Den medfølgende «The C64 Joystick» kan heller ikke måle seg helt med den klassiske Prof Competition.

Av medfølgende spill og inkludert funksjonalitet er det også enkelt å finne mangler. Her er det mange spill vi gjerne hadde byttet ut med mer saftige saker. Og selv om vi altså kan laste inn våre egne programmer, er det en ganske knotete prosess. Med mindre vi da regner med tiden i BASIC som en del av sjarmen.

Liten konsoll, stor TV.
Niklas Plikk, Tek.no

Uansett er det altså rom for forbedringer.

Når det gjelder det rent fysiske vil det nok ikke skje noe særlig med Mini-versjonen, men The C64 skal faktisk også komme ut i en fullstørrelseutgave i løpet av året. Da kan vi håpe både på et fullt fungerende tastatur og flere USB-porter.

Det er dog mulig at vi kan se en bedre joystick etter hvert. Om ikke fra selve produsenten, vil det uansett alltids være tredjeparts løsninger å få tak i.

Når det gjelder funksjonaliteten til programvaren er altså konsollen oppgraderbar, og Retro Games Ltd lover gjennom sine hjemmesider de to tingene vi savner mest. Det vil si at vi både skal kunne velge mellom flere titler på en USB-pinne og kjøre spill som originalt gikk over flere «sider».

Sånn sett føles The C64 Mini litt som et halvferdig produkt akkurat nå, mens den altså ser ut til å kunne bli enda bedre en gang i fremtiden. Vi håper inderlig det skjer, slik at vi kan revurdere karakteren vår.

Koch The C64 Mini
Helt greit

Koch The C64 Mini

Helt greit
sitatKul og kapabel, men har noen klare begrensninger og joysticken er ikke mer enn halvgod.

Fordeler

  • +
    Liten og søt nostalgitripp
  • +
    Kan kjøre andre C64-spill og programmer
  • +
    Fire lagringplasser per inkluderte spill
  • +
    Kan i teorien bruke andre USB-joysticker og -kontrollere
  • +
    Kan oppgraderes med ny programvare og funksjonalitet

Ting å tenke på

  • Tastaturet er kun til pynt
  • Har kun to USB-porter
  • Enn så lenge ingen kjøring av ekstraspill over flere disker
  • Enn så lenge kun ett ekstraspill om gangen fra USB-disk
  • 64 inkluderte spill er ikke 64 gode spill.
  • Joysticken kunne vært bedre
annonse
Schibsted er ansvarlig for dine data på denne siden.Les mer her