På tide å prøve ut en ny nettleser? Vi har testet ut helt  nye Firefox

Nettsurfing har blitt raskere og et nytt design skjuler geniale funksjoner.

Anders Brattensborg Smedsrud

Publisert 3. februar 2018

På slutten av fjoråret fikk nettleseren Firefox endelig sin etterlengtede «Quantum-oppdatering». I løpet av de 12 månedene det tok å utvikle det som regnes som neste generasjon Firefox endret utviklerne i Mozilla på 75 000 filer og 6,9 millioner linjer kode, samtidig som de skrev 4,9 millioner helt nye kodelinjer.

Nesten 1500 ulike «bugs» som lå i veien for økt hastighet eller truet stabiliteten ble dessuten luket bort.

En formidabel jobb altså, men hva betyr dette for deg som bruker nettlesere, og da særlig Firefox, til surfing hver eneste dag?

Vel, ifølge Mozilla kan du ikke bare vente deg mye raskere innlasting av nettsider enn tidligere, men også brukergrensesnittet og flyten i nettleseren skal være forbedret.

Vi har testet versjon 58 av Firefox, som altså er versjonen etter Firefox Quantum, mot den siste versjonen fra forrige Firefox-generasjon, altså versjon 56. I tillegg har vi sjekket om de konkurrerende nettlesere har noe å stille opp med mot nykommeren. For ytelsestestene våre inviterer vi derfor siste versjon av Chrome, Opera, Vivaldi og Edge med til gulvet.

I nettlesertestene våre gikk de seks nettleserne gjennom fem ulike målinger. «HTML5Test» analyserer hvor god støtte hver nettleser har for å strukturere og vise forskjellig innhold på nettstedene du besøker, mens de øvrige målingene sjekker hvor raskt dette lar seg gjøre ved å på ulike sett måle JavaScript-ytelsen deres. Jo mer effektivt JavaScript behandles av en nettleser, jo raskere vil den som regel oppleves av deg. Det skyldes at de fleste moderne nettsider i stor grad er basert på nettopp JavaScript-teknologien.

For alle nettleserne spriker prestasjonen veldig mellom de ulike hastighetstestene, og det er vanskelig å peke på noen klar vinner.

Vi ser imidlertid tydelig at nye Firefox nyter godt av alle de millionene med nye og endrede kodelinjer. JavaScript-målingene våre viser nemlig en hastighetsøkning på 13,5 prosent i snitt over den gamle Firefox-versjonen.

I alle fall om vi ser bort fra de nesten identiske Octane-målingen. Octane-testen vedlikeholdes imidlertid ikke lenger, og byr dermed ikke på støtte for de nyeste teknologiene dagens nettlesere er laget for å dra nytte av.

Når det kommer til hvor mange etablerte eller eksperimentelle HTML5-funksjoner nye Firefox støtter kan den vise til en liten forbedring fra gamle Firefox, men den når ikke opp til trioen Chrome, Opera og Vivaldi som alle bruker den samme såkalte Chromium-motoren utviklet av Google. Her vil uansett ikke den vanlige nettbruker merke noen som helst forskjell da alle basisfunksjonene i HTML5-standarden er implementert.

Gjennom det nye brukergrensesnittet, som har fått navnet Photon Design, får Firefox blant annet støtte mulighet for tilpasning av brukergrensesnittet og et renere utseende hvor unødvendige eller lite brukte elementer enten er visket ut eller samlet sammen. En ny bibliotek-knapp ved siden av adressefeltet samler for eksempel alle bokmerker, sidehistorikk, nedlastinger og synkroniserte faner fra andre enheter på én og samme plass.

Ellers justerer Photon Design-grensesnittet seg automatisk for deg dersom du navigerer rundt i nettleseren med fingrene dine på en berøringsskjerm. Da blir elementer som knapper og adressefelt nemlig litt større så de blir lettere å treffe. Nettleseren lykkes også oftere i å holde bildeflyten ved bevegelse og navigasjon over 60 FPS, noe du vil oppdage gir en opplevelse av mye jevnere rulling nedover nettsider, for å nevne noe. Grensesnittet ser også bedre ut på virkelig høyoppløste skjermer enn tidligere takket være bedre DPI-skalering, forteller Mozilla selv.

Du møtes av langt flere animasjoner enn tidligere, noe som gir en bedre flyt og hjelper det å forstå ikke bare at noe er i ferd med å skje, men også hva som skjer når du utfører handlinger. Et eksempel er den animerte pila og den «rastløse» prikken i menylinjen som spinner eller driver frem og tilbake mens du venter på at en ny nettside skal laste. Videre treffer du på animasjoner både når du laster ned filer, bokmerker adresser og lignende.

Hastighetsøkningen på omtrent 13,5 prosent vi målte i våre tester ble gjort ved bare to «versjoner» mellomrom, og Mozilla hevder faktisk selv at de har doblet hastigheten til Firefox fra versjon 52 til dagens versjon 58. Det er nok i beste fall, men uansett er det også verdt å nevne at den nye nettleseren har fått på plass skikkelig støtte for ikke bare flerkjernede prosessorer, men «mangekjernede» prosessorer i sin nye CSS-renderer kalt Stylo. En seks- eller åttekjernet prosessor kunne altså hjulpet ytelsen til dagens Firefox-versjon enda noen hakk, men den forbedrede parallellprosesseringen over flere prosessorkjerner står nok uansett for noe av ytelsesøkningen vi ser også i vår test på en firekjernet prosessor.

Lenge kjørte Firefox som én prosess, slik at ett enkelt ustabilt nettsted kunne velte hele nettleseren med alle åpne faner fullstendig. Så, for vel et års tid siden fikk Firefox muligheten til å kjøre brukergrensesnittet og nettsidene som to ulike prosessor. Dermed kunne ikke lenger et ustabilt nettsted krasje hele nettleseren. Nå tar Firefox steget videre og fra versjon 57 har den kjørt med fem prosesser som standard. En prosess er fortsatt forbeholdt selve brukergrensesnittet, mens nettsidene du besøker fordeles på inntil fire egne såkalte «innholdsprosesser» etter behov. Du kan selv overstyre dette valget og bestemme at Firefox skal bruke inntil syv innholdsprosesser, men da vil også nettleseren bruke mer minne.

En liten del av hemmeligheten bak den høyere ytelsen du vil oppleve er også en mer utspekulert innlastingsteknikk. Hver gang en ny nettside lastes analyseres kildekoden, noe som ikke er noe nytt i seg selv, men nå ikke bare behandles koden før all data er mottatt av Firefox, men behandlingen av data som tydelig er på siden for å spore og analysere vanene til deg som bruker forsinkes med vilje og prioriteres helt til slutt. I beste fall betyr dette at tjenester som Google Analytics og ulike skript som sjekker hvilke nettsted du kommer fra eller hvilke søkeord du har brukt før du kom til nettstedet, ikke forsinker lastingen av det innholdet du er kommet for.

Når det kommer til strømsparing lover Mozilla at de har tenkt på saken, og derfor prioriteres den aktive fanen høyere enn de hundre som ligger i bakgrunnen.

Genialt utklippsverktøy

Hvor ofte har du ikke hatt behov for å ta et skjermbilde for å dokumentere eller minne deg på noe? Vi kjenner jo godt til Windows-tast + «PrintScreen-tasten», men i nye Firefox slipper du å ta en dump av hele skjermen din. Tre prikker i adresselinjen skjuler nemlig en hendig ny funksjon som lar deg lagre deler av en nettside eller hele nettsiden om du ønsker det. Verktøyet er også såpass intelligent at det kan gjette hvilken seksjon av siden du vil spare når du fører musepekeren rundt på den. Bildet du ender opp med kan du beskjære eller utheve med en gang, du kan kopiere det rett til utklippstavlen eller lagre det gratis på et eget nettområde for enkel deling med andre.

Neste generasjon favoritter

Pocket, som ble kjøpt opp av Mozilla i fjor, har vært integrert i nettleseren en tid allerede, men nå i enda større grad. Dette er en tjeneste som gir deg muligheten til å lagre artikler til senere bruk og som gir anbefalinger om lignende innhold som du har lest på nettet. Innholdet du lager i lommen din blir tilgjengelig på tvers av alle nettlesere hvor du er logget inn, både på mobile og mer stasjonære enheter, og kan leses selv om du ikke har nettilgang. På mange måter er Pocket neste generasjon favoritt-bokmerker.

VR-klar

Andre goder du som oppdatert Firefox-bruker kan se frem til er å få VR-opplevelser direkte i nettleseren. Mozilla har nemlig bakt inn støtte for WebVR-standarden, som sørger for at du kan plugge inn VR-hodesett som Oculus Rift, HTC Vive, Cardboard og Daydream fra Google, eller PS VR-hodesett og se film eller spille i VR helt uten å måtte installere ekstra nettlesertillegg.

Sitter du på en gammel versjon av Firefox ser vi få grunner til at du ikke bør oppgradere. Verken hastighetsmessig eller basert på inntrykket vi har av nettleserens brukergrensesnitt og funksjoner. Om du som veldig mange andre bruker Chrome i dag er det ikke slik at nye Firefox vil by på noen hastighetsrevolusjon, men kanskje frister det likevel å prøve Pocket-bokmerkene, det nye grensesnittet eller utklippsverktøyet? For en ting er i alle fall sikkert: det har aldri vært et bedre tidspunkt å prøve Firefox.

Det eneste som kan sette en stopper for at enkelte vil oppgradere er at støtten for nettlesertillegg ikke er like god i den nye som den gamle versjonen ennå.

Etter versjon 57 av Firefox sluttet nemlig nettleseren å støtte alle tradisjonelle Firefox-utvidelser som er skrevet i XUL – språket nettleserutvidelsene til Firefox primært har vært basert på siden de dukket opp for over ti år siden.

De mest brukte og populære nettleserutvidelsene laget som WebExtentions, bør likefullt være på plass, men de hakket særere tilleggene har du altså ingen garanti for at skal fungere knirkefritt sammen med en nettleser hvor utvikleren atpåtil nylig har endret på 75 000 filer.

Du kan sjekke om du har utvidelser som ikke støttes ved å gå til hovedmenyen og «Utvidelser». Ser du en puslebit med et utropstegn på her må du enten finne et alternativ til utvidelsen eller håpe at den skrives om av utvikleren.

Dersom du ikke ønsker å bli automatisk oppgradert til siste versjon av Firefox, være seg fordi du ikke liker brukergrensesnittet eller er avhengig av nettlesertillegg som ikke støttes, vil Mozilla levere sikkerhetsoppdateringer til sin såkalte ESR-versjon av Firefox 52 helt frem til 26. juni i år. ERS-versjonen, som i hovedsak er ment for bedrifter og store institusjoner, kan lastes ned her.

Innen utgangen av juni får vi håpe flere nettleserutvidelser er skrevet om fra XUL til det langt sikrere (men også mer begrensende) WebExtention-formatet som både Chrome og Edge også benytter seg av for sine utvidelser.

Det har gått like over to måneder siden den nye generasjonen Firefox ble sluppet i november. I løpet av den tiden viser statistikk fra NetMarketShare at de globale markedsandelene til nettleseren faktisk har sunket fra 11,7 prosent i oktober til 11 prosent i desember. Mens mange faste Firefox-brukere oppgraderer, virker det dermed ikke som alt «Quantum»-oppstyret har ført mange flere nye brukere inn i Firefox-sfæren ennå. Selv om det er tidlig å konkludere om suksessen til nettleseren er det også klart at konkurrentene – og da særlig Googles Chrome – blir en hard nøtt å knekke. Chrome har ligget stabilt på omtrent 60 prosent markedsandel de siste 12 månedene, mens Firefox på sitt meste hadde omtrent 15 prosent av markedet.

Merket du forskjell fra gamle til nye Firefox, og er endringen nok til å holde på deg som bruker? Syng ut med meningen din i kommentarfeltet under!

Vil fjerne plagsomme annonser:
I februar får Chrome innebygget «ad block »

Les også

Firefox har fått sin største overhaling noensinne

Enorme forskjeller på strømmetjenestenes bildekvalitet - vi har sjekket

Slik var det å bruke Chrome OS for første gang

Fire ting å tenke på ved bruktmobilkjøp